Veksten i termisk solvarmeproduksjon var på hele 22 prosent i Europa i 2003. Tyskland og Østerrike er de landene med både høyest vekst i slik energiproduksjon og høyest utbygget kapasitet. Det er verdt å merke seg at dette ikke akkurat er de landene vi forbinder med sol og skyfri himmel. Produksjonen av geovarme, som utnytter høye temperaturer nede i jordskorpen, øker med omlag 10 prosent i året. Kapasiteten på verdensbasis er nå 12000 MW noe som gir 20 TWh i året. Ett av de flinkeste landene i klassen er Sverige som per i dag har hele 230000 installasjoner som utnytter geovarme. Norge har derimot ikke vært spesielt flinke til å utnytte de energiressursene som ligger i varmeproduksjon fra fornybare kilder. Dette er betenkelig i og med at nærmere 50 prosent av varmebehovet til romoppvarming og tappevann i norske bygninger kan dekkes med installasjoner som utnytter solvarme eller geovarme.

Bygningsmassen kan selv produsere varme fra fornybare kilder
Energiproduksjon fra sol- og geovarme er godt egnet til å skje direkte i byggemassen, der energien faktisk også forbrukes. Dette betyr lavt energitap ved transport av energien fra produksjon til forbruker, og mindre sårbarhet ovenfor produksjonsstopp og bortfall av kraftlinjer. Norske myndigheter bør ha som målsetning å øke slik energiproduksjon både av hensyn til god forsyningssikkerhet og for å fase ut bruk av gass, mineralolje og parafin som energibærere i bygningsmassen. Men dette avhenger av gode rammevilkår for å fremme miljøvennlig teknologi. Mulighetene for dette har sjelden vært bedre, i og med at Norge er forpliktet til å implementere et EU-direktiv om bygningers energimessige ytelse innen 2006. Dette krever både endringer i byggeteknisk forskrift og lovendringer i forbindelse med innføring av et energisertifikat på bygninger.

Bellona har lenge arbeidet for at disse endringene må skje på en slik måte at man stimulerer til produksjon av energi fra fornybare kilder i bygningsmassen, for eksempel fra sol- eller geovarme. En måte å gjøre dette på er å legge energigrenser og energikrav på behovet for tilført energi slik EU legger opp til, og ikke det totale energibehovet til en bygning slik man tradisjonelt har gjort det i Norge.