Mulighetsstudie som ikke ser på mulighetene

4a32e7d3a0ee6910b76e99dea3a73f1d.jpeg

Bellona fornøyd
Bellonas finansrådgiver Viktor Jacobsen er svært fornøyd med ODs konklusjon om det er store mengder ekstra olje å hente med bruk av CO2 som drivmiddel. – Vi snakker om en anseelig mengde; estimatet er på 1-2 milliarder fat før skikkelige studier er foretatt, sier Jacobsen fornøyd. Han understreker at det er verd å merke seg at en vesentlig andel er kategorisert som tidskritisk, fordi flere av de aktuelle oljefeltene har planlagt avslutning av sin produksjon og vil da legges ned for godt.

– OD identifiserer imidlertid en utfordring i forhold til å utnytte disse reservene, fortsetter Jacobsen, nemlig mangelen på tilstrekkelige mengder CO2 til injisering. – Beregninger viser at man vil trenge opp mot 25 millioner tonn CO2 årlig for å kunne produsere det fulle potensialet. Bellonas konklusjon blir derfor at dette bør sette ytterligere press på behovet for å bygge gasskraftverk med CO2-håndtering, slik at de enorme restverdiene kan utnyttes, sier Jacobsen.

ODs delkonklusjon – basert på de informasjoner de har jobbet ut fra – er at kostnadene ved bruk av CO2 til EOR blir så høye at CO2-injisering vanskelig lar seg gjennomføre av bedriftsøkonomiske årsaker.

– Våre beregninger viser at kostnadene er lavere enn hva denne rapporten konkluderer med, og at man er nærmere en løsning for CO2-injisering enn det som kommer frem her, sier Viktor Jakobsen.

Fangstteknologi og -kostnader
Rapporten er etter Bellonas mening lite transparent, den er tynn og mangler bakgrunnsdata. Det er derfor ikke mulig å få ordentlig innsikt i beregningene.

– Tallene som benyttes indikerer at fangstkostnadene er basert på gamle tall og at kostnader og lønnsomhetsanalyser er sammenblandet, presiserer Jakobsen.

Han viser til EUs høynivåkonferanse om CO2-håndtering som nylig ble avholdt i Brussel, der man også oppsummerte at fangstkostnader i denne størrelsen baserer seg på for gamle tall. Jacobsen mener dette viser at kostnadene som i OD-rapporten knyttes opp mot fremtidig teknologi er i ferd med å gjelde for dagens teknologi.

Forskningsvridd
På rapportpresentasjonen fremhevet Widvey og forskningsinstitusjonene sterkt behovet for forskning på området. Leder av energiavdelingen i Bellona, Beate Kristiansen mener det er vel og bra med forskning, men det som nå trengs er engineering for å optimalisere den teknologien vi allerede har. – Det er ikke ventet noen sprang eller paradigmeskifte innen teknologien med det første. Skal klimamålene nås slik FNs klimapanel anbefaler har vi bare dagens teknologi med noe inkrementell utvikling å benytte, mener hun. Kristiansen minner om at det trenges vesentlige reduksjoner i klimagssutslipp allerede om 20 år, og at det i det tidsperspektivet ikke er tid for teknologiske sprang eller gjennombrudd.

Større sammenheng
Kristiansen, mener også at OD her har presentert en mulighetsstudie uten å ha sett på mulighetene, og synes det er skuffende og underlig at rapporten ikke har sett på CO2 til EOR i en miljø- og samfunnsøkonomisk sammenheng.

– Det er sterkt beklagelig at OD ikke fikk anledning til å se på CO2-til merutvinning i en større sammenheng, spesielt uheldig var det at punktet om virkemidler ble tatt ut av mandatet, mener Kristiansen.

Hun savner nærmere oversikter over en rekke ting: Hva kan Staten for eksempel tjene på en bedre utnyttelse av landets olje- og gassressurser og utsatte fjerning- og opphoggingskostnader? Hva kan tjenes på å ta skritt på veien mot lavutslippssamfunn for Norge og andre land og å overholde internasjonale avtaler? Hvilken betydning ville det ha i forhold til Norges omdømme og mulige foregangsrolle, og for Norge å være med på teknologikappløpet og oppbygging av know-how?

Kristiansen påpeker at ut fra et miljøperspektiv blir CO2 til EOR først interessant når en tar med muligheten for bruk av infrastrukturen til direkte lagring av CO2 i havbunnen, i tillegg til EOR.

– Det blir også for snevert å se slike prosjekter i forhold til hver enkelt lisenshaver. Det bli uforholdsmessig dyrt om rørledningskostnadene belastes på ett enkelt felt. Det må trekkes inn flere felt i studiene. Det er påkrevet med større samarbeidskonstellasjoner på prosjekter med lengre levetid enn Gullfaks, mener Beate Kristiansen.

– Uten slike vurderinger fremstår rapporten for snever til å gi betydelig informasjon inn i det videre arbeidet.

Energi- og miljøkomitéen på Stortinget har bedt Regjeringen legge frem resultatet fra studien i Revidert nasjonalbudsjett for 2005. Stortinget har bedt Regjeringen om at Spørsmålet om hvordan og i hvilken grad hele CO2-kjeden kan fanges og utnyttes skal bli fremlagt for Regjeringen våren 2005”.