I sitt forslag til revidert statsbudsjett for 2011 reduserer regjeringen støtten til CO₂-rensing på Mongstad med hele 940 millioner.

– Dette er den endelige bekreftelsen på at regjeringen ikke har handlekraft i klimapolitikken, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Han mener dagens forslag er den praktiske konsekvens av regjeringens beslutning om å utsette Mongstad som følge av frykt for kreftfare ved bruk av aminer.

En rekke ledende aktører som arbeider med CO₂-håndtering har vært meget klare på at den såkalte risikoen er håndterbar og ikke gir noen grunn til å utsette rensing av CO₂.

Mange kommer til å slå Norge

– Regjeringen er i ferd med å bli en parodi på seg selv i klimaarbeidet, sier Hauge.

Denne uken ble det kjent at 7 aktører i EU nå ser for seg å ha fullskalarensning på plass før den norske regjeringen planlegger å ta en investeringsbeslutning.

– Dette er rett og slett skammelig for Norge, sier Hauge.

– Regjeringen forstår ikke alvoret

Det internationale energibyrået har regnet ut at det vil bli 70 prosent dyrere å nå EUs klimamål uten CO₂-fangst og -lagring (CCS).

– Beslutningen om å vente med CO₂-rensning viser med all klarhet at regjeringen ikke har forstått hvor avgjørende det er å få tatt i bruk CCS nå uten videre utsettelser.

Henger mer og mer etter

For å sikre trygg lagring av CO2 må planlegging av lagringsted for CO₂ skje parallelt med planleggingen av renseanlegg. Gassnova ligger allerede på etterskudd i dette arbeidet.

Planlegging medfører at man borer en brønn for å sjekke om undergrunnen er velegnet for lagring. Hvorvidt reservoaret har de egnede egenskapene, vet en ikke før en har boret og testet bergarten. For eksempel har man vanskeligheter med injeksjon i CO₂-brønnen på Snøhvit.

Kan trenge flere borignsforsøk

Fullstendinge planer for en CO2-letebrønn i Nordsjøen ligger allerede på bordet. Likevel foreslår de rødgrønne nå å fjerne finansieringen av boringen.

– Dette kan medføre at et ferdig renseanlegg blir stående uvirksomt nettopp på grunn av at man ikke har en lagringsbrønn klar, sier Hauge.

I gjennomsnitt finner en bare olje og gass i 20–30 prosent av letebrønnene på norsk sokkel. Sannsynligheten for å finne en egnet lagringsbergart for CO₂ er trolig større, men vi må ta høyde for at vi kan måtte bore flere ganger.

– For å unngå ytterligere forsinkelser i prosjektet må denne brønnen bores i løpet av 2011. I og med dagens forslag setter regjeringen nå en stopper for dette, sier Hauge.

Nesten en milliard mindre

Dette er hva regjeringens forslag til revidert statsbudsjett sier om Mongstad-prosjektet:

Bevilgningene til planleggingen av fullskala CO₂-håndtering på Mongstad foreslås redusert med i alt 940 millioner kroner. Forslaget innebærer reduserte utgifter til planlegging av CO₂-fangst på 375 millioner kroner, mens utgiftene til planlegging av transport og lagring av CO2 reduseres med 565 millioner kroner. Som følge av at det åpnes for å utrede alternative teknologier til aminteknologi, er det forventet at de samlede utgiftene til prosjektet med CO₂-fangst vil øke. Utgiftene i 2011 reduseres imidlertid som følge av at anslått varighet av prosjektet forlenges.