Mye var ventet av Energimeldingen, noe var lovet. Ett løfte var et nasjonalt mål for energieffektivitet – en målsetning andre europeiske land allerede har og bygger sin energipolitikk på. Smartere energibruk er helt nødvendig i et mer bærekraftig energisystem – det råder det ingen tvil om. Tvilen oppstår når vår regjering snor seg unna egne løfter og heller foreslår et mål om 30 prosent energiintensitet frem mot 2030.

Det høres kanskje likt ut, men bak ordene er forskjellen stor.Energiintensitet er et mål på energibruk gitt brutto nasjonalprodukt (bnp). Så lenge bnp øker mer enn energibruken, faller energiintensiteten.

Mens Norges energibruk har økt med ca. 5 prosent siden 2000, har energiintensiteten sunket med drøyt 20 prosent. Dette er ikke overraskende, da redusert energiintensitet et kjennetegn på de fleste moderne økonomier.

Hvis et kontorbygg skal redusere sin energiintensitet, må bedriftene der øke omsetningen. Flytte mer papir, servere mer kaffe, style flere frisyrer – men fortsatt ha samme strømforbruk. Men skal det samme kontorbygget bli mer energieffektivt, må faktisk strømforbruket reduseres. Dette gjelder ikke bare kontorbygg, men alle sektorer. Regjeringen sier at den vil ta i bruk kraftoverskuddet blant annet til mer kraftkrevende industri. Dersom den lykkes, vil det paradoksalt nok isolert sett øke energiintensiteten i Norge. Regjeringen setter seg mål om å redusere energiintensiteten like mye som Norge har gjort de siste 15 årene. Regjeringen har dermed vist at det går an å lage et mål for noe man egentlig ikke har lyst til å gjøre. I Store norske leksikon står det at «Energiintensitet må ikke forveksles med energieffektivitet». Det er nøyaktig hva regjeringen prøver seg på. Nå må Stortinget kle av keiseren.