Britene klarer altså det som i følge Statoil, Naturkraft og norske energipolitikere er umulig i dag. BP skal investere 600 millioner dollar i prosjektet, som vil deponere 1,3 millioner tonn CO₂ per år. Dette tilsvarer omtrent den CO₂-mengden som Naturkraft planlegger å slippe rett ut i atmosfæren.

Norsk forsprang glipper
På grunn av sterk motstand mot bygging av forurensende gasskraftverk i Norge, har norske myndigheter satset mye på forskning og utvikling innenfor CO₂-håndtering. Men olje-og energiminister Torhild Widvey og miljøvernminister Knut Arild Hareide har sovet i timen, og ikke tatt noen grep for å utnytte mulighetene denne teknologien gir Norge. I stedet har man valgt å subsidiere Naturkraft med gratiskvoter for utslipp. Kvoter som norske skatteytere må betale for. Dermed ser det ut til at BP og britisk sokkel tar førersetet i arbeidet med å forsyne verden med ren gasskraft.

40 millioner fat ekstra
I følge BPs toppsjef, Lord Brown, skal BP se etter muligheter for å kopiere dette konseptet, og ta i bruk liknende teknologi og erfaring i andre deler av verden hvor BP er engasjert. Årsaken er neppe veldedighet fra BP sin side. CO₂-håndtering fra gasskraftverk og bruk av CO₂ til meroljeutvinning vil trolig bli svært lønnsomt. CO₂ fra kraftverket skal transporteres gjennom eksisterende rørledninger til Miller-feltet, 240 km fra kysten. Her vil plattformen bli tilpasset CO₂-injeksjon til reservoarene 4 km under havbunnen. I følge BP vil bruk av CO₂ på Miller-feltet øke feltets levetid med 15-20 år, og øke oljeproduksjonen fra feltet med 40 millioner fat.

Bellona ber norske politiker fjerne skylappene
– Nå må politikerne gripe muligheten, sier Frederic Hauge i Bellona.

Han mener at BP-prosjektet viser at teknologi for CO₂-håndtering er tilgjengelig, og at det ikke er forskningsinnsats som må til for å lykkes, men realisering av et første fullskala gasskraftverk med CO₂-håndtering. Forskerne sier selv at det er gjennom engineering og reelle anbudsrunder at kostnadene med CO₂-håndtering faller. Allerede i dag, viser kostnadsberegninger fra bl.a. AkerKværner at fangst av CO₂ koster mindre en kvoteprisen for utslipp av CO₂. Likevel velger Naturkraft og Statoil å bygge gasskraftverk uten CO₂-håndtering, fordi regjeringen har valgt å subsidiere utslippene med gratiskvoter til en verdi av 200 millioner kroner per tonn. Miljøvernminister Knut Arild Hareide uttalte til Dagsnytt at han synes det er synd at Norge blir det siste landet som bygger gasskraftverket med gammel teknologi, i stedet for å bli de første som bygger med ny teknologi.

– Dette er godt observert av Hareide, men det er han selv og regjeringen som nå kan gripe de økonomiske mulighetene for Norge. Siden selskapene selv ikke får dette til, må vi ha politisk koordinering og handling, sier Hauge.

Kan spare halvannen milliard i året
Nå skal det bygges gasskraftverk på Kårstø, og Statoil har søkt om å bygge både på Mongstad og Tjeldbergodden. Dermed vil de tre gassknutepunktene ha så store punktutslipp av CO₂ at vi kan sette i gang svært kostnadseffektiv oppsamling, transport og injeksjon av CO₂ til meroljeutvinning på sokkelen. Summen av eksisterende og nye utslipp på Kårstø, Mongstad og Tjeldbergodden blir nesten 7 millioner tonn CO₂. Dersom disse utslippene håndteres, sparer staten 1,5 milliarder i kvotekostnader, i tillegg til at staten vil tjene penger på at CO₂ brukes til å drive opp mer olje.