Tilleggsmeldingen til «Energi til arbeid» bringer lite nytt. – Her er det lite av avgjørende betydning for utslippskutt og industriutvikling, sier fagsjef Christian Eriksen i Bellona.

Tilleggsmeldingen fokuserer på vindkraft, hydrogen og CO2-håndtering, uten at det kommer særlig mer informasjon om hvordan regjeringen ønsker at satsingene skal foregå.

– Det skal utredes, kartlegges og legges til rette. Innen både utbygging av havvind og CO2-lagring – næringer vi vet at vi skal satse på – trenger industrien mer konkrete forslag og retningslinjer for hva de skal forholde seg til, sier Eriksen.– Hvis man ikke kan si mer om prosesser eller retningslinjer på nåværende tidspunkt, er det rimelig å spørre hvorfor denne tilleggsmeldingen måtte komme nå, sier Eriksen.

Industrien trenger garantier om at CO2-lagringskapasitet vil komme, og at kostnaden vil være overkommelig. Bellona mener nå at regjeringen slipper tøylene gjennom å vektlegge  utelukkende kommersiell CO2-lagring slipper tøylene.

– Regjeringen burde annonsert i dag en ambisjon om flere titalls millioner tonn lagringskapasitet på plass innen 2030 og en konkret plan for utlysninger hvert år. Men i stedet for å ta styringen, setter regjeringen seg i baksetet, sier Eriksen.

Dette gjør seg gjeldende også i omtalen av karbonfangstprosjektet på Klemetsrud, som nylig sikret finansiering gjennom nye partnere i Oslo kommune, Hitecvision og Infranode.

– At regjeringen her ikke kan si at de vil følge opp sine forpliktelser gjennom Langskip, hvor de stilte med en garanti på 3 milliarder kroner, er svakt, sier Eriksen.

Bellona ser positivt på regjeringens åpning for behandling av ny vindkraft, der det vektlegges at kommunene må bli hørt.

– Viktigst her er at konsesjonsprosessene har tydelige tidsbegrensninger, slik at prosjekter enten bygges eller må vedtas på nytt. Problemer oppstår når prosjekter trekker ut i tid og endres betydelig fra hvordan de opprinnelig ble vedtatt, sier Eriksen.