Hvis CO2-fjerning blir benyttet som en offset («kompensasjon» for utslipp) og blandes med utslippsregnskapet risikerer vi villedende påstander om «klimanøytrale» produkter.

I fjor ba Bellona klima- og miljøminister Espen Barth Eide om politikk for å fjerne klimagasser fra lufta, og understreket viktigheten av å ikke blande reduksjon av klimagassutslipp med CO2-fjerning.

– Vi har behov for politikk som gjør det mulig å fjerne klimagasser fra lufta, og oppfordret regjerningen til å introdusere et system med separat mål og regnskap for CO2-fjerning, i tillegg til mål og regnskap for utslippsreduksjoner, sier seniorrådgiver i Bellona, Eivind Berstad.

Bellona har nylig lansert en rapport som beskriver CO2-fjerning, særlig det frivillige kvotemarkedet og den kommende sertifiseringsmekanismen for CO2-fjerning. Rapporten peker også på forskjellen på geologisk og biologisk lagring, og risiko ved å introdusere CO2-fjerningskreditter i frivillige markeder.

Rapporten The Carbon credits conundrum: why governments need to regulate carbon removal and voluntary markets anbefaler forsvarlig regulering av CO2-fjerning, og vil bli presentert og diskutert på Bellonaforum 15. september.

Det frivillige kvotemarkedet vil neppe håndtere CO2-fjerning hensiktsmessig uten effektiv regulering.

Det frivillige kvotemarkedet har vist stor interesse i å kjøpe CO2-fjerningssertifikater, men mangel på regulering har resultert i et bredt spekter av kvalitet, særlig hvor lenge CO2 lagres. Det er lite trolig at det frivillige markedet vil håndtere CO2-fjerning forsvarlig uten regulering.

– CO2-fjerning må gis plass til å utvikle seg, men dessverre vil ikke de frivillige markedene alene være i stand til å gjøre dette forsvarlig, så myndigheter må gå inn og regulere, sier Mark Preston Aragonès, Policy Manager Carbon Accounting i Bellona.

Mark Preston Arangones, rådgiver CO2-fjerning ved Bellonas Brusselkontor.

EU ETS er ikke klart for CO2-fjerning

Det har blitt diskutert om CO2-fjerning skal inkluderes i EUs klimakvotesystemet (EU ETS), som har som hovedoppgave er å redusere utslipp av fossil CO2. Det vil være uheldig om CO2-fjering blir inkludert i EU ETS nå, fordi det vil øke taket på antall kvoter i klimakvotesystemet, og potensielt hindre utslippsreduksjon. Det vil kreve omfattende analyser av konsekvensene av å innføre CO2-fjering som en ny kategori i EU ETS, men det kan være en fornuftig måte å regulere CO2-fjerning på lang sikt.

Biologisk og geologisk lagring er ulikt – kun en permanent fjerning kan balansere et permanent utslipp

Karbon lagret i geologiske formasjoner er forventet å bli lagret i tusenvis av år, mens karbon «lagret» i biomasse og jord har en høy risiko for å ende opp i atmosfæren igjen innen år eller tiår. For at CO2-fjerning skal kunne kompensere for et CO2-utslipp må lagringstiden være minst like lenge som CO2 forblir i atmosfæren, 300-1000 år.

På bakgrunn av ulik lagringstid kan ikke et fossile utslipp balanseres med biologisk lagring av karbon – kun en permanent fjerning kan balansere et permanent utslipp. Bellona anbefaler derfor at CO2-fjerning lagret biologisk og geologisk behandles ulikt.

«Netto» CO2-fjerning innebærer å inkludere alle utslipp assosiert, ikke bare mengden CO2 fanget eller lagret

«Netto» CO2-fjerning fra atmosfæren er mengden CO2 fjernet minus mengden CO2 sluppet i prosessen med å fjerne CO2. Dette er mengden redusert CO2 i atmosfæren.

Dr. Samantha Tanzer ved Bellonas Brusselkontor.

For eksempel må utslipp fra biomasseproduksjon, CO2-fangst, transport og lagring inkluderes for å beregne hvor mye «netto» CO2 man faktisk har fjernet fra atmosfæren.

– Poenget med CO2-fjerning er å redusere atmosfæriske konsentrasjoner av klimagasser. Dette skjer bare hvis CO2-fjerning er permanent, fysisk og inkluderer utslipp assosiert med CO2-fjerningsprosessen, sier Dr Samantha Eleanor Tanzer, CDR Research & Technology Manager i Bellona Europa.

Slik jobber Bellona jobber med CO2-fjerning

Bellona har jobbet med karbonnegative verdikjeder i over ti år, særlig med fangst- og lagring av CO2 fra forbrenning av biomasse i varmekraftverk og industri (Bio-CCS), som Bellona fremmet som en klimaløsning under klimatoppmøtet i København i 2009.

– Etter Bellonas mening er karbonnegative verdikjeder ikke bare århundrets mulighet – det er en absolutt nødvendighet for å kunne stabilisere klimaet og unngå irreversible klimaendringer, skrev Frederic Hauge på COP15 Climate Thinkers Blog i 2009. Hvert år vi ikke lykkes med å redusere utslippene vil CO2-fjerning bli stadig viktigere. En Bellona-rapport fra 2018 pekte på potensialet for et klimapositivt Norden, altså en region som netto fjerner CO2 fra atmosfæren, ved å fange og lagre CO2 fra biologisk opprinnelse i geologiske formasjoner i Norge.

Siden da har Bellona jobbet med CO2-fjerning i EUs rådgivende organ for fangst og lagring av CO2 (ZEP), det EU-støttede NEGEM-prosjektet og industrielle partnerskap.

EU-kommisjonen jobber nå med en sertifiseringsmekanisme for CO2-fjerning, og vil presentere et forslag innen utgangen av 2022. Bellona har deltatt med faglige innspill til Kommisjonen i høringsprosesser, debatter og møter, og har særlig fokusert på å komme riktig ut av startblokka ved å enes om en definisjon av CO2-fjerning basert på fire enkle prinsipper:

• CO2 må fysisk fjernes fra atmosfæren.
• Det må lagres permanent og holdes unna atmosfæren.
• Klimagassutslipp forbundet med denne prosessen må inkluderes i utslippsregnskapet.
• Den totale mengde lagret CO2 må være høyere enn total mengde CO2 som slippes ut i atmosfæren.

Les også: Bellona arrangerer frokostmøte om CO2-fjerning

Les rapporten: THE CARBON CREDITS CONUNDRUM: WHY GOVERNMENTS NEED TO REGULATE CARBON REMOVAL AND VOLUNTARY MARKETS – GUIDANCE DOCUMENT FOR POLICY MAKERS