Nyheter

Mulighetsstudie som ikke ser på mulighetene

CO<sub>2</sub> kan deponeres i akviferer og i orljereservoar. I et reservoar har gassen en vaskende effekt, og vil da øke reservoarets levetid. Dette gjør at gassen får en verdi for oljeselskapene.

Publiseringsdato: 3. mai, 2005

Skrevet av: Mette Martinsen

Oljedirektoratet presenterte forrige uke en mulighetsstudie om CO2- injeksjon på norsk sokkel. Bellona er fornøyd med at studien konkluderer med et stort potensiale for bruk av CO2 til merutvinning av olje på norsk sokkel, men synes likevel studien generelt er for snever.

Bellona fornøyd
Bellonas finansrådgiver Viktor Jacobsen er svært fornøyd med ODs konklusjon om det er store mengder ekstra olje å hente med bruk av CO2 som drivmiddel. – Vi snakker om en anseelig mengde; estimatet er på 1-2 milliarder fat før skikkelige studier er foretatt, sier Jacobsen fornøyd. Han understreker at det er verd å merke seg at en vesentlig andel er kategorisert som tidskritisk, fordi flere av de aktuelle oljefeltene har planlagt avslutning av sin produksjon og vil da legges ned for godt.

– OD identifiserer imidlertid en utfordring i forhold til å utnytte disse reservene, fortsetter Jacobsen, nemlig mangelen på tilstrekkelige mengder CO2 til injisering. – Beregninger viser at man vil trenge opp mot 25 millioner tonn CO2 årlig for å kunne produsere det fulle potensialet. Bellonas konklusjon blir derfor at dette bør sette ytterligere press på behovet for å bygge gasskraftverk med CO2-håndtering, slik at de enorme restverdiene kan utnyttes, sier Jacobsen.

ODs delkonklusjon – basert på de informasjoner de har jobbet ut fra – er at kostnadene ved bruk av CO2 til EOR blir så høye at CO2-injisering vanskelig lar seg gjennomføre av bedriftsøkonomiske årsaker.

– Våre beregninger viser at kostnadene er lavere enn hva denne rapporten konkluderer med, og at man er nærmere en løsning for CO2-injisering enn det som kommer frem her, sier Viktor Jakobsen.

Fangstteknologi og -kostnader
Rapporten er etter Bellonas mening lite transparent, den er tynn og mangler bakgrunnsdata. Det er derfor ikke mulig å få ordentlig innsikt i beregningene.

– Tallene som benyttes indikerer at fangstkostnadene er basert på gamle tall og at kostnader og lønnsomhetsanalyser er sammenblandet, presiserer Jakobsen.

Han viser til EUs høynivåkonferanse om CO2-håndtering som nylig ble avholdt i Brussel, der man også oppsummerte at fangstkostnader i denne størrelsen baserer seg på for gamle tall. Jacobsen mener dette viser at kostnadene som i OD-rapporten knyttes opp mot fremtidig teknologi er i ferd med å gjelde for dagens teknologi.

Forskningsvridd
På rapportpresentasjonen fremhevet Widvey og forskningsinstitusjonene sterkt behovet for forskning på området. Leder av energiavdelingen i Bellona, Beate Kristiansen mener det er vel og bra med forskning, men det som nå trengs er engineering for å optimalisere den teknologien vi allerede har. – Det er ikke ventet noen sprang eller paradigmeskifte innen teknologien med det første. Skal klimamålene nås slik FNs klimapanel anbefaler har vi bare dagens teknologi med noe inkrementell utvikling å benytte, mener hun. Kristiansen minner om at det trenges vesentlige reduksjoner i klimagssutslipp allerede om 20 år, og at det i det tidsperspektivet ikke er tid for teknologiske sprang eller gjennombrudd.

Større sammenheng
Kristiansen, mener også at OD her har presentert en mulighetsstudie uten å ha sett på mulighetene, og synes det er skuffende og underlig at rapporten ikke har sett på CO2 til EOR i en miljø- og samfunnsøkonomisk sammenheng.

– Det er sterkt beklagelig at OD ikke fikk anledning til å se på CO2-til merutvinning i en større sammenheng, spesielt uheldig var det at punktet om virkemidler ble tatt ut av mandatet, mener Kristiansen.

Hun savner nærmere oversikter over en rekke ting: Hva kan Staten for eksempel tjene på en bedre utnyttelse av landets olje- og gassressurser og utsatte fjerning- og opphoggingskostnader? Hva kan tjenes på å ta skritt på veien mot lavutslippssamfunn for Norge og andre land og å overholde internasjonale avtaler? Hvilken betydning ville det ha i forhold til Norges omdømme og mulige foregangsrolle, og for Norge å være med på teknologikappløpet og oppbygging av know-how?

Kristiansen påpeker at ut fra et miljøperspektiv blir CO2 til EOR først interessant når en tar med muligheten for bruk av infrastrukturen til direkte lagring av CO2 i havbunnen, i tillegg til EOR.

– Det blir også for snevert å se slike prosjekter i forhold til hver enkelt lisenshaver. Det bli uforholdsmessig dyrt om rørledningskostnadene belastes på ett enkelt felt. Det må trekkes inn flere felt i studiene. Det er påkrevet med større samarbeidskonstellasjoner på prosjekter med lengre levetid enn Gullfaks, mener Beate Kristiansen.

– Uten slike vurderinger fremstår rapporten for snever til å gi betydelig informasjon inn i det videre arbeidet.

Energi- og miljøkomitéen på Stortinget har bedt Regjeringen legge frem resultatet fra studien i Revidert nasjonalbudsjett for 2005. Stortinget har bedt Regjeringen om at Spørsmålet om hvordan og i hvilken grad hele CO2-kjeden kan fanges og utnyttes skal bli fremlagt for Regjeringen våren 2005”.