Månelanding overlatt til neste Storting

ingressimage_mongstad_sh.jpg Photo: (Foto: Øyvind Hagen / StatoilHydro)

Regjeringen har besluttet å utsette investeringen i fullskala rensing på Mongstad fra 2012 til 2014. Dermed kan renseanlegget først stå ferdig i 2018, og kanskje enda senere, dersom selve byggeperioden blir forsinket.

– Først Kårstø og Tjeldbergoddden, så Mongstad

Bellona spilte en aktiv rolle i forhandlingene mellom Regjeringen og Statoil om Mongstadavtalen i 2006. Statoil presset hardt for å få Regjeringen til å bryte Soria-Moria-løftene, som slo fast at eventuelle nye gasskraftverk skulle baseres på rensing. Bygging av renseanlegg på Kårstø og Tjeldbergodden skulle gjennomføres først, og det ble argumentert for at man av kapasitetshensyn måtte la prosjektene komme etter hverandre i tid.

Bellona dolket i ryggen

For SV var utsettelse av rensing til 2014 politisk vanskelig. Etter ettertrykkelige garantier fra Kristin Halvorsen om at Regjeringen ville sørge for god framdrift, valgte Bellona å støtte SV og Regjeringen. Bellonas kraftfulle støtte i utallige debatter og medieoppslag i årene etter, var utslagsgivende for at SV kom helberget gjennom Mongstadssaken.
 
– Vi la hodet på blokken, og forsvarte avtalen. Nå har vi blitt dolket i ryggen av SV, og resten av Regjeringen sier Frederic Hauge, leder i Bellona.

Konsekvenser for Regjeringen

Kilder i Regjeringen forteller Bellona at de tre partiene står samlet om å avlyse investeringen på Mongstad i denne stortingsperioden, og overlate beslutningen til det Stortinget som blir valgt i 2013.

– Vi har vanskelig for å tro at alle de rød-grønne stortingsrepresentantene kan leve med dette vedtaket. De har brukt mye energi på å forsvare Mongstadprosjektet mot kritikk utenfra. Jeg tror dette er smertefullt for de mange representanter. Hvis Regjeringen overlever fram til neste valg, skyldes det utelukkende at all julingen gjør miljøpolitikerne apatiske, mener Marius Holm, nestleder i Bellona.

Gassnova endret syn over natten

Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen viser til at ingeniørmessige forhold gjør utsettelse nødvendig. Bellonas nestleder Marius Holm tror dette er en bløff. Den 2.mars hadde Gassnova invitert Bellona for å fortelle om hvor godt det gikk med Mongstadprosjektet. Gassnovas direktør Bjørn Erik Haugen slo på dette møtet fast at ingenting i deres arbeid tilsa en utsettelse.

– Fra Gassnovas side ligger vi godt an tidsmessig til å presentere et grunnlag for en investeringsbeslutning i 2012 som planlagt, sa Bjørn Erik Haugan i møtet med Bellona.

– Haugan viste til at departementet var forsinket med gjennomføringsavtalen med Statoil, men at det fra den tekniske prosjektledelsen sin side ikke var noen forsinkelser. Derfor var det en stor overraskelse da Haugan få uker etter uttalte det motsatte. Alt tyder på en politisk overstyring av Gassnova, sier Marius Holm.

Avtalebrudd skyldes dårlig ledelse av OED

I Aftenposten avviser Statoil kritikk om at de skal ha trenert prosjektet, og sier at de har jobbet mot målsetningen om en investeringsbeslutning i 2012.

– Det er i skjæringspunktet mellom OED og Statoil forsinkelsen ligger. De skulle hatt en ferdig forhandlet avtale om gjennomføring av fullskala rensing innen første kvartal 2009. Denne er ennå ikke på plass. Dette skyldes sommel fra OED og Statoil, ikke ”ingeniørmessige forhold”. Hadde Terje Riis-Johansen gjort jobben sin, hadde han fått dette i boks. Hva hadde skjedd om kulturministeren før OL i Lillehammer hadde sagt ”Beklager, men vi blir ikke ferdige?”, sier Frederic Hauge i Bellona.

Ugyldig utslippstillatelse

Statoils gasskraftverk starter opp i 2010 – nå står imidlertid anlegget uten gyldig utslippstillatelse, siden et absolutt vilkår for utslippstillatelsen som ble gitt i 2006, var at det skulle være på plass fullskala rensing innen 2014.

– Statoil har rett og slett ikke lov til å starte anlegget uten utslippstillatelse. De må søke på nytt, og miljøvernminister Erik Solheim må gi avslag, sier Marius Holm.

EU forventet norsk rensing

EU har øremerket inntekter fra salg av kvoter til en verdi av 6-9 milliarder euro som vil gå til finansiering av 6-8 fullskala (min 250 MW) CCS-anlegg. Disse pengene kommer i tillegg til de 1,4 milliarder kroner EU allerede har tildelt hvert av de seks CCS-prosjektene i henholdsvis Tyskland, Polen, Nederland, Italia og to i England. Anleggene i EU skal rense kull, fordi de hele tiden har regnet med at Norge skulle utvikle teknologien på gass.

– Dette er pinlig for Norge i internasjonale sammenhenger, fordi vi har gått ut med så store ord. Jeg må si at jeg savner Åslaug Haga – Terje Riis-Johansen er helt fraværende, sier Frederic Hauge.

Catch and release

Da regjeringen vedtok utbyggingen av Mongstad i 2006, ble det bestemt at kraftverket alt fra oppstarten i 2010 skulle få et testanlegg som renset 100 000 tonn CO2 i året. Testanlegget skulle fungere inntil et fullskala renseanlegg etter planen ville være på plass før utgangen av 2014. Dette ble regnet som en viktig forutsetning for at SV ga sin støtte til utbyggingen. Den første skuffelsen kom tidlig, da det viste seg at testanlegget skulle fange CO2, og slippe den rett ut igjen. Dermed ble det ikke tatt investeringer i rør for CO2.