Nyheter

En klima-seier: EU-parlamentet stopper e-dieselen

Getty Images

Publiseringsdato: 19. januar, 2018

Skrevet av: Kjetil Grude Flekkøy

EU-parlamentet nekter å godta såkalt e-diesel som «fornybar energi», i hvert fall slik bilindustrien har ønsket det. For Bellona er det en viktig seier i klimakampen, fordi «e-diesel» kan bety grønnvasking av CO2, øke klimautslippene og forlenge livet til dieselbiler.

En viktig seier i klimakampen, men litt vanskelig å få grep på. Det handler om syntetisk diesel, som bilindustrien har markedsført som en grønn løsning. Lenge lå det an til at de også ville få godkjent det som fornybart» drivstoff, men denne uken sa EU-parlamentet nei – med ett unntak: At den syntetiske dieselen produseres med CO2 som er fanget fra atmosfæren.

 

Problemet

De kaller det e-diesel. Greit, så lenge man husker at Een står for «Electricity, lots and lots of electricity».

syntetisk diesel Syntetisk diesel er klar som vann fordi den blant annet knapt inneholder svovel. Credit: Audi

Problemet med e-diesel er nemlig ikke bare at den lages med CO2 fanget fra fossile kilder, for eksempel en fabrikk. Deretter må det til en svært strømkrevende prosess, og til slutt slippes den samme CO2en som ble fanget på fabrikken ut igjen fra en bil med e-diesel på tanken.

Produksjonen av dieselen er så energikrevende at man får mye mer igjen ved å bruke elektrisiteten direkte på en elbil. Bare 10-20 prosent av energien blir igjen til å skyve «e-bilen» fremover; en elbil er ca seks ganger mer energieffektiv (se nederst).

I tillegg slipper man ut CO2 som allerede var fanget, tilbake ut i lufta, noe som i seg selv er fornuftsstridig.

Prosessen kan bidra til å rettferdiggjøre industriproduksjon som gir store CO2-utslipp.

I tillegg kommer eventuelle utslipp fra strøm-produksjonen.

Dårlig prosess syntetisk diesel "Normal" produksjon av syntetisk drivstoff tar karbonidioksid fra industrirøyk, tilfører energi og hydrogen og får ut for eksempel diesel.

EU-krav: Må ta CO2 fra lufta

EU-parlamentet sier ikke nei til e-diesel, men setter som krav at CO2en som brukes ikke skal hentes fra en fossil kilde, men fra atmosfæren.

Fordelen er at man ikke må brenne noe fossilt for å få CO2en man trenger. Det betyr at hele prosessen fra opprinnelig energikilde til kjørende bil blir klimanøytral, i hvert fall hvis strømmen som forbrukes er grønn.
Hvis den opprinnelige energikilden er fossil, for eksempel olje, bidrar man derimot med CO2-utslipp der.

Like viktig er det at en prosess med CO2 fanget fra lufta er betydelig mer kostbar og vil trolig sette en stopper for e-diesel-prosjektet som bilindustrien har ivret for.

For industrien var dette en gyldengrønn mulighet til å forlenge levetiden for en teknologi som de har investert svært mye i, som i praksis er nedbetalt og som de derfor kunne ta ut en stor bonus-fortjeneste fra.

good ccu fuels En bedre prosess for å lage syntetisk drivstoff henter CO2 ut av lufta i stedet for fra industrirøyk. Det gjør produksjonen mye mer miljøvennlig, men også betydelig dyrere.

Stoppet «Diesel-gate 2.0»

Den tyske bilindustrien har ledet an med e-dieselprosjektet. Etter «dieselgate»-avsløringene om juks med utslippstall fra en rekke dieselbiler og bilprodusenter, trengte de et grønt grep. Løsningen ble e-dieselen, som for eksempel Audi markedsførte med

“Tank up on tailwind – 80 % less CO2-emissions with Audi e-gas also from wind energy”

Bellonas folk i Brussel har kjempet for å stanse prosjektet – og for å få EUs politikere til å forstå alvoret.

– Vi er glad for å ha lykkes med dette. Vi har stanset et problem før det ble en realitet. Det er mye bedre enn å renske opp etterpå, sier Jonas Helseth, daglig leder ved Bellonas Brussel-avdeling. – Dette er et viktig steg for å unngå grønnvasking av CO2 – og gammeldagse fossilmotorer.

Helseth og de andre har nådd igjennom overfor EU med avgjørende argumenter:

  • At e-diesel over tid vil bidra til CO2-utslipp som kloden ikke tåler.
  • At e-diesel er en grønnvasking som utelukkende skal øke bilprodusentenes profitt.
  • Man setter i gang en unødvendig, kostbar og energikrevende prosess.
  • E-diesel har bare noe for seg om man bruker CO2 fra lufta til produksjonen.

 

«Klimanøytralt»

Produsentene presenterer en helt annen versjon. De mener prosessen er klimanøytral siden de vil ta CO2 fra lufta, den sammen CO2en som sendes tilbake igjen når en bil bruker e-dieselen.

Ana Serdoner - Bellona Ana Serdoner ved Bellonas Brussel-kontor Photo:

– Det vil ikke skje i virkeligheten, det er altfor dyrt å hente CO2 fra luft, sier Ana Serdoner, som arbeider med transport hos Bellona i Brussel.

Å hente CO2 fra luft (med 0,4 prosent CO2-innhold) koster omkring 100 ganger mer enn å hente den fra industrirøyk (med ca 10 prosent CO2).

– Produsentene klarer ikke dette. Derfor snakket de da også med EU-byråkratene om «CO2 fra en hvilken som helst kilde» og vil i virkeligheten kjøpe billig CO2 fra industrien.

Og, legger hun til:

– Hvis produsentene virkelig mener at de vil hente CO2 fra luft, kan man like gjerne sette det som en regel, slik EU-parlamentet nå gjør, sier Serdoner.

– Regelen fastsetter bare det produsentene har lovet, å lage et klimariktig drivstoff. På denne måten holder man seg til målet: Å avkarbonisere samfunnet.

 

Energisløsing

Drivstoff energieffektivitet

Bare energibruken sier altså mye om hvorfor e-diesel er en miljømessig blindvei.

Først skal e-dieselen lages. Her går minimum 40 prosent av energien tapt; en stor del av det til å produsere hydrogenet som skal inn i prosessen.
Så skal drivstoffet brukes i en dieselmotor, en temmelig gammeldags og ineffektiv teknologi. Totalt går 80-90 prosent av energien tapt; helt ned til 13 prosent av inngangs-energien kan bli igjen til å drive bilen fremover.

En elbil utnytter til sammenlikning 70-80 prosent av energien.
Tallene varierer noe med hvilke motortyper man sammenlikner.

– Å lage e-diesel sender energien på en unødvendig omvei som fører til at mesteparten går tapt, uten at det gagner miljøet, konkluderer Ana Serdoner.

 

FAKTA – syntetisk diesel

  • e-diesel-prosess

    For å lage syntetisk diesel trenger man CO2 og hydrogen, som først må lages via feks elektrolyse av vann. Deretter må man «presse sammen» hydrogenet og CO2, og ut får man metanol (se «methanol synthesis i figuren under).

  • Metanolen kan prosesseres videre til ulike hydrokarboner, for eksempel syntetisk diesel.
  • Prosessen krever mye energi i form av elektrisitet.
  • En bil på syntetisk diesel kjører 1 kilometer på samme energimengde som en elbil kan bruke på å kjøre ca 6 kilometer.

Flere Nyheter

Alle nyheter