Nyheter

– ENØK-tiltak bør gi rett til støtte

Publiseringsdato: 23. april, 2010

Skrevet av: Andreas Kokkvoll Tveit

Nye og bedre tiltak for å utløse energieffektivisering sto i fokus på torsdagens rekordstore Klimakur-møte. – De som vil gjennomføre energieffektiviserende tiltak burde ha rett på støtte, i stedet for å måtte bruke tid på lange søknadsprosesser, sier Knut Helland-Hansen i Bellona.

Hele 45 deltakere fra næringsliv, organisasjoner og offentlige organer var med på torsdagens møte i Bellonas Klimakur-møteserie, der temaet denne gang var energieffektivisering. Blant flere viktige prosesser som foregår på feltet, er arbeidet i Kommunal- og regionaldepartementets arbeidsgruppe, som skal legge fram sin rapport 1. juli. De skal komme med konkrete anbefalinger om hvordan flere energieffektiviseringstiltak skal bli satt i gang.

Fagrådgiver i Bellona Knut Helland-Hansen håper at arbeidsgruppa blant annet vil anbefale et mer rettighetsstyrt tildelingsregime for økonomisk støtte til energieffektivisering.

– Om en vil gjennomføre et energieffektiviseringstiltak i dag, må man ofte gjennom en tid- og ressurskrevende søknadsprosess. Vi mener man burde ha rett på en viss støtte til et tiltak, slik at utbyggeren vet hvor mye penger som kommer og at de kommer raskt, sier han.

– Jeg krysser fingrene for at det er de mer nytenkende kreftene som vinner fram med sitt syn om å legge om og utvide politikken, slik at vi kommer videre fra dagens virkemiddelregime.

Bellona-rådgiveren peker på Oslo kommune som et eksempel til etterfølgelse.

– Oslo har sin egen ENØK-etat som har vesentlige flere ordninger der man har rett til en viss støtte for et gitt tiltak. Denne ordningen burde dekke hele landet, og ikke bare hovedstaden, sier han.

På møtet var også eiendomsutviklingsselskapet Aspelin Ramm, som er Bellonas samarbeidspartner i byggingen av stiftelsens nye kontorlokaler, til stede. De kunne fortelle om arbeidet med det som skal bli Norges mest energieffektive næringsbygg, og legge fram nye tall på økonomien i prosjektet.

Det viser seg nå at byggingen koster ca. 23.000 kr per kvadratmeter, og at merkostnaden per kvadratmeter er på 2500 kr.

– Årsaken til at det koster noe mer å bygge vårt energieffektive og miljøvennlige bygg, er ikke at innkjøpene som er gjort er dyre, men at arbeidet med planlegging er tidkrevende. Det koster ikke særlig mye mer for energieffektive vinduer og bedre isolasjon, sier Helland-Hansen.

Det innebærer at de ekstra kostnadene vil gå kraftig ned på det neste liknende byggeprosjektet, og vil fortsette nedover.

– Vi tror dette betyr at det er realistisk å ha som mål at merkostnadene med et slikt spesielt energieffektivt og framtidsretta hus ikke skal være over fem prosent, sier Helland-Hansen, og legger til at han håper det vil komme flere prosjekter raskt, slik at entreprenørselskapene får nyttegjøre seg av all kompetansen og erfaringene de nå har.

Helland-Hansen melder om stor interesse for det nye Bellona-huset, og at andre som arbeider med liknende prosjekter merker det samme.

– Jeg tror mange synes det er befriende og gøy at det faktisk skjer noe konkret på energieffektiviseringsfronten i byggebransjen. Det er begrenset hvor lenge det er interessant å bare snakke om og diskutere politiske virkemidler.

På Klimakur-møtet ble det holdt flere innledninger. Den første av Birger Bergesen fra Norges Vassdrags- og energidirektorat om Klimakur 2020, det andre av Tor Olaf Askjer, leder av arbeidsgruppa til Kommunal- og regionaldepartementet, og det tredje av Brigt Aune fra Aspelin Ramm, med det nye Bellona-huset som tema.