Hensikten er det ingen tvil om når 550 deltakere samles for å delta på Enova-konferansen «Det grønne gullet» i Trondheim. Temaet for konferansen var hvordan skape muligheter og økt lønnsomhet i ny fornybar energi og energieffektivisering i bygg og industrien.

Bellona deltok med fire fagrådgivere ettersom Bellona jobber med alle feltene konferansen tok opp gjennom programmet Renere energi.

6 eller 2 grader oppvarming?
Behovet for satsing på Renere energi ble ettertrykkelig understreket gjennom budskapet til Bo Diczfalusy fra det internasjonale energibyrået, IEA:

– Hvis vi fortsetter med «business at usual» er verdenssamfunnet på stø kurs mot seks graders oppvarming sammenliknet med før-industriell tid.

– Oppvarmingen må begrenses til to grader, skal de mest farlige klimaendringene unngås, sier Janne Stene som leder Renere energi-programmet i Bellona. 

– Det er uansett håp: med bevisst politikk og gode virkemidler vil klimavennlige løsninger bli stadig mer konkurransedyktige, sammenliknet med fossil energi.

Fornybar energi til verdens fattige
IEAs tankegang sto i kontrast til olje- og energiminister Ola Borten Moes åpningstale. Beskjeden hans var at det er bra for verden at Norge satser på både fossil og fornybar energi.

– Men så lenge fornybart ikke gradvis erstatter fossil energibruk vil som kjent ikke klimagassutslippene minke, sier Janne Stene.

– Vi reagerer på at Borten Moe begrunner vår utvinning av olje og gass med at dette vil bidra til å løfte mange ut av fattigdommen. Vi er av den oppfatning at fornybare energikilder som solcellepanel vil være bedre å satse på for en avsidesliggende landsby i Afrika og at dette er den bærekraftige løsningen på klimaproblemet som Borten Moe hevder at de etterstreber.

Fortsatt samme støttenivå til Enova?
Enova venter nå på overtid på avklaring av finansielle rammer og nye målsettinger etter at landbasert vindkraft fra 01.01.2012 støttes gjennom elsertifikater.  Ola Borten Moe ga positive signaler på pressekonferansen om at det neppe vil kuttes i midlene til Enova i revidert statsbudsjett.

Konferansen var spekket av eksempler på prosjekter i næringslivet som Enova er med å støtte. De viste at statsforetaket har flust av oppgaver det med fordel kan satse enda sterkere på. Eksempler er:

•    produksjon av elektrisitet og varme som biprodukt fra silisium-smelteverk
•    flere meget ambisiøse rehabiliteringer av yrkesbygg og boliger
•    varmeproduksjon av farlig, impregnert treavfall

Nye byggpotensial-studier med mangelfulle forutsetninger
Under konferansen presenterte Enova nye studier av potensialet for energieffektivisering i ny og eksisterende bygningsmasse: Potensial- og barrierestudien 2012.  Studien konkluderer med at et realistisk potensiale for energisparing innen 2020 er 7,5 TWh, ca 10% av dagens forbruk, noe som er en betydelig størrelse.

– Likevel, det realistiske potensialet er antagelig mye større, mener Janne Stene.

Studien er tredelt. Den ene rapporten tar for seg energisparepotensialet i eksisterende boliger innen 2020 og den andre potensialet i eksisterende næringsbygg innen 2020. Den tredje rapporten tar for seg potensialet i å løfte hele bygningsmassen opp til passivhusnivå innen 2020 og deretter ”nær-null-energinivå” innen 2040.

Problemet er at Enova i boligstudien kun har valgt å beregne kostnader og energisparing på få og dyre tiltak som utskiftning av vinduer og etterisolering av yttervegger. Det vil egentlig si å skifte ut hele bygningsskallet.

– Slike tiltak monner naturligvis mye, men er omfattende og kostnadskrevende, sier Guro Nereng, rådgiver på energieffektivisering.

Studien gir inntrykk av å beregne hele byggsektorens potensiale, men har utelatt åpenbare tiltak som for eksempel:
•    behovsstyrt innetemperatur
•    eneregieffektiv belysning
•    utskifting av varmtvannstank.  

– Her har Enova definitivt gått over bekken for å hente vann, siden de lavthengende fruktene er totalt oversett, understreker Nereng.

Grundig kartlegging
Enova har levert et grundig arbeid når det gjelder barrierestudiene og kartlegging av bygningsmassen, noe som skiller seg ut fra tidligere top-down-anslag om potensialet for energieffektivisering.

– Bygningsmassen er nå kartlagt og det vil være lettere å detaljberegne virkning av andre tiltak enn de som er tatt med i studien, antar Guro Nereng.

Innsats på flere nivå
Bellona har lenge arbeidet for at det må på plass ulike virkemidler rettet mot byggsektoren:

– Vi må ha programmer som løfter de store forbildeprosjektene og vi må ha insentiver som setter i gang markedet på alle de små tiltakene som i sum også vil monne mye.

– Det er fristende å tolke premissene som er lagt for studien dithen at Enova mener deres rolle er å løfte frem forbildeprosjektene. Å starte en utredning på hvordan vi kan skape insentiver for volummarkedet gjennom energisparebevis er nå enda mer aktuelt, avslutter Nereng.

Kontaktinformasjon:
Fagrådgiver Guro Nereng, guro@bellona.no, 416 24 426
Kommunikasjonsrådgiver Ruth Lothe, ruth@bellona.no, 905 11 493