Høringsuttalelse ang. forskriftsendring for nettleie

 

NVE
Jon Sagen
Pb 5091 Majorstua
0301 OSLO

22/02-2001

Høringsuttalelse ang. forskriftsendring for nettleie

Sammendrag
 
Bellona ser positivt på den foreslåtte forskriftsendringen fordi vi mener den både vil stimulere til økt bruk av vannbåren varme i nye bygg, til økt ENØK og mindre bruk av elektrisitet til oppvarming i eksisterende bygg og til en raskere innføring av toveiskommunikasjon og timestariffer med tilhørende potensiale for ENØK og effektsparing. Vi mener også at den nye ordningen vil harmonere bedre med kostnadsstukturen i el-nettet ettersom det på denne måten ikke bare blir næringskunder som opplever en effektkostnad i nettet, men også hele husholdningssegmentet.

Bellona etterlyser imidlertid en endring av dagens “skadelige” incentivordning, gjennom inntektsrammereguleringen, mot bruk av tilknytningsgebyr for nye abonnenter. Dette er en økonomisk urasjonell ordning som bidrar sterkt til å svekke lønnsomheten for vannbåren varme i nye bygg, og den er således i direkte strid med både Stortinget og Regjeringens politikk.

Bellona etterlyser også adgang for 3.parts tilgang til installasjon og drift av toveiskommunikasjon ytterst i distribusjonsnettet. I dag er dette i praksis bare tillatt for borettslag, og vi ser tydelig at nye borettslag finner det lønnsomt å installere slike anlegg. Nettselskapene misbruker derfor sin monopolmakt ved å forholde seg avventende på dette området, og dette misbruket vil bare opphøre ved å etablere en slik 3.parts tilgang, alternativt påbud om installasjon.

De miljørelaterte konsekvensene av den foreslåtte forskriftsendringen forventes å bli:

+ Økt ENØK knyttet til oppvarming av hjem
+ Mindre behov for utbygging av effektkraftverk
+ Reduserte eller forsinkede behov for utvidelser i nettkapasitet
+ Økt bruk av ny fornybar energi (utenom elektrisitet) til oppvarming
– Økt bruk av olje til oppvarming.

Det siste negative punktet vil imidlertid bli sterkt motvirket av en innføring av et pliktig grønt sertifikatmarked i Norge og bør også kompenseres med en økning i mineraloljeavgiften. En utredning av et slikt pliktig grønt sertifikatmarked i Norge ble vedtatt av Stortinget i desember 2000 i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet.

1 Bakgrunn
NVE foreslår en endring i dagens forskrift som vil forplikte nettselskapene til å tilby energimålte kunder i distribusjonsnettet en tariff med et tidsdifferensiert energiledd. Tidsdifferensieringen skal som et minimum være todelt etter sesong for sommer og vinter, og det stilles krav til at vintertariffen settes vesentlig høyere enn sommertariffen. NVE har også satt som krav at forskjellen skal være større enn det som direkte kan relateres til forskjeller i marginale tapskostnader mellom sommer og vinter. Hvis nettselskapet velger å opprettholde en tariff med fast energiledd, legger NVE til grunn at fastleddet skal være likt for en sesongdifferensiert tariff som i tariffen med fastledd.

Bellona har sammen med andre berørte parter vært delaktig i diskusjonene rundt utformingen av det nye forslaget. Bellona var dessuten initiativtaker til at ca. 1000 husholdninger uten elektrisk oppvarming klaget på at de betalte for høy nettleie høsten 2000. På vegne av to kunder anket vi også nettselskapenes avslag videre til NVE i begynnelsen av 2001 og fikk delvis medhold i ankene.

Bellonas synspunkter har derfor vært tatt i betraktning gjennom hele saksgangen (dog bare med enkelte gjennomslag) og med grunnlag i de forventede miljøeffektene er organisasjonen svært positiv til forskriftsendringen. Vi kommer i denne høringsuttalelsen derfor ikke til å gjengi alle våre tidligere argumenter. Derimot vil vi gjerne få kommentere:

– Hva som kan være kontroversielt
– Noen enkeltpunkter i forslaget
– Forventede miljøkonsekvenser

2. Mulige kontroversielle punkter
2.1 Liten effektkostnad
 
Problembeskrivelse: Nettselskap i fraflyttingsområder kan hevde at de ikke har noen særlig effektkostnad og at sesongvariabel nettleie derfor kun vil føre til ekstra arbeid og mindre bruk enn ønskelig av eksisterende infrastruktur (strømnett).
 
I fraflyttingsområder med synkende strømforbruk vil dette argumentet kunne anføres av enkelte nettselskap. NVEs krav til prisvariasjon mellom sommer- og vintertariff er imidlertid ikke så veldig strengt. Som minimum innebærer det at forskjellen skal bestå av:

 

  • Forskjellen i marginale tap
  • Et bidrag som kan sies å skulle dekke :
    • effektkostnader (kapital+drift) mot stamnettet
    • effektkostnader (kapital) i distribusjonsnettet

Dersom det siste momentet er lite viktig i et bestemt distribusjonsnett, er imidlertid de to øverste momentene fortsatt reelle slik at NVEs krav bør kunne tilfredsstilles uten at det lokale nettselskap tvinges til å gjøre noe som er samfunnsøkonomisk ulønnsomt.

Argumentet om manglende effektkostnad vil for øvrig ikke være særlig relevant dersom nettselskapet samtidig bruker effekttariffer mot næringskunder.

2.2 Skjevheter i markedet
 
Problembeskrivelse: Representanter for kraftprodusentene har ved flere anledninger hevdet at sesongvariable tariffer skaper skjevheter i kraftmarkedet.
 
Kommentar: Det er riktig at sesongvariable tariffer vil påvirke markedet. Effekten vil imidlertid være at dagens indirekte subsidiering av et høyt vinterforbruk fjernes slik at markedet totalt sett blir mer effektivt. Sverige har hatt slike sesongvariable tariffer i svært lang tid og gjennom absolutt hele den tiden Sverige har vært del av det nordiske kraftmarkedet. Sesongvariable tariffer er m.a.o. en del av dagens nordiske kraftmarked og den foreslåtte endringen vil kun utvide det geografiske omfanget – og bidra til mer like vilkår landene i mellom.

2.3 Økt oljefyring som bieffekt
 
De forventede miljøkonsekvensene av forskriftsendringen vil bli gjennomgått i kapittel 4. Med unntak av faren for økt oljefyring er konsekvensene anslått å være svært positive. To faktorer bidrar imidlertid til at Bellona mener denne faren ikke bør overdrives:

 

  • Det er relativt enkelt og rimelig å bytte ut oljebasert oppvarming med bioenergi. Dette skiftet kan man f.eks. se svært tydelig at har foregått i Sverige. Overgangen fra el til bioenergi derimot er betydelig vanskeligere.
  •  

  • Stortinget vedtok i desember 2000 at Regjeringen skal utrede innføring av et pliktig grønt sertifikatmarked i Norge. Det vil innebære at alle som selger elektrisitet må bevise at en lovbestemt andel (3-10%) kommer fra fornybar energi. Et slikt bevis kalles et sertifikat, og det er svært sannsynlig at bruk av fornybar energi til oppvarming vil kvalifisere for utstedelse av slike sertifikater. Slike pliktig grønne sertifikatmarkeder er allerede innført eller vedtatt innført i 7 EU-land og er et svært effektivt virkemiddel i et fritt marked. Ved innføring i Norge vil oljefyring tape det meste av sin konkurranse-evne i forhold til bioenergi, fjernvarme og varmepumper.

2.4 Bevisst manipulasjon av avlesning

Problembeskrivelse: Et problem ved all sesongvariasjon i kraft- og nettleiepriser er muligheten for bevisst manipulasjon av selvavlesingen.

Kommentar: Denne muligheten er der i dag når det gjelder kraftpriser, og vil nå også bli gjeldende for nettleien. Det er m.a.o. ikke et nytt problem som dukker opp, men lønnsomheten ved feilavlesning vil øke. På den andre side vil nå det selskapet som er ansvarlig for avlesing av målerne (nettselskapet) selv få en økonomisk egeninteresse i å passe på at juks ikke forekommer. For kraftselgerne er dette en åpenbar fordel.

Enkle kontrollrutiner, stikkprøver og eventuelt politianmeldelse bør kunne løse dette problemet på samme måte som revisorer kontrollerer regnskap, ligningsmyndighetene kontrollerer selvangivelser og politiet kontrollerer bilenes hastighet på veiene.

3. Noen enkeltpunkter
3.1 Tilknytningsgebyr – anleggsbidrag

Slik inntektsrammereguleringen er utformet i dag er det sterke incentiver for nettselskapene til å IKKE bruke tilknytningsgebyr på sikringsbasis, men heller benytte anleggsbidrag. For forbrukere som ønsker å legge inn alternative oppvarming betyr dette at de i dag går glipp av en besparelse på i størrelsesorden NOK 7 – 20 000 i forhold til installasjon av elektrisk oppvarming. Dagens ordning er altså i sterk og klar strid med Stortingets og Regjeringens politikk om økt bruk av vannbåren varme. Dersom NVE og OED har planer om

3.2 Timesmåling

Norsk regulering er preget av at vedtak gjøres ca. 2 måneder før de skal implementeres. Dette medfører svært uforutsigbare rammevilkår for aktørene i markedet. En slik uforutsigbarhet har en reell samfunnsøkonomisk kostnad i form av: – enkelte aktører trekker seg pga risikoen forbundet med reguleringen, investeringer utsettes av samme årsak og langsiktig planlegging blir vanskeligere.

Bellona er enig i at det kan være for tidlig å pålegge alle nettselskapene å innføre generell timesmåling. Imidlertid er det ikke for tidlig å pålegge alle nettselskap å tilby en timestariff til nye husholdningskunder som måtte ønske det f.o.m. 1.1. 2003. Tariffen bør ikke ha høyere fastledd enn den vanlige tariffen. Et slikt pålegge kunne eventuelt begrenses til nettselskap med et økende antall kunder.

4. Miljøkonsekvenser
De miljørelaterte konsekvensene av den foreslåtte forskriftsendringen forventes å bli:

4.1 Økt ENØK knyttet til oppvarming av hjem

Når prisen på elektrisitet i vintersesongen går opp, vil flere ENØK-tiltak bli lønnsomme og de som allerede er lønnsomme vil bli mer attraktive. Forskriftsendringen vil derfor over tid øke bruken av energieffektive løsninger forbundet med oppvarming, varmegjenvinning og isolasjon av bygninger. Forskriftsendringen vil dermed bidra til et redusert energiforbruk sammenlignet med en utvikling basert på gjeldende forskrift. På den andre siden vil den reduserte sommerprisen neppe få store konsekvenser for energibruken på sommeren ettersom priselastisiteten for bruk av elektrisitet til oppvarming antas å være høyere enn til de fleste andre formål. Strømforbruket i typiske helårsapplikasjoner er normalt så lavt at det antakelig er mye lettere å redusere forbruket ved bruk av tekniske standardkrav enn ved å bruke prismekanismen. Et mulig unntak kan være elektrisk oppvarming av svømmebasseng.

4.2 Mindre behov for utbygging av kraftverk og nettkapasitet

De økte vinterprisene vil, som nevnt over, medføre økt ENØK og stimulans til bruk av andre energibærere til oppvarmingsformål. Begge disse virkningene av forskriftsendringen vil bidra til både (I) reduserte behov for effektreserver i kraftmarkedet, (II) reduserte eller utsatte behov for utbygging av økt kapasitet i strømnettet og (III) reduserte eller utsatte behov for ny kraftproduksjon.

Det forventes dessuten at forskriftsendringen vil bidra til å fremskynde innføringen av toveiskommunikasjon ettersom nettselskapene i praksis får valget mellom å oppfylle forskriften enten ved innføring av sommer-/vinter tariff eller ved innføring av timestariff. Innføring av toveiskommunikasjon vil medføre at nettselskapene får anledning til å koble ut effekt hos sluttbrukerne under ekstreme topplastperioder. Dermed blir også på denne måten behovet for (I) effektreserver i kraftmarkedet og (II) behovet for kapasitet i overføringsnettet noe dempet.

4.3 Økt bruk av alternativ energi (utenom elektrisitet) til oppvarming

Norge har svært store energiressurser med lavt miljøskadepotensiale tilgjengelig for oppvarmingsformål, deriblant bioenergi, spillvarme fra prosessindustrien (Tønsberg, Grenland, Sarpsborg/Halden, Odda), geotermisk energi, solvarme og varmepumpebasert oppvarming. Alle disse energikildene, med mulig unntak for solvarme, vil bli mer konkurransedyktige i en situasjon der alternativet, bruk av elektrisitet på vinterstid, blir dyrere.

Når det gjelder aktive solvarmesystemer med varmelager, blir lønnsomheten i disse svært mye bedre dersom det tas timestariffer både på kraft og nettleie. Dette skyldes dels at solvarmesystemet produserer varme på dagtid, når prisene er relativt høye, og dels at store prisvariasjoner over døgnet i stor grad kan betale kostnadene ved selve varmelageret, slik at nettokostnadene for solvarmesystemet blir redusert til kostnaden på selve solfangeren. Bellona mener at forskriftsendringen vil gjøre det mer attraktivt for nettselskapene å tilby kundene timestariffer (da er forskriften oppfylt) enn med dagens forskrift. Totalt sett bør derfor også lønnsomheten for solvarmesystemer øke med den foreslåtte forskriftsendringen.

4.4 Økt bruk av olje til oppvarming.

Også bruk av olje til oppvarming vil bli mer lønnsom med den foreslåtte forskriftsendringen. Dette vil bidra til en økt belastning på miljøet. Bellona mener derfor at Regjeringen på kort sikt bør øke mineraloljeavgiften for å unngå en rask vridning i konkurranseforholdet mellom el og olje. Dersom dette ikke blir gjort, mener Bellona likevel at en slik midlertidig styrkning av konkurranseevnen til oljeoppvarming vil være et lite offer i forhold til de oppnådde fordelene. Denne vurderingen er særlig basert på følgende to momenter:

 

  • Det er relativt enkelt og rimelig å bytte ut oljebasert oppvarming med bioenergi. Dette skiftet kan man f.eks. se svært tydelig at har foregått i Sverige. Overgangen fra el til bioenergi derimot er betydelig vanskeligere.
  •  

  • Stortinget vedtok i desember 2000 at Regjeringen skal utrede innføring av et pliktig grønt sertifikatmarked i Norge. Det vil innebære at alle som selger elektrisitet må bevise at en lovbestemt andel (3-10%) kommer fra fornybar energi. Et slikt bevis kalles et sertifikat, og det er svært sannsynlig at bruk av fornybar energi til oppvarming vil kvalifisere for utstedelse av slike sertifikater. Slike pliktig grønne sertifikatmarkeder er allerede innført eller vedtatt innført i 7 EU-land og er et svært effektivt virkemiddel i et fritt marked. Ved innføring i Norge vil oljefyring tape det meste av sin konkurranse-evne i forhold til bioenergi, fjernvarme og varmepumper.

Konklusjon
Bellona ser positivt på den foreslåtte forskriftsendringen fordi vi mener den både vil stimulere til økt bruk av vannbåren varme i nye bygg, til økt ENØK og mindre bruk av elektrisitet til oppvarming i eksisterende bygg, og til en raskere innføring av toveiskommunikasjon og timestariffer med tilhørende potensiale for ENØK og effektsparing. Vi mener også at den nye ordningen vil harmonere bedre med kostnadsstukturen i el-nettet ettersom det på denne måten ikke bare blir næringskunder som opplever en effektkostnad i nettet, men også hele husholdningssegmentet.

Bellona etterlyser for øvrig en endring i inntektsrammereguleringen av nettselskapene slik at et sikringsbasert tilknytningsgebyr blir attraktivt for nettselskapene i fremtiden. Bellona etterlyser også en åpning for “fri” 3.partsadgang til de ytre delene av distribusjonsnettet slik at nettselskapene mister sitt monopol på innføring av toveiskommunikasjon.

Med Vennlig Hilsen

Erik Sauar