Nyheter

Frykter kullseiling på Svalbard

Akselsundet
Grafikk: Nordlys

Publiseringsdato: 27. april, 2001

Skrevet av: Einar Håndlykken

Norsk Losforbund advarer mot planene om å la gigantiske panmax-båter skipe kull gjennom det trange Akselsundet på Svalbard. - Uten skikkelig los og sterk nok taubåt, er dette helt hasardiøst i så vanskelige og sårbare farvann. - Disse planene ville aldri blitt tillatt på fastlands-Norge, og knapt noe annet sted i verden.

Losforbundet advarer mot miljøkatastrofe:

Det sier leder i Norsk Losforbund, Stein Inge Dahn. Så bekymret er Losforbundet for planene at de nå har skrevet brev til Miljøvernminister Siri Bjerke for å rope varsku om faren for en alvorlig miljøkatastrofe. I brevet advares det generelt mot den dårlige sjøsikkerheten i farvannene rundt Svalbard, og spesielt mot planene om å ta i bruk langt større skip enn dagens gjennom det trange og vanskelige Akselsundet i Van Mijenfjorden.

Ikke losplikt
Farvannene rundt Svalbard er ekstremt sårbare, og i tillegg vanskelige og dårlig kartlagt. Likevel gjelder ikke losplikten for Svalbard. Sjøfartsmyndighetene legger heller ikke opp til å endre denne praksisen hvis skipsstørrelsen mangedobles, slik Store Norske og rederiet Jebsen Management planlegger for utskipning av kullet fra den planlagte nye gruva i Svea.

I brevet til miljøvernministeren skriver Losforbundet at bruken av panmax bulkskip er «underlagt ubetinget losplikt innenfor grunnlinjene utenfor fastlands-Norge. Som et eksempel på de utfordringer håndtering av så stor tonnasje medfører, kan vi opplyse at loser i Oslofjorden ikke gis anledning til å lose slike skip før man har 5 års erfaring som los.» Men når samme skipstype brukes på Svalbard stilles altså ingen slike krav, til tross for både vanskelige forhold og ekstremt sårbar natur. I steden for en sertifisert statslos som har gjennomgått grundig opplæring og godkjenning, planlegger Store Norske og Jebsen å bruke såkalt kjentmann, også kalt havnelos, som er ansatt i rederiet. I motsetning til en uavhengig statslos risikerer dermed en rederiansatt kjentmann å bli presset til ikke å prioritere sikkerhet.

Ikke traktortaubåt
Store Norske legger heller ikke opp til å ha skikkelig beredskap med taubåt. Losforbundet mener det er et absolutt krav at den spesielt sterke traktortaubåt-typen brukes i områder med så mye vind og strøm. Tidevannsstrømninger gjør at det er opptil sju knops strøm i Akselsundet, og ofte er det strek vind. Store Norske legger bare opp til at det vil ligge taubåt til havn i Svea.

De gigantiske panmax bulkskipene er på 75.000 dødvekttonn; 200 til 250 meter i lengde og over 30 meter i bredde. Til sammenligning er de største hurtigrutene på vel 11.000 tonn. Store Norske anslår at det blir minst 16 anløp av skip i 75.000 tonns klassen i løpet av skipningssesongen fra medio juli til oktober. I tillegg planlegges drøyt dobbelt så mange anløp av skip på omlag 35.000 tonn.

Nære katastrofe
Også rektor Arnt O. Rydningen ved Tromsø Maritime skole mener norske myndigheters holdning til sjøsikkerheten på Svalbard ikke henger på greip. Rydningen sitter i et utvalg som skal vurdere sjøsikkerheten på Svalbard, og er ikke i tvil om at losloven også må gjøres gjeldende på Svalbard. Til avisa Nordlys sier han at skipsulykker på Svalbard, som da Hanseatic grunnstøtte i Hinlopen for fire år siden og da Maxim Gorkij holdt på å synke etter kollisjon med et isfjell, er eksempler på at en katastrofe var veldig nære på. Hans råd er at losplikten må gjøres gjeldende på Svalbard, både for store turistskip og store kullskip.

Nyansatt Kystdirektør Øyvind Stene mener derimot at sikkerheten er godt nok ivaretatt, og at det ikke er nødvendig å gjøre losloven gjeldene for Svalbard. I følge Nordlys avviser Stene at dette er for å spare penger, og hevder at sikkerheten er god nok siden Store Norske har ansatt to havneloser med erfaring fra båter i samme størrelse.