I grønnboken ”Energy efficiency or Doing more with less” fastsetter EU-kommisjonen et mål om å redusere energiforbruket i EU med 20 prosent i forhold til fremskrivningene for 2020. Dette tilsvarer Tysklands og Finlands samlede årlige energiforbruk. Ett av virkemidlene som beskrives for å nå dette målet er innføringen av et europeisk marked for hvite sertifikater. Hvite sertifikater defineres som ”sertifikater utstedt av en uavhengig tredjepart som bekrefter energisparing hos markedsaktører som en konsekvens av energieffektiviseringstiltak hos sluttbruker”. Kort fortalt vil et hvitt sertifikatmarked pålegge energileverandør å kjøpe sertifikater som bekrefter en viss mengde spart energi i året, tilsvarende en gitt prosentsats av sin totale energileveranse. Prosentsatsen fastsettes nasjonalt, og kan økes med årene. Et hvitt sertifikatmarked er allerede innført i Italia og England, forberedes i Frankrike og vurderes i Nederland.

Grønne el-sertifikater fra og med 2007
Bellona har lenge ment at Norge bør innføre et marked for pliktige grønne sertifikater, som er basert på at brukerne av energi må dekke en viss andel av sitt energiforbruk fra nye fornybare energikilder. En av fordelene ved et pliktig grønt sertifikatmarked er at bransjen slipper å bruke tid på å skrive og behandle søknader, og at det vil gi en helt ny forutsigbarhet for de som skal investere i grønn teknologi. Mye tyder på at vi vil få et felles norsk-svensk marked for omsetning av grønne el-sertifikater fra og med 2007.

Hvite sertifikater vil gi effektivisering høyere prioritet
I EU har energieffektivisering høy prioritet både for å redusere utslippet av klimagasser og for å redusere importen av olje og gass. Det er også et viktig ledd i Lisboa-strategien som skal gjøre økonomien i EU til den mest konkurransedyktige i verden. EU-kommisjonens nye grønnbok om energieffektivisering og det kommende direktivet om effektiv sluttbruk av energi og energitjenester er eksempler på at effektivisering står høyt på den politiske agendaen.

Hvite sertifikater blir nevnt stadig oftere som et virkemiddel som vil kunne frigjøre store energimengder ved effektivisering, og fungere som et komplementerende virkemiddel til grønne el-sertifikater. Bellona ser en sertifikatordning som hensiktsmessig fordi det vil gi økonomiske fordeler å bruke mindre energi, samtidig som et slikt markedsbasert virkemiddel vil være mer forutsigbart enn offentlige tilskuddsordninger. I den nye grønnboken om energieffektivisering varsler EU-kommisjonen at de ønsker å legge frem et forslag til hvordan et europeisk marked for hvite sertifikater kan organiseres i forbindelse med det kommende direktivet om effektiv sluttbruk av energi. Målsetningen i direktivsforslaget er at alle medlemslandene skal redusere energibruken med én prosent av totale netto sluttforbruk av energi hvert år fra og med 2007 til og med 2012.

Spillvarme, industri og eiendom
Bellona vil ta initiativ til å utvikle et marked for hvite sertifikater, både på nasjonalt og europeisk nivå. I første omgang vil et slikt marked være interessant for aktører i eiendomsbransjen og industrien. Bellona regner realistiske potensialer for energisparing i den landbaserte industrien og i eiendomssektoren på henholdsvis 6 og 14 TWh innen 2020, dersom man legger til rette for et hvitt sertifikatmarked. I tillegg vil man kunne øke lønnsomheten i utnyttelse av spillvarme til oppvarmingsformål dersom dette inkluderes som godkjent energisparetiltak. Hvert år slipper norsk industri ut spillvarme tilsvarende over 30 TWh. Av dette regner man med at i overkant av 10 TWh er utnyttbart innen 2020 med dagens rammevilkår. Bare ved Essos raffineri på Slagentangen utenfor Tønsberg slippes det ut 800 GWh spillvarme i året. Dersom spillvarme inkluderes i et fremtidig hvitt sertifikatmarked vil dette kunne øke lønnsomheten i prosjekter som tar sikte på å utnytte denne energiressursen.

Les Bellona notat om energieffektivisering og hvite sertifikater