For godt til å være sant?

På begynnelsen av 90-tallet fant Bellona en intern rapport i arkivene hos Statoil. Rapporten handlet om hvordan man kunne rense vekk CO2 ved forbrenning av olje og gass i et ”påtenkt drivhustilfelle”. I dag er stort sett alle verdens eksperter enige om at drivhuseffekten er reell, og det er heller ingen tvil om at vi mennesker selv har mye av skylda for klimaendringene på jorda. Underveis har Bellona samlet store stabler av rapporter og lært seg det meste om både klimaproblemene og de mulige løsningene.

Ligge under vann
– Hovedutfordringene nå er klimaendringer og forsuring av havet, forteller Beate Kristiansen, leder av Bellonas energigruppe.
Det er utslipp fra forbrenning av kull, olje og gass som har den største delen av ansvaret for problemene. Når store mengder av klimagassen CO2 slippes ut i atmosfæren dannes en hinne rundt jorda. Jorda puster dårligere og blir varmere.
– De mest sårbare områdene er polområdene, og det er også der endringene er størst. Isen smelter, og havet kan stige med så mye som en meter i løpet av hundre år. I så fall vil nesten halvparten av Bangladesh bli liggende under vann! Det er først og fremst de fattige her i verden som vil få ødelagt livsgrunnlaget sitt og bli klimaflyktninger, sier Kristiansen.
Tall fra FN viser at det allerede i dag er flere mennesker som flykter fra naturødeleggelser på grunn av klimaendringer enn fra krig og konflikt.

Et bedre liv
Utfordringen er enorm: For å stoppe den globale oppvarmingen må verdens CO2-utslipp reduseres med 50-80 prosent innen 2050. Illustrerende nok har Norge økt sine utslipp med åtte prosent siden 1997, og hva vil da skje i folkerike land som Kina og India? I store deler av verden er energibruken på vei rett opp, i takt med økonomisk vekst – og utslippene øker deretter. Flertallet av menneskene på jorda har knapt begynt å bruke energi.
– Mange argumenterer for at vi må leve på en helt ny måte og redusere vår levestandard hvis vi skal stanse klimaendringene, men spørsmålet er om det er realistisk. Vi kan ikke ta sjansen! Det ligger i vår natur at vi vil ha et bedre liv, så selv om vi er opptatt av miljø vil vi reise, oppleve ting og ha det fint, sier Marius Holm, rådgiver i Bellona.
Han bøyer seg framover og begynner å snakke fortere:
– Men velstanden vår blir ikke mindre av at vi kjører hydrogenbiler! Det er fullt mulig å redusere energiforbruket og doble energieffektiviteten uten å redusere velstanden. Klimaproblemene kan løses!

[picture1]Den beste løsningen
Bellona er ikke i tvil om at flere strategier må til for å redusere CO2-utslippene. For det første må energi brukes på en mer effektiv måte. For det andre må vi gå over til fornybar energi,
som solenergi, vindkraft, vannkraft, bølgekraft, bioenergi og saltkraft. Slike energikilder forurenser ikke, og de tar heller ikke slutt, slik de fossile energikildene gjør.
Fornybar energi er den beste løsningen på sikt. Men for å produsere vindmøller, solcellepaneler eller hydrogen må man bruke mye energi. Det vil generelt være et stort behov for energi i tida framover, som fornybare energikilder ikke klarer å dekke.
Enkelte mener at atomkraftverk da er løsningen, men i Bellona er man bekymret for alle farene som er knyttet til atomkraft og radioaktivt avfall, og man ser heller ingen god økonomi i atomkraft.

Vaske ut olje
For rundt 15 år siden begynte Bellona for første gang å se på mulighetene for å rense CO2-en ut av utslipp og lagre den på en forsvarlig måte. Den nevnte Statoil-rapporten ble en av mange inspirasjonskilder. Etter hvert ble det klart at det fantes to gode måter å deponere CO2 på: enten i tomme olje- og gassfelt, eller i store geologiske strukturer kalt akviferer.
Hvordan man skal få energiindustrien, og den norske stat, til å investere penger i rensing og lagring av CO2 var temaet for Bellona-rapporten ”CO2 til EOR på norsk sokkel – en mulighetsstudie”, som kom i august 2005. (EOR er en forkortelse for enhanced oil recovery, meroljeutvinning.)
– Et oljereservoar er ikke et stort hulrom der oljen ligger og skvulper, det er mer snakk om masse porer. Når man borrer brønner kommer oljen først ut av seg selv på grunn av trykket, men etter hvert må man bruke vann og naturgass for å trenge ut oljen, forklarer Kristiansen.
– Det som er spesielt med CO2-en er at den vasker ut oljen lettere. Man kan få ut flere prosentpoeng mer olje på denne måten.

Setter pris på CO2
Ved å bruke CO2 til meroljeutvinning får CO2 en kommersiell verdi, og dermed blir det mer interessant å fange CO2 enn å slippe det ut i atmosfæren.
– Vi kommer raskere i gang hvis vi bruker CO2 til meroljeutvinning. Hvis det blir etterspørsel etter CO2 får vi en bedre økonomi i CO2-håndtering, sier Kristiansen.
Ettersom staten har store inntekter fra olje og gass, vil staten tjene mye på at det utvinnes mer olje. Norge vil også spare penger på de CO2-utslippskvotene man ikke lenger må kjøpe opp av andre land.
– Bellonas rapport har klart å synliggjøre hvilken gevinst CO2 kan ha for Norge, sier Kristiansen, og følges opp av Holm:
– Rapporten overbeviste mange politikere om at CO2-håndtering ikke lenger bare er et dyrt miljøtiltak. Her får vi faktisk en milliardgevinst til samfunnet, samtidig som vi løser miljøutfordringer!

Tusen milliarder kroner
Hvor store inntektene av CO2-håndtering kan bli er vanskelig å forutse, men i sin studie anslår Bellona at det kan være snakk om en brutto verdiskapning på hele 1.000 milliarder kroner over 40 år.
”Dette må da være for godt til å være sant?” skrev Aftenpostens kommentator etter å ha lest Bellonas rapport. ”Er det mulig å begrense klimagassutslippene i Norge, samtidig som vi kan foredle naturgassen innenlands, rense avgassen for CO2 og pumpe problemet ned i Nordsjøen? Og attpåtil hente ut bonus i form av eksportvennlig miljøteknologi, økt oljeutvinning og solide inntekter for staten?”.
Ja, det er mulig. Og i mars presenterte Shell og Statoil sine planer for et gasskraftverk med CO2-rensing på Tjeldbergodden. CO2-utslippene fra gasskraftverket skal fanges opp og injiseres i feltene Draugen og Heidrun. Dagbladet skrev at nyheten var ”nesten for god til å være sann”. Og Bellona kunne si: ”Helt fantastisk, en slik løsning har vi jobbet for i mange år”.

Artikkelen er hentet fra Bellonas 20-års magasin – "20 år i kamp for miljøet". Hele agasinet kan lastes ned ved å trykke på linken til høyre på siden.