– Ikke sannsynlig at Mongstad må utsettes

ingressimage_mongstad.jpg

Tirsdag 5. oktober sendte Olje- og energidepartementet (OED) ut en pressemelding om at de vurderer å åpne for alternative renseteknologier for gasskraftverket på Mongstad. Årsaken var at Statoil mener forskningsresultater viser at risikonivået ved bruk av såkalte aminer i renseanlegget er høyere enn tidligere antatt.

Ikke belegg

Statoils utspill overfor OED kom i form av et brev datert 27. september i år. Bellonas fagavdeling har siden tirsdag satt seg grundig inn i dette brevet og igjen undersøkt rapportene som det refereres til der. De finner, i likhet med SINTEF og Aker Clean Carbon, ikke belegg for Statoils påstander.

Bellona stiller seg derfor undrende til Statoils utspill og spekulasjonene om hvorvidt dette kan føre til en ytterligere utsettelse av prosjektet, og krever at selskapet legger frem eventuell tilleggsinformasjon som det baserer sine vurderinger på.

– Hvis Statoil sitter på ny informasjon som de ikke har offentliggjort, må de stanse hemmeligholdet umiddelbart. Dette er et av de viktigste miljø- og industriprosjektene som det arbeides med i Norge i dag, og offentligheten har krav på å kjenne grunnlaget for avgjørende beslutninger, sier fagrådgiver i Bellona Erlend Fjøsna.

Han mener Statoil med dette utspillet skaper unødvendig usikkerhet rundt et problem som både forskningsmiljø og leverandørindustri mener er håndterbart.

Kjent problematikk

Å bruke aminer i renseanlegg er bare én av mange metoder for å skille ut CO2, slik at den kan transporteres vekk og lagres trygt. Til nå har de aminbaserte løsningene blitt sett på som mest aktuelle for renseprosjektet på Mongstad.

Det er ikke aminene i seg selv som er uheldige, men de såkalte nitrosaminene som dannes når aminer blir blandet med andre stoffer. At nitrosaminer er forbundet med helserisiko, har vært kjent lenge. Stoffgruppen forekommer naturlig i en rekke matvarer, og hver dag spiser mange av oss flere mikrogram av disse forbindelsene, som kan forårsake mage- og tarmkreft.

– Muligheten for potensielt helseskadelige amin-utslipp fra CO2-fangstanlegget på Mongstad har vært et tema som både miljøbevegelsen og leverandører av fangst-teknologi har vært opptatt av fra dag én, sier Fjøsna, og mener derfor at det ikke er kommet frem noe nytt i saken den siste uken.

Utslippene kan kuttes

Fjøsna forteller at mye forskning gjenstår før vi sitter med all nødvendig kunnskap om disse utslippene, men at vi allerede vet med stor sannsynlighet at man kan optimalisere prosessene hvor nitrosaminer dannes – og med det redusere utslippsmengdene til et forsvarlig nivå.

bodytextimage_6b-low.jpg Photo: Foto: Roberto Di Trani

Ett steg på veien er å begrense konsentrasjonen av NOx-gasser i utslippene. Disse gassene er viktige for dannelsen av nitrosaminer, og mindre NOx betyr derfor mindre farlige utslipp. Videre er det mulig, dersom det skulle vise seg å være nødvendig, å samle opp restmengdene som like fullt dannes.

– På forskningsfeltet er det viktig å blant annet få vite mer om hvordan aminer oppfører seg i atmosfæren, utvikle aminer med lav miljøpåvirkning, sikre forsvarlig amin-avfallshåndtering, utvikle fangstanlegg med minimale utslipp til luft og etablere et skikkelig regelverk, sier Fjøsna.

– Har tid til å forske

Bellona mener det er innlysende at spørsmål om helsefare må ha førsteprioritet, men er ikke bekymret for at dette skal forsinke prosessen med byggingen av et fullskala-renseanlegg på Mongstad.

Fjøsna peker på at kommersielle CCS-anlegg ikke er forventet før i 2020, og at det frem til 2014 vil være en testperiode på pilotanlegget på Mongstad. Først da skal det fattes en beslutning om fullskalaanlegg for CO2-håndtering der.

– Med dagens omfattende forskningsprogrammer bør alle viktige kunnskapshull rundt amin-problematikken være fylt innen 2020, sier Bellona-rådgiveren, og legger til at testperioden på Mongstad vil kunne lære oss mye nytt.

– Det er med andre ord ingen grunn til å forvente at den manglende kunnskapen skal forsinke arbeidet med å gjøre CCS-teknologien kommersielt tilgjengelig.

Dette er i tråd med konklusjonen i en rapport som Bellona publiserte høsten 2009.

– Bruk av riktig teknologi og videre forskning kan sørge for at utslippene blir uvesentlige, sa fagrådgiver Aage Stangeland ved lanseringen.

Statoil utelukket selv andre teknologier

Det var Statoil og Gassnova selv som bestemte at kun selskaper som bruker aminbasert renseteknologi er aktuelle for prosjektet. I juni uttalte Statoils direktør for fullskalaprosjektet på Mongstad til Teknisk Ukeblad at “deltakelse i prekvalifiseringen er kun aktuell for leverandører av aminbasert teknologi.”

– Det finnes andre metoder, for eksempel å bruke avkjølt ammoniakk i renseanlegget, som også er modne for å bli brukt i et fullskalaprosjekt. Vi mener derfor at det var uklokt at bare selskaper som har aminbaserte løsninger, ble prekvalifiserte, sier Fjøsna.

Karl Kristensen

karl@bellona.no