Regjeringens forslag til statsbudsjett mangler støtte til karbonfangst og -lagring og insentiver for CO₂-fjerning. – Dette setter Norges klimaarbeid i fare, mener Eivind Berstad, teamleder for CCS i Bellona.

Forrige uke la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2024, et budsjett som inneholder mange kutt når det gjelder CCS.

Systematisk støttesystem for CCS: 0 kroner

Til tross for pågående karbonfangstprosjekter som Eramet i Sauda, Statkraft på Heimdal og Forus Energigjenvinning i Sandnes bevilger ikke regjeringen penger til et systematisk støttesystem for CCS, noe Bellona mener må på plass snarest mulig.

– Disse industriselskapene vil ikke fortsette å bruke penger på å utvikle CCS-prosjekter i det uendelige hvis de ikke får et klart signal om at regjeringen vil støtte prosjektene. Hvis dagens rammeverk fortsetter, frykter vi at CCS-momentumet blir svekket og at utslippene fortsetter, sier Berstad.

Han er skuffet over at regjeringen ikke har fått på plass et rammeverk som realiserer karbonfangstprosjekter i industri eller avfallsforbrenning.

Insentiver til CO₂-fjerning: 0 kroner

Regjeringen har ikke foreslått noen insentiver for CO₂-fjerning, som er avgjørende for karbonfangst i industri med biogen CO2 i røykgassen som treforedling, smelteverk og avfallsforbrenning.

– All CO₂ vi kan få ut av kretsløpet teller, det er viktig å fange og lagre biogen CO₂ så raskt som mulig, sier Berstad.

Reduksjoner i Langskip-budsjettet: -1 mrd kroner

Byggeprosjektene ved Heidelberg Materials og Northern Lights er mer enn 50 prosent fullført, og forventes å være i drift i 2025. Bellona ser imidlertid ikke nedgangen i Langskip-budsjettet som dramatisk.

– Nedgangen forklares med at Hafslund Oslo Celsios avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud ikke har brukt midler som opprinnelig planlagt fordi anlegget er satt på vent. Bellona oppfordrer regjeringen og Hafslund Oslo Celsio til å finne en løsning, siden prosjektet er en viktig del av klima- og miljøministerens plan for å nå klimamålene, sier Berstad.

Enova: +400 millioner kroner

Økningen til Enova på 400 millioner kroner er en økning på fire prosent og omfatter et nytt forstudieprogram for CCS.

– Det er flott at regjeringen øker bevilgningen til Enova og CCS-studier, men dette blir små summer sammenlignet med Norges inntekter fra CO₂-avgift og fra EUs klimakvotesystem EU ETS, sier Berstad.

Teknologisenter Mongstad: – 71 millioner kroner

Mongstad Teknologisenter (TCM) er et viktig anlegg for testing og utvikling av karbonfangstteknologi. Teknologisenteret har nå fått betydelige reduksjoner i budsjettet.

– Vi er bekymret for denne utviklingen og oppfordrer eierne i Shell, TotalEnergies og Equinor til å øke støtten for at senteret kan fortsette å teste karbonfangstteknologier. TCM spiller en nøkkelrolle i å støtte utviklingen og implementeringen av teknologi som vil bidra til å redusere utslipp, sier Berstad.

Bellonas anbefalinger

Bellona mener at karbonfangst og -lagring er en av de viktigste klimaløsningene og at klimapolitikk og virkemidler må innrettes slik at moden teknologi blir tatt i bruk for å kutte utslipp nå.

Framgangen vil ikke være stor nok uten CCS.

– Statsbudsjettet er Business as usual, og 2024 blir nok et tapt år for CCS i Norge, men vi fortsetter å jobbe for å få CCS i gang, sier Berstad.

Tidligere i år overleverte Bellona åtte anbefalinger om CCS-politikk til næringsminister Jan Christian Vestre. Les anbefalingene som ble støttet av industrielle aktører som planlegger, piloterer eller gjennomfører karbonfangst- og lagringsprosjekter her.