Generelt er det stor enighet blant både miljøvernorganisasjoner, industri og myndigheter om at fremtidig energiforbruk bør baseres på fornybar energi. Alle vitenskapelige studier viser imidlertid at potensialet for fornybar energi de neste 50 år er svært lavt i forhold til verdens energibehov. Overgang til fornybar energi som hovedkilde for verden energiproduksjon kan derfor kun oppnås tidligst om noen generasjoner.

For å dekke verdens energibehov må vi derfor, dessverre, basere oss på fossilt brensel i flere tiår. Kull forventes å bli en viktig energikilde i lang tid fremover på grunn av store reserver og stabilt lave priser. Utfordringen blir derfor å minimalisere utslippene fra kullindustrien.

Konferansen i London hadde navnet ”Clean Coal”, noe som indikerer at kullbransjen er interessert i å redusere CO₂-utslippene. Kullindustrien har imidlertid lenge hatt som førsteprioritet er å gjøre kullkraftverk mer effektive, noe som vil redusere CO₂-utslippene med 10-20 prosent. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig så lenge FNs klimapanel mener CO₂-utslippene må reduseres med 50-80 prosent innen 2050 for å unngå alvorlige klimaendringer. Bellona har derfor i lang tid hevdet at fangst og lagring av CO₂ fra kullkraftverk er et absolutt krav. Dette vil kunne redusere CO₂-utslippene med 90 prosent. Det var derfor gledelig å registrere at fangst og lagring av CO₂ endelig prioriteres på kullbransjens konferanser. Kullindustrien er imidlertid en konservativ bransje hvor det sitter langt inne å investere i teknologi for fangst og lagring av CO₂. Flere foredragsholdere mener fremdeles at mer effektive kraftverk er viktigere enn fangst og lagring av CO₂. Det var derfor flere deltagere som følte seg ukomfortable da klimaforsker Dr. Nick Riley fra British Geological Survey gikk på talerstolen og viste til at klimaendringer nå er udiskuterbare fakta, og at vi må iverksette tiltak straks for å redusere CO_2- utslippene.

På konferansen ble det gjort klart at det ligger flere store hindringer i veien før fangst og lagring kan bli en del av kraftproduksjon fra kull. For det første må det etableres et langsiktig og globalt marked for handel av CO₂ kvoter. Europa har allerede et slikt marked, men så lenge USA og Kina står utenfor internasjonale avtaler om reduksjonsutslipp som Kyoto-avtalen, blir det vanskelig å redusere de globale CO₂-utslippene. I tillegg må kostnadene med å bygge CO₂-fangstanlegg reduseres. Dette kan oppnås ved å bygge storskala demonstrasjonsanlegg parallelt med intensiv forskning for å optimalisere teknologier for CO₂-fangst.

Kullkraftverk må vi leve med fremover, og Bellona ser at det blir en stor oppgave å påvirke kullbransjen til å investere i fangst og lagring av CO₂. Bellona har i år kjempet for dette gjennom et europeisk prosjekt som skal gi anbefalinger til EU-kommisjonen om hvordan EU bør disponere flere titalls milliarder kroner til forskning og utvikling innen energi og miljø. Resultatet fra dette prosjektet ble presentert i London av Nick Otter fra Alstom. Han karakteriserte prosjektet som en suksess fordi alle aktører, inkludert kullbransjen, nå er enige om at fangst og lagring av CO₂ må være en sentral del av fremtidig energipolitikk. Nick Otter fremhevet videre at en slik enighet var oppnådd etter hardt påtrykk fra organisasjoner som Bellona.