Bellona har levert innspill til høringen i energi- og miljøkomiteen om Stortingsmeldingen «Langskip – fangst- og lagring av CO2» .

Mye av tankegangen bak Langskip gjenspeiler forslag fra flere Bellona-rapporter, blant annet “Norges framtidige CO₂-økonomi” (2014). Langskip er et svært viktig klimaprosjekt for Norge, Europa og verden.

Granavolden-plattformen har som ambisjon at fullskala CO₂-håndtering i Norge skal gi teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. I så måte er Langskip en suksess allerede før den er vedtatt. 

Tidligere i høringen fortalte Microsoft, som har satt seg som mål å bli karbonnegative innen 2030, om deres inngang til Northern Lights og behovet for CCS-teknologi for nye industrier og bransjer.

Halvparten av utslippene fra Klemetsrudanlegget kommer fra forbrenning av biomasse. Når det fanges, fjerner vi CO₂ fra atmosfæren. Fortum Oslo Varme sitt prosjekt vise hvordan vi fjerner store mengder CO₂ fra atmosfæren med eksisterende industrianlegg, og med eksisterende teknologi. Og ikke minst, prosjektet vil vise at vi får dette oppe og gå i løpet av et par år. Dette kan bli et forbildeprosjekt for EU, som nå vurderer både mål og incentiver for fjerning av CO₂ fra atmosfæren.  

Bellona, represetert ved Frederic Hauge og Olav Øye, under høringen om Langskip 03.11.2020. Credit: Stortinget

Veldig mye har skjedd de siste årene. Så seint som i dag leser vi i det tyske bladet Der Spiegel at Northern Lights skal redde verden fra klimakollaps. Regjeringer som nå sier klart at de trenger CCS er blant annet Nederland, Danmark, Sverige, Tyskland, og Storbritannia. I det siste har også Tsjekkia og Kroatia sagt at de vurderer CCS-prosjekter.

I Nederland utlyses det om et par uker over 50 milliarder kroner til klimatiltak for industri og energi, inkludert CCS.

EU-kommisjonen har annonsert at den vil gi 1 milliard kroner til transport og lagring av CO₂ i Rotterdam.

De aktørene som er sitert i Der Spiegel i dag, er Northern Lights og HeidelbergCement. Tilfeldig? Neppe. Det er fordi Langskip er med på å tvinge fram en reell og saklig debatt om CCS i Tyskland. Det er en prestasjon vi skal være svært fornøyd med.

Dette er ikke lenger et spørsmål om hvorvidt Europa vil ta i bruk CCS. Spørsmålet er om vi tar det i bruk tidsnok, og i stor nok skala. Mange tiltak og reguleringer vil etter hvert kunne bidra til investeringer i CCS, for eksempel sterkere klimakrav i tekniske forskrifter for bygg. Men i mellomtiden må vi komme skikkelig i gang.

Det har vært en del snakk om risiko i dette prosjektet. Risiko for at EUs kvotepris fortsatt vil være lavere enn kostnaden for å fange og lagre CO₂, for eksempel. Eller risiko for at EU ikke vil følge etter. Situasjonen er sånn at EU sikter seg inn mot nullutslipp i 2050, og mot minst 55 prosent kutt innen 2030. Kvoteprisen kan gå veldig fort opp. Så den egentlige risikoen i prosjektet ligger i at vi gjør for lite for CCS nå, ikke at vi gjør for mye.

Derfor støtter Bellona innholdet og forslagene i stortingsmeldinga om Langskip. Samtidig ber vi Stortinget om å øke støttebeløpet til Fortum Oslo Varme, sånn at vi er er sikre på at prosjektet gjennomføres.