Først signaliserer Klimaminister Tine Sundtoft at regjeringen ikke vil oppfylle Klimaforliket. Lørdag – nøyaktig ett år etter at månelandingen på Mongstad ble skrinlagt – innrømmer Høyre at det trolig ikke blir noe CO2-fangstanlegg i Norge.

CO2-fangst og -lagring (CCS) er den eneste teknologien vi kjenner til som kan kutte utslipp fra fossile kraftverk og industri. I stedet for å ta inn over seg at dette er fremtiden, har Tine Sundtoft brukt tid og spalteplass på å forsvare olje- og gassindustriens rolle på veien til lavutslippssamfunnet.

CCS i Norge er mye mer enn en havarert månelanding: Vi har verdens største anlegg for testing av CCS-teknologier, og verdens første CCS-prosjekt for industri. Vi risikerer at dette forvitrer eller flytter utenlands hvis norske politikere ikke holder sine løfter om fullskala-CCS i Norge.

Erna Solberg sier at det er vanskelig å finne et nytt prosjekt etter Mongstad. Men få trenger CO2-fangst mer enn fastlandsindustrien. Norcem i Brevik har allerede testet flere CCS-teknologier. Om man utvider prosjektet til andre bedrifter i nærheten, kan man få verdens første industri-CCS-klynge. Også på Kårstø er det gjort mye forarbeid. Der kan man regne med å fange 1,2 millioner tonn CO2 hvert år.

Norge har som fossileksportør et særlig ansvar for å utvikle CCS. Men vi kan også tjene på det. CCS kan redde arbeidsplasser fra å bli flagget ut i en fremtid hvor det blir stadig dyrere å slippe ut CO2.

Det har andre store oljeprodusenter skjønt. Både USA og Canada åpner store CCS-anlegg denne høsten. Også Storbritannia er på vei. Norge har egentlig bedre forutsetninger enn Storbritannia. Men når politiske ambisjoner ikke følges opp av handling, går vi glipp av kompetanse og store investeringer.

Formasjonene i Nordsjøen er store nok til å lagre Norges samlede CO2-utslipp i 1400 år. Infrastrukturen er den samme som vi bruker til olje og gass, og vi har allerede 17 års erfaring fra CO2-lagring på Sleipnerfeltet.

CO2-lagring kan bli Nordsjøens neste industrieventyr. Norge har alt som skal til. Denne sjansen må Erna Solberg gripe.

Denne kronikken ble publisert i Bergens Tidende 28.september 2014.