Bellona lanserte nylig en rapport som beskriver CO₂-fjerning, særlig det frivillige kvotemarkedet og den kommende sertifiseringsmekanismen for CO₂-fjerning. Rapporten peker også på forskjellen på geologisk og biologisk lagring, og risiko ved å introdusere CO₂-fjerningskreditter i frivillige markeder.

Rapporten The Carbon credits conundrum: why governments need to regulate carbon removal and voluntary markets som anbefaler forsvarlig regulering av CO₂-fjerning, ble presentert og diskutert på dagens Bellonaforum.

– Poenget med CO₂-fjerning er å redusere atmosfæriske konsentrasjoner av klimagasser. Dette skjer bare hvis CO₂-fjerning er permanent, fysisk og inkluderer utslipp assosiert med CO₂-fjerningsprosessen, sa Dr. Samantha Eleanor Tanzer, CDR Research & Technology Manager i Bellona Europa.

Hun forklarte hvordan man må skille mellom tre typer klimatiltak da disse har forskjellig effekt.

1. Unngå å slippe ut CO₂ – det vil si at man slutter med aktiviteten som skaper utslipp.
2. CO₂-utslippsreduksjon – det vil si at man gjennomfører tiltak i aktiviteten som reduserer utslipp.
3. CO₂-fjerning – det vil si at man fanger CO₂-utslipp fra biologiske kilder og lagrer dem permanent (over 1000 år). På den måten fjerner vi CO₂ som allerede er i omløp og reduksjonen av CO₂ i atmosfæren blir reell. (Fanger og lagrer man utslipp fra fossile kilder hvor CO₂en ikke er i en del av kretsløpet er best case scenarie at utslippet går i null.)

Mark Preston, Policy Advisor i Bellona Europa, fulgte opp med å forklare hvordan karbonnøytralitet og klimanøytralitet ikke er det samme.

– Det holder ikke at verden blir karbonnøytral (fjerner alle utslipp) da det allerede er for mye CO₂ i atmosfæren. Skal vi nå klimamålene og klimanøytralitet så må vi få på plass tiltak hvor vi faktisk fjerner CO₂ fra atmosfæren, forklarte han.

Mark snakket også om hvordan såkalte naturlige CO₂-tiltak som for eksempel skogplanting, ikke er like sikre som permanent lagring.

Naturlige CO2-lager som skog kan ikke kompensere for geologiske CO2-lager. Credit: Dr. Samantha Eleanor Tanzer

– Det skal bare en skogbrann til, så er hele tiltaket borte, forklarte han. Det kan derfor være misvisende når virksomheter og produkter omtales som klima- eller karbonnøytrale basert på slike tiltak.

Han konkluderte med at et viktig tiltak når man skal regulere CO₂-markedet er at man ikke kan ha naturlige og fossile CO2-lager i samme marked.

Les mer her.

På talerlisten til frokostseminaret stod også teknologidirektør i Microsoft, Shahzad Rana, som pratet om Microsoft sin strategi for å bli karbonnegative innen 2030 og hvordan de skal fjerne sitt historiske karbonavtrykk innen 2050. Han fortalte om hvilke utfordringer de støter på i dagens CO₂-marked.

– Lite visste jeg, da jeg takket ja til å komme, at dette møtet var midt på natten, åpnet han til latter fra salen.

Han fortalte om prosessen hvor Microsoft skulle hente inn anbud på CO₂-fjerning og hvordan de fikk inn svært variabel kvalitet på tilbudene.

– Det var mildt sagt litt hummer og kanari. Vi opplevde at markedet mangler felles standarder og definisjoner. Når tiltak ikke kan sammenlignes så blir de ineffektive og dyre. Vi er avhengig av globale standarder for å få til tiltak i global skala.

– Forbrukernes bevissthet er essensielt for gjennomføringen

Han snakket også om hvordan tiltakene skal finansieres.

– Hvem skal ta regningen? Staten? Det går ikke i det lange løp. Vi er avhengig av å få med opinionen på premissene. Altså hvis forbrukerne er opptatt av om bedriften bidrar til klimaproblemet, så blir det viktig for businessen. I Microsoft sitt tilfelle så opererer vi i et marked hvor det fungerer litt sånn at hvis en «bjellesau» setter seg slike mål som vi har gjort, så følger de andre «sauene» etter. Vi stiller også krav til at våre leverandører skal være karbonnøytrale, og da påvirker vi igjen prioriteringene deres, fortalte Rana.

Paneldebatt til slutt

Head of CoE Greener i Hydro, Ivar Valstad, luftet utfordringen de har hatt med karbonfangstteknologien når det kun er 1% CO₂ i utslippene deres.

– Med tradisjonelle karbonfangstmetoder blir det veldig dyrt å fange denne CO₂en. Derfor har vi valgt en ny teknologi som passer våre forhold, men heller ikke denne teknologien vil kunne fange hele utslippet vårt, forklarte han.

Skal Hydro bli klimanøytral så må man fange og lagre så mye av som mulig av dagens utslipp, men i tillegg fange og lagre CO₂ fra atmosfæren for å kompensere for det resterende utslippet.

Jannicke Bjerkås, direktor CCS i Hafslund Oslo Celsio, fortalte om hvordan de har utviklet teknologi for å fange CO₂ fra avfallsforbrenningen på Klemetsrud, og at denne skal lagres i Northern Light sine lagre i Nordsjøen.

– Når vi brenner biomasse og fanger og lagrer CO₂en fra forbrenningen, så oppnår vi negative utslipp, vi fjerner altså CO₂ fra atmosfæren.

Hun bekreftet at også de har støtt på utfordringer i forhold til CO₂-kredittmarkedet hvor forskjellige aktører opererer med ulike kriterier og forståelse for CO₂-fjerning og -lagring.

– Ansvarlighet er viktig. Det må ikke bli slik at bedrifter driver med pynting av virkeligheten for å tjene penger, påpekte Bjerkås.

Rana supplerte med at vi må unngå Klondike stemning i dette som er et umodent nytt marked.

– Vi står overfor et stort mulighetsrom med fantastiske muligheter for næringsutvikling – gitt at det gjøres riktig. For dette markedet er globalt, ikke norsk. Investeringene vi gjør nasjonalt må kunne bygges videre på globalt, forklarte han.

Bjerkås trakk frem Bellonas poeng med å skille mellom reduksjoner og fjerning av CO₂.

– Det må ikke måles likt. Men begge deler må skje, sa hun.