Høringsuttalelse til konsekvensutredning for økt forbrenningskapasitet i Oslo

Oslo Kommune
Plan- og byggningsetaten
Trondheimsveien 5
0560 Oslo

24/10-2000

Høringsuttalelse i forbindelse med konsekvensutredning for økt forbrenningskapasitet i Oslo

Miljøstiftelsen Bellona stiller seg kritiske til konsekvensutredningen da alternativer uten forbrenning av våtorganisk avfall ikke er tilstrekkelig utredet og beste tilgjengelig teknologi for avgassrensing ikke vurdert. Resultatet av en utvidelse i tråd med anbefaling fra konsekvensutredningen vil gi uakseptable utslipp av miljøgifter og en lite økoeffektiv løsning for det våtorganiske avfallet.

Samtlige dimensjoneringsgrunnlag i konsekvensutredningen legger opp til at Oslo kommune skal forbrenne alt restavfall inklusive våtorganisk avfall. Alternative løsninger hvor biologiske behandling av våtorganisk avfall inngår, er ikke utredet på lik linje med alternativene hvor alt restavfall fra Oslo kommune forbrennes, men kun nevnt i noen få linjer under kapitelet Andre løsninger (3.4.3.3 Biologiske behandlingsmetoder). I motsetning til Oslo kommune legger Follo ReN opp til sortering av både spesialavfall og våtorganisk avfall. Planen beskrives i høringsutkast om avfallsplan 2001-2004 for Follo-regionen. Sortert restavfall fra Follo ReN skal enten forbrennes ved Klemetsrud, FREVAR eller ved Energos anlegg i Hurum. Interconsult har utredet samfunnsøkonomiske kostnader for alternative behandlingsmetoder for avfallet. Blant annet har de sammenlignet forbrenning ved FREVAR og ved Klemetsrud. Trekkes de indirekte kostnadene inn i et samfunnsøkonomisk regnestykke resulterer det i at Klemetsrudanlegget kommer meget dårlig ut. Årsaken ligger delvis i at energigjenvinningen er vesentlig høyere ved FREVAR (98% mot 74%) /1/. Ethvert tiltak for å øke energiutbyttet i avfallet burde derfor etterstrebes.

Oslo kommune har Norges høyeste befolkningstetthet og skulle ha de beste forutsetninger for lokal sortering og sentrale behandlingsløsninger. Dersom Oslo kommune mener at forbrenning av vann og verdifulle næringsstoffer (våtorganisk avfall) gir bedre samfunnsøkonomi, betyr dette at for eksempel Follo ReN i likhet med mange av landets renholdsverk har valgt en dårlig løsning ved å gå inn for utsortering av våtorganisk avfall. Miljøverndepartementets referansegruppe for "Økt utnyttelse av våtorganisk avfall" må dessuten være på villspor når de går inn for en bærekraftig utnyttelse av våtorganisk avfall med mål om at næringsstoffene og det organiske materialet utnyttes og tilbakeføres naturens kretsløp på en samfunnsøkonomisk og ressursmessig god måte. /2/

I konsekvensutredningen blir det påpekt at forbrenning med energigjenvinning er en mer ønsket behandlingsform enn deponering da energien fra avfallet utnyttes til fjernvarme og el-produksjon. I tillegg til energiargumentet argumenteres det for at energien som substitutt for fossilt brensel reduserer utslipp av klimagasser. I prinsippet støtter miljøstiftelsen Bellona en slik tilnærming. Men argumentene står mye sterker dersom forbrenningen kun omfatter forbrenning av restavfall hvor våtorganisk avfall er utsortert. Netto energiproduksjon ved anaerob råtning av den våtorganisk fraksjonen er høyere enn ved forbrenning av fraksjonen. På grunn av større energiproduksjon fra biogassproduksjon substitueres mer fossilt brensel ved biogassproduksjon enn ved forbrenning. Forbrenning av blandet restavfall kan derfor vanskelig i en by som Oslo sees på som den mest klima- og ressurseffektive sluttbehandlingsmetoden.

Bellona mener at et alternativ hvor våtorganisk avfall behandles separat, med biologiske metoder (kap 3.4.3.3 Biologiske behandlingsmetoder), må behandles tilsvarende de andre alternativene. I konsekvensutredningen er alternativet avfeid som en mindre ønsket behandlingsløsning. Energiutnyttelse, klimaforhold, tiltakets konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn kan umulig sies å være utredet for dette alternativet.

Konsekvensutredningen inneholder etter Bellonas syn vesentlige mangler i forhold til mulige virkninger av utslipp av miljøgifter som tungmetaller og dioksin. (enkelte dioksinforbindelser er blant annet sterkt kreftfremkallende i små doser). Utredningen fokuserer bare på konsentrasjoner på bakkenivå, og konkluderer med at nivåene er så lave at de verken har vesentlig betydning for menneskers innåndingsluft eller vil forurense menneskeføde som frukt, bær og grønnsaker, eller beite for husdyr til kjøtt- og melkeproduksjon. Fór, bær, grønnsaker, frukt og korn representerer primærproduksjonen og som kjent er det ikke i dette leddet av næringskjeden vi finner de høyeste konsentrasjonene av miljøgifter. Det er på toppen av næringskjeden hos rovdyr, enten de er akvatiske eller terrestriske, at miljøgiftene vanligvis når ett konsentrasjonsnivå som er skadelige. Utredningen har utelatt fokus på de regionale, nasjonale og globale konsekvensene av utslipp fra forbrenning, og etter Bellonas syn er dette den viktigste delen av en konsekvensutredning fordi miljøgifter som tungmetaller og dioksiner inngår i gruppen stoffer som kan fraktes over store avstander og som dermed regnes som langtransporterte luftforurensinger.

Per medio år 2000 forbrennes ca 1,35 millioner tonn avfall i Norge, både i industribedrifter og kommunale forbrenningsanlegg. Forbrenningen ved Klemetsrud og Brobekk utgjør i dag nærmere 20% av dette. Med maksimal utbygging og en kapasitet på 400 000 tonn øker andelen til over 25 %.

Bellona forventer at de oppgraderte forbrenningsanleggene, som vil stå for en så vesentlig del av den samlede nasjonale avfallsforbrenningen, benytter best tilgjengelige teknologi (BAT). Ved å sammenligne eksisterende utslipp ved FREVAR, som har den beste rensingen nasjonalt, med forventede utslipp fra Brobekk/Klemetsrud, ser man at Oslo kommune ikke har valgt BAT. Ved å sammenligne ekvivalente mengder forbrent avfall vises at Brobekk/Klemetsrud vil få ca 10 ganger (1000%) høyere utslipp av kvikksølv og dioksin. Med FREVARS teknologi vil Brobekk/Klemetsrud (ved 400 000 tonn i kapasitet) slippe ut ca 1,3 kg mot ca 13 kg kvikksølv og 0,012 gram mot 0,127 gram.

I konsekvensutredningen er kun en type teknologi lagt til grunn for utslippsberegningene. Bellona forventer best tilgjengelig renseteknologi legges til grunn ved utslippsberegninger for samtlige alternativer.

Bellona er positive til forbrenning med energigjenvinning forutsatt en fornuftig ressursutnytting av det våtorganisk avfallet, utsortering av spesialavfall, og at BAT ikke velges bort på grunn av kortsiktige økonomiske perspektiver.

Referanser:

/1/ FolloReN, Utkast til avfallsplan, Informasjonsavis nr. 2, 05.10.00

/2/ Miljøverndepartementet, Rapport fra referansegruppe, 1999 "Økt gjenvinning av våtorganisk avfall og slam".

____________________
Alvhild Hedstein

____________________
Tomas Bøhler Torsen