Dette krever fokus på fire hovedområder:

• Energisparing ved oppføring av arealeffektive lavenergibygninger og passivhus,
• Større etterspørsel etter løsninger med egenprodusert fornybar energi,
• Rett energi til rett formål; utbygging av fjernvarme og varmeløsninger,
• Energisparing hos forbruker i eksisterende bebyggelse.

1) Innledning
I EU står bolig- og tertiærsektoren for omtrent 40 prosent av all sluttbruk av energi. Mesteparten av dette forbrukes i bygninger (EU-direktivet Energy Performance of buildings, 2002). I Norge ble det brukt 82 TWh til drift av norske bygninger i 2002, eller 38 prosent av landets totale energiforbruk utenom energisektorene (Søgnen et al, 2003). EU ser effektivisering i bygninger som et verktøy både for å oppfylle Kyotokravene og for å bedre forsyningssikkerheten.

Man regner med at det finnes et stort potensiale for energisparing i eiendomssektoren. Enova regner med å kunne realisere et sparepotensiale på 1,4 TWh innen 2010, fordelt på næringsbygg og boliger. Dette er en svært konservativ målsetting. Burud et al (2003) hevder at sparepotensialet ligger på rundt 10 TWh innen 2010. Bellona mener at man kan frigjøre 14 TWh fra eiendomssektoren innen 2010 dersom de riktige sparetiltakene realiseres.

Ett av norsk industris konkurransefortrinn har alltid vært ren og billig kraft. Ved å realisere energisparepotensialet som ligger i den norske bygningsmassen frigjør man ren kraft til lave kostnader, og bidrar til å bedre den norske konkurranseevnen.

2) Bærekraftig konstruksjon og faktor 10
Bærekraftig utvikling ble definert av Brundtlandkommisjonen i “Our common future” som the capacity to meet the needs of the present without compromising the ability of future generations to meet their own needs (Brundtland 1987). Dette omfatter ikke bare miljø, men også økonomiske, sosiale og kulturelle aspekter. Konseptet bærekraftig konstruksjon har blitt introdusert for å bedre kunne forholde seg til bærekraftige tiltak i eiendomssektoren. En vanlig definisjon stammer fra den første internasjonale konferansen om bærekraftig konstruksjon i Tampa, USA i 1994 der bærekraftig konstruksjon ble definert som ”creating and maintaining a healthy built environment based on ecologically sound principles and resource efficiency” (Kibert et al, 1994).

Faktor 10 er et konsept tett linket til definisjonen av bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er blitt kritisert for å være et diffust konsept med muligheten til å inkludere hva som helst. I så måte representerer faktor 10 en konkretisering og bedre muligheter for å kunne sette seg målsetninger for miljø- og ressurseffektivitet.

Modellen for faktor 10 baserer seg på et 2050 scenario og er bygget opp av tre elementer (Hanssen et al. 2003).

• Verdens befolkning vil øke fra seks til nesten tolv milliarder mennesker, eller en fordobling,
• Utviklingen av velferd, målt i gjennomsnittlig BNP per capita vil øke med minst 2,5 ganger dagens nivå,
• Det er et behov for å halvere mange av dagens miljøbelastninger, for eksempel drivhusgasser, for å unngå skader på natur og menneskelig helse.

Dersom disse tre faktorene multipliseres gir dette et behov for en forbedring i ressurseffektivitet med en faktor 10 innen 2050. Det må understrekes at denne modellen er basert på en global tankegang. I Norge forventes ikke en tilsvarende økning hverken når det gjelder befolkning eller BNP per capita. Norske myndigheter opererer med prognoser som spår en befolkningsvekst fra 4,5 millioner i år 2000 til 5,2 millioner i 2050, eller en økning på 15 prosent. BNP er forventet å være 200 prosent høyere i 2050 enn i 2000 (Finansdepartementet, 2001). Norge bør derfor øke sin ressurseffektivitet med en faktor 5 innen 2050 dersom vi fortsatt regner med et behov for en halvering av total miljøbelastning (figur 1).

Faktor 10 representerer et stort skritt i retning av en bærekraftig utvikling. En svakhet med konseptet ligger i at man ikke tar hensyn til det sosiale aspektet ved bærekraftig utvikling (Erhenfelt 2003). For norsk byggenæring betyr dette at man må ta inn over seg kravet til en økning av ressurseffektivitet med en faktor 5, samtidig som man kan oppføre kvalitetsbygninger hvor folk ønsker å bo og arbeide, til lave livsløps- og investeringskostnader. Oppføring av lavenergibygninger skal ikke føre til et kostnadsnivå som ekskluderer noen befolkningsgrupper fra visse områder.

3) Økodesign
Økodesign er en strategi som kan brukes for å lettere kunne oppfylle de kravene som settes til ressurseffektivitet i faktor 10-konseptet. Tankegangen er at ethvert produkt oppfyller en funksjon eller et behov i samfunnet, som søkes dekket på en mest mulig bærekraftig måte. Biler oppfyller behovet for transport, PET-flasker kan dekke behovet for drikkevareemballasje mens bygninger oppfyller behovet vårt for et sted å bo eller jobbe. Bellonas utgangspunkt er at alle disse funksjonene eller behovene skal dekkes på en måte som gir minst mulig belastning for miljøet uten å gå på akkord med grunnleggende behov for trivsel og velvære.

Brezet og van Hemel (1997) har foreslått økodesignhjulet som et egnet hjelpemiddel (figur 2). Punkt 8 i økodesignhjulet blir ofte referert til som en @-løsning. Det vil si en løsning som på en bærekraftig måte oppfyller behovet eller funksjonen som et gitt produkt dekker.

@-løsningen krever at de andre sju punktene langs hjulet optimaliseres med tanke på miljøbelastning.

• Bramslev. Katharina Th et al, 2002: Miljøeffektivitet i bygg- og eiendomssektoren,OECD-rapport
• H. Brezet and C. Van Hemel, 1997: Ecodesign: A Promising Approach to Sustainable Production and Consumption, USA, UNESCO
• Brundtland, G. H., 1987:. Our Common Future. New York, Oxford University Press.
• Burud. Jens Petter et al, 2003: Byggstudien 2003, Enova SF
• Erhenfelt, J., 2003: Sustainability, A Radical Viewpoint, NTNU
• EU-direktiv, 2003: Energy performance of buildings, Official Journal of the European Communities
• EU-direktiv, 2003: Proposal for a Directive on energy end-use efficiency and energy services, Presented by the Commission
• Finansdepartementet, 2001: Langstidsprogrammet 2000-2005, Stortingsrapport 30, 2000-2001, Oslo, Norge
• Hanssen, O. J. et al, 2003: Miljø- og ressurseffektive drikkevarer i et faktor 10 perspektiv, Stiftelsen Østfoldforskning
• International Energy Agency (IEA), 2002: World Energy Outlook 2002
• Kibert J. et al, 1994: Definisjon utviklet på en felles seksjon under den første internasjonale konferansen på bærekraftig konstruksjon i, 6-9 November 1994, Tampa, USA
• Mjøs, Tor et al, 2001: Måling av energileveranser til boligmarkedet, Interconsult
• Søgnen, Ole Gunnar et al, 2003: Bygningsnettverkets energistatistikk, årsrapport 2002,Enovas Byggoperatør