Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr – fast track eller sneglefil?
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
Nyheter
Publiseringsdato: 3. januar, 2000
Skrevet av: Jorunn Gran
Nyheter
— Hadde vi hatt svensk nettleie i Norge, ville elektrisitetsforbruket vårt vært vesentlig mindre og vi ville kunne spart inn flere kontroversielle kraftutbygginger, sier energirådgiver Erik Sauar i Bellona. — Det svenske prissystemet for strøm gjør det mye mer lønnsomt å bytte ut panelovnene med alternative varmekilder.
Faste høye priser
Nettleie er den prisen vi forbrukere betaler for å få fraktet strøm fra kraftverket og hjem til hver enkelt av oss. I Norge betaler alle husstander i samme geografiske område den samme nettleien, nesten uansett hvor stort energiforbruk vi har og nesten uansett om vi har et jevnt eller variabelt strømforbruk.
— Vi vet at forskjellene fra kommune til kommune er store her i landet, men landsgjennomsnittet er på omlag 1300 kroner i fast nettleie per år, pluss sytten øre for hver kilowattime vi bruker. I Sverige varierer nettleien derimot med størrelsen på hovedsikringen i husstanden. Det betyr i praksis at leiligheter med små hovedsikringer bare betaler 600 kroner i årlig nettleie, hus uten elektrisk oppvarming og med små hovedsikring betaler omlag 1200 kroner i gjennomsnitt, mens hus med stor hovedsikring betaler 2200 kroner i årlig fastavgift. I praksis betyr det at en enebolig får en årlig strømregning som er 1000 kroner lavere bare i nettleie ved å gå over til alternativ oppvarming som for eksempel varmepumpe, ved, fjernvarme, jordvarme. I tillegg kommer selvfølgelig redusert regning for faktisk strømforbruk og nettleien på kilowattime-basis, sier Erik Sauar.
– Godt enøktiltak
Energiforeningens fellesorganisasjon (Enfo) har hevdet at nettleien ikke er viktig for å oppmuntre til energisparing. Bellonas Erik
Sauar mener imidlertid at å bruke et tariffsystem som likner det svenske vil være et effektivt tiltak. — Effekten av å gå over til svenske og mer kostnadsriktige tariffer for strømnettet, vil ha vesentlig større effekt enn den nylig vedtatte økningen i el-avgiften, sier Erik Sauar. — For et vanlig hus med 25.000 kilowattimer strømforbruk, hvorav halvparten går til oppvarming, ville el-avgiften måtte økes med nesten ti øre for hver kilowattime for å oppmuntre like mye til bytte av energikilde. Det er ikke tilfeldig at svenskene har over 300 000 varmepumper mens Norge bare har omlag 20 000.
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff f...
– I realiteten har vi en kommende havbruksmelding som tar utgangspunkt i en lakse-NOU. Det er hverken fremtidsrettet eller ambisiøst nok når det komm...
Bellona leverte fredag 6. september sine innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om industri. Skal Norge nå klimamålene på en måte som...