Svensk prissystem gir strømsparing

— Hadde vi hatt svensk nettleie i Norge, ville elektrisitetsforbruket vårt vært vesentlig mindre og vi ville kunne spart inn flere kontroversielle kraftutbygginger, sier energirådgiver Erik Sauar i Bellona. — Det svenske prissystemet for strøm gjør det mye mer lønnsomt å bytte ut panelovnene med alternative varmekilder.


Faste høye priser

Nettleie er den prisen vi forbrukere betaler for å få fraktet strøm fra kraftverket og hjem til hver enkelt av oss. I Norge betaler alle husstander i samme geografiske område den samme nettleien, nesten uansett hvor stort energiforbruk vi har og nesten uansett om vi har et jevnt eller variabelt strømforbruk.


— Vi vet at forskjellene fra kommune til kommune er store her i landet, men landsgjennomsnittet er på omlag 1300 kroner i fast nettleie per år, pluss sytten øre for hver kilowattime vi bruker. I Sverige varierer nettleien derimot med størrelsen på hovedsikringen i husstanden. Det betyr i praksis at leiligheter med små hovedsikringer bare betaler 600 kroner i årlig nettleie, hus uten elektrisk oppvarming og med små hovedsikring betaler omlag 1200 kroner i gjennomsnitt, mens hus med stor hovedsikring betaler 2200 kroner i årlig fastavgift. I praksis betyr det at en enebolig får en årlig strømregning som er 1000 kroner lavere bare i nettleie ved å gå over til alternativ oppvarming som for eksempel varmepumpe, ved, fjernvarme, jordvarme. I tillegg kommer selvfølgelig redusert regning for faktisk strømforbruk og nettleien på kilowattime-basis, sier Erik Sauar.


– Godt enøktiltak

Energiforeningens fellesorganisasjon (Enfo) har hevdet at nettleien ikke er viktig for å oppmuntre til energisparing. Bellonas Erik

Sauar mener imidlertid at å bruke et tariffsystem som likner det svenske vil være et effektivt tiltak. — Effekten av å gå over til svenske og mer kostnadsriktige tariffer for strømnettet, vil ha vesentlig større effekt enn den nylig vedtatte økningen i el-avgiften, sier Erik Sauar. — For et vanlig hus med 25.000 kilowattimer strømforbruk, hvorav halvparten går til oppvarming, ville el-avgiften måtte økes med nesten ti øre for hver kilowattime for å oppmuntre like mye til bytte av energikilde. Det er ikke tilfeldig at svenskene har over 300 000 varmepumper mens Norge bare har omlag 20 000.