Sluttforbruket av energi i 2001 innenlands var netto 812 petajoule eller 226 TWh som utgjør en økning på 2,6 prosent fra fjoråret. Til tross for en betydelig prisstigning i 2001, økte forbruket av elektrisitet med 2,5 prosent fra 2000 til 2001. Dette er i underkant av hva et gasskraftverk (400MW) vil produsere i løpet av et år. Prisen på elektrisitet steg med 23,4 prosent fra året før til 62,3 øre/kWh inklusive avgifter og nettleie.

Sterk vekst
Forbruket av petroleumsprodukter økte med 3,7 prosent fra 2000 til 2001, som igjen førte til historisk høye klimagassutslipp. Forbruket av gass økte med 3 prosent, mens fjernvarmeforbruket steg med hele 23,8 prosent.

I motsetning til energiforbruket i landet som helhet, sank forbruket av energi i industri og bergverk med 3,6 prosent til 307,3 petajoule. Nedgangen er en følge av både lavere produksjon og lavere priser for en del industrinæringer.

Forbruket av energi til transportformål steg med 2,8 prosent. Når det gjelder de resterende sektorene var økningen til sammen på 9,4 prosent, hvorav husholdninger økte med 10,2 prosent.

Mer gass, mindre vannkraft
Den totale produksjonen av primære energibærere steg med 1,9 prosent fra året før, til 2 351 petajoule i 2001. Når det gjelder sekundære energibærere ble produksjonen redusert med 8,5 prosent til 1 092 petajoule. Produksjonen av gass, med en økning på 7,8 prosent til 2 351 petajoule, bidro mest til økningen i produksjonen av primære energibærere. Vannkraftproduksjonen ble derimot redusert med 15 prosent. Produksjonen av vannkraft utgjorde 99,2 prosent av den totale kraftproduksjonen i 2001. Totalt var kraftproduksjonen på 121,9 TWh i 2001, mot 118 TWh på et normal år.

Hovedårsakene til økningen av energiforbruket er kaldere vær og lavere drivstoffpriser. I følge tall lagt frem av Meteorologisk institutt lå fjorårets temperatur 0,3 grader over klimanormalen fra 1961-1990. I 2000 lå temperaturen 1,5 grader over normalen.