Oljeindustriens landsforening (OLF) foreslår i dag at petroleumsnæringen skal overta hele Norges forpliktelser etter Kyotoprotokollen, mot å slippe CO₂-avgiften på sokkelen. Forpliktelsene skal oppfylles ved kvotekjøp i utlandet – ikke ved reduksjon i norske utslipp. Som motytelse skal CO₂-avgiften som oljeselskapene betaler for sine egne utslipp offshore, fjernes.

Feilinformerer om CO₂-avgiftens virkning

OLF mener CO₂-avgiften på sokkelen, som er vesentlig høyere enn kvoteprisen i det europeiske CO₂-kvotemarkedet har utspilt sin rolle, fordi alle effektive utslippsreduserende tiltak som utløses av avgiften, nå er gjennomført. – Det har blitt en ren fiskal avgift, sier OLFs direktør Per Terje Vold. – En skattemotivert bløff, sier Marius Holm i Bellona. – Norsk petroleumsvirksomhet slipper ut omlag 12 millioner tonn CO₂ per år. Av dette står forbrenning av gass og diesel til energiformål for i underkant av 10 millioner tonn per år. Dersom dette energiforbruket gradvis erstattes med kraftoverføring fra land, basert på gasskraftverk med 85 prosent CO₂-rensegrad og virkningsgrad på 50 prosent, er potensialet for utslippsreduksjoner opptil ni millioner tonn per år.

Elektrifisering av troll – reduserte utslipp og god økonomi

I forbindelse med en økning av energibehovet på Trollfeltet har Statoil investert 700 millioner i kraftforsyning fra land – en investering som gir en reduksjon i CO₂-utslippene fra plattformen på 230 000 tonn per år. I Aftenposten 25. oktober argumenterer Statoil selv for at denne investeringen gir bedre lønnsomhet enn bygging av gassturbiner. – Slike tiltak vil vi garantert se flere av i årene som kommer. Vi tror også at eksisterende turbiner vil bli erstattet med kraft fra land, fordi det vil bli for kostbart å redusere NO_X-utslippene offshore ved å installere nye turbiner med lavere NO_X-utslipp. Kraft fra land gir lavere energikostnader, lavere vedlikeholdskostnader, og ikke minst lavere utslipp. Kraftbehovet bør dekkes med blant annet nye gasskraftverk med CO₂-håndtering på land. Uten CO₂-avgiften vil incentivene til slike tiltak svekkes, sier Holm i Bellona.

OLF vil sende pengene utenlands framfor å investere i Norge

OLF ønsker å overta Norges klimaforpliktelser, og oppfylle disse ved å kjøpe kvoter i utlandet. – Dersom det eneste alternativet for staten er å kjøpe kvoter selv, innebærer forslaget til OLF ingen dramatikk. Staten har tatt på seg en forpliktelse, som vi må bruke 10-15 milliarder i løpet av Kyoto-perioden på å oppfylle. – Poenget er at Norge står fritt til å velge hvordan pengene skal brukes. Vi kan enten overføre pengene til andre stater, som gir oss utslippsrettigheter tilbake – Eller: Vi kan investere pengene i lønnsomme tiltak i Norge, for eksempel i fangst og lagring av CO₂. Dersom vi bygger gasskraftverk med CO₂-håndtering kan vi erstatte forurensende energiproduksjon både offshore og onshore, og vi kan fange og deponere CO₂ fra de største utslippskildene i industrien. Denne valgfriheten forsvinner hvis Regjeringen gir OLF mandat til å sende pengene utenlands.

Forventer OLF sammenbrudd i klimapolitikken?

Kjøp av utslippsrettigheter i utlandet kan virke rimeligere enn aktuelle tiltak for å redusere utslippene i Norge. Bellona bestrider imidlertid både om dette er riktig påstand, og om det er et riktig beslutningskriterium. – For det første har vi dokumentert at investeringer i verdikjede for CO₂ i Norge er lønnsom, men at det trengs nye virkemidler og statlig engasjement for å realisere den. For det andre glemmer OLF at man må forvente at det skal koste å slippe ut CO₂ også etter Kyotoavtalens utløp i 2012, sier Holm. Bellona har tidligere påpekt at en klimapolitikk basert på kvotekjøp vil gi den norske stat finansielle forpliktelser på 4 – 5 milliarder per år også etter 2012, dersom vi lykkes med å videreføre den internasjonale klimapolitikken.

Eierskap til utslippsreduksjoner er lønnsomt over tid

Regnestykket som kan sammenlignes med det å velge mellom å leie eller eie bolig. Å leie en bolig framstår kanskje som det billigste, målt som årlig negativ kontantstrøm med dagens priser. Velger man å kjøpe en bolig, har man kanskje en større kontantstrøm ut, men etter 25 år er boligen nedbetalt, mens husleie vil følge deg til graven. Hvis man er usikker på hvor lenge man blir boende i byen, eller ikke har finansielle muskler til å kjøpe bolig, er leie likevel et hensiktsmessig valg. Men dersom man har planer om å delta i internasjonal klimapolitikk de neste 100 årene, og har 1000 milliarder i egenkapital, vil det være mest hensiktsmessig å velge det alternativ som har den beste økonomien på lang sikt.

Glad for debatt om klimavirkemidler

Selv om Bellona slakter OLFs nye forslag til klimapolitikk, mener miljøstiftelsen at det er nyttig med debatt om CO₂-avgiften. – Vi har tidligere tatt til orde for at CO₂-avgiften bør øremerkes til et fond for lisensovergripende miljøtiltak. Det er et problem at tiltak som kunne vært lønnsomme dersom de ble iverksatt i stor skala på tvers av lisenser ikke blir gjennomført, fordi man ikke har noe system for samarbeid om investeringer. Elektrifisering av sokkelen med ren kraft fra land, medfører store investeringer som er lønnsomme, men som ikke realiseres så lenge hver lisens sitter på hver sin tue.