1,5-gradersmålet forutsetter halvering av globale utslipp innen 2030. Fra 2050 må vi i sum fjerne CO₂ fra atmosfæren, og fangst og lagring av CO₂ (CO₂ Capture and Storage, eller CCS) er nå anerkjent som et sentralt tiltak i Norge og i EU for å nå disse målene.

Flere aktører jobber i dag med industrielle initiativer for å gjenbruke, ikke lagre, CO2. Derfor har EU-kommisjonen bestilt en ny studie om hvordan man skal regne på klimagevinsten ved gjenbruk av CO₂, eller CO2 capture and utilisation (CCU) på engelsk.

Kan skape mer klimaendringer

Studien bekrefter Bellonas argumentasjon om at CO₂-gjenbruk ikke må ses på som et alternativ til permanent lagring. Forfatterne advarer blant annet mot «urealistisk» potensial for at CCU-produkter skal erstatte konvensjonelle produkter.

Ettersom få CCU-produkter lagrer CO₂ permanent, argumenterer forfatterne for at en forsinkelse av CO₂ til atmosfæren til og med kan skape mer klimaendringer enn den gjør i dag. Grunnen er at klimasystemet om 50 eller 100 år kan være mer destabilisert enn i dag. Det vil si at utsatte utslipp fortsatt kan skape betydelig skade for klimaet, selv om utslippet ikke blir regnet med i dagens livvsyklusanalyser. Derfor foreslår forfatterne at CO2 som blir fanget, brukt og sluppet ut igjen om mindre enn 500 år skal regnes som utslipp i dag.

Bellona mener bruk av CO₂ i visse tilfeller kan gi klimagevinst. Men en mulig gevinst hviler tungt på flere forutsetninger. Studien anerkjenner også dette.

Ser på hele livssyklusen for brukt karbon

Studien anbefaler å se på hele livssyklusen for CCU-produkter. Dette inkluderer CO₂-kilden og innsatsfaktorer som forårsaker indirekte CO₂-utslipp. Strømproduksjon er spesielt vektlagt. Studien konkluderer også med at de beste CO₂-kildene er de som har høyest konsentrasjon av CO₂. Desto lavere konsentrasjon av CO₂, desto høyere blir energibruken for å skille ut CO₂-en.

Forfatterne ramser opp en rekke aspekter som må beskrives. Dette inkluderer blant annet CO₂-kilde; fangst og kompresjon; rensing og transport av CO₂-en; omgjøring fra CO₂ til produkt; hydrogenproduksjon; og resirkulering av produktet.

Se også: Counting Carbon: a liftecycle assesment guide for plastic fuels (Bellona Europa, Zero Waste Europa og Rethink Plastic Alliance, 2020)

Basert på egne beregninger, blant annet i rapporten The ‘Power To Liquids’ Trap (2017), har Bellona en rekke ganger tilbakevist påstander der såkalt syntetisk drivstoff, basert på hydrogen og fanget CO₂, framstilles som en klimaløsning for transportsektoren. Bilprodusenten Audis fronting av «wunderdiesel» er et eksempel på dette.

Se også: Keeping business as usual: CO2 avoidance in the EU ETS Monitoring and Reporting Regulation (Bellona Europa 2019)

Liten gevinst uten overskudd av strøm
Strøm er den viktigste innsatsfaktoren for flere mye omtalte CCU-produkter, som for eksempel drivstoff og kjemiske produkter. Flere seksjoner i studien framhever det store behovet for elektrisitet. Forfatterne anbefaler at en livvsyklusanalyse beskriver energibehovet i detalj. Innkjøpsavtaler (Power Purchase Agreements, PPA), for eksempel med opprinnelsesgarantier for fornybar strøm, regnes ikke som en god løsning, med mindre det gjelder utbygginger av ny kapasitet.

En viktig konklusjon i studien er at CCU fort kan gi lite gevinst dersom det ikke er overskudd av strøm.