Kvoteprisene stiger:

Prisen på handel med CO₂-kvoter har steget dramatisk de siste månedene. Dette kan føre til økte strømpriser tilsvarende flere tusen kroner for norske forbrukere. I tillegg fryktes det at de høye kvoteprisene vil føre til utflagging av bedrifter til land som ikke har underskrevet Kyoto-avtalen. Bellona er ikke overrasket over utviklingen og mener klimapolitikken trenger flere virkemidler enn kvoter og avgifter.

I følge Holm bestemmes prisene i kraftmarkedet i stor grad av kostnadsnivået på det som kalles marginalproduksjonen i markedet, som er kullkraft. Når kostnadene i kullkraft stiger fordi produsentene må kjøpe dyre kvoter, øker markedsprisen på strøm, uavhengig av om produksjonen skjer med kull eller ren vannkraft. For vannkraftprodusentene, som ikke står overfor økte kostnader i form av kvoter, betyr prisøkningen på strøm økt fortjeneste.

– De høye kvoteprisene kommer ikke som noen overraskelse på oss, sier Holm. – Både kraftsektoren og industrien i Europa har begrensede muligheter til å redusere sine utslipp i dag. Derfor blir etterspørselen etter kvoter høy, og prisene deretter. At de høye kvoteprisene veltes over på strømkundene er heller ikke overraskende.

Trenger flere virkemidler
Bellona frykter at de høye kvoteprisene etterhvert vil føre til store vanskeligheter for norsk og europeisk industri. Holm mener derfor at det er helt nødvendig å supplere kvotesystemet med andre virkemidler.

– Bellona har hele tiden arbeidet for flere virkemidler enn kvoter og avgifter, nettopp fordi strengere klimamål vil resultere i stadig høyere kvotepriser, sier han. – Høye kvotepriser vil gi høye strømpriser, og nedleggelser av arbeidsplasser i europeisk industri. Kostnaden blir høy, og vi frykter at det blir politisk vanskelig for både Europa og Norge å gå videre med nye utslippsforpliktelser etter Kyoto. Derfor trenger vi en klimapolitikk som legger til rette for at store utslippsreduksjoner blir billigere over tid. Dette kan medføre store investeringer, som kan se kostbare ut i dag, men som vi betale seg i form av lavere kostnader i forhold til klimapolitikken i et lengre tidsperspektiv.

Bellona mener løsningen er en politikk som legger til rette for ren energiproduksjon i form av fornybar energi og CO₂-håndtering på gasskraftverk og kullkraftverk. Dette er fordi enhetskostnadene ved ytterligere utslippsreduksjoner vil være fallende hvis en omfattende infrastruktur for lagring av CO₂ under havbunnen kommer på plass. Holm mener det vil bli mulig å få internasjonal konsensus om viktige, helt avgjørende utslippskutt, dersom politikerne står overfor en mulighet til å redusere utslippene uten at kostnadene flyr i taket.

– Fra et miljøsynspunkt er det ikke noe mål å ha høyest mulig kvotepriser eller avgifter, dersom disse resulterer i utflagging av industri til land som ikke deltar i arbeidet mot klimaendringer, for eksempel USA og Kina, sier han. – Miljøet tjener ingenting på flytting av utslipp. Hvis vi kan tilby industrien en mulighet til å bli fysisk kvitt sine CO₂-utslipp, isteden for å jage de ut av landet med gigantiske avgiftsregninger, skaper vi både bedre miljø og arbeidsplasser.

Bellona mener derfor at hvis målet med klimapolitikken er å løse klimaproblemet, må kvotesystemet kompletteres med teknologiske virkemidler som utslippstillatelser og CO₂-håndtering. – Dagens situasjon viser at med kvotesystemet alene kommer vi ikke i mål, avslutter Marius Holm.