Nyheter

700 bar og din hverdag

BMWs toppmodell i hydrogenversjon. Her på besøk hos Bellona under sommerens B7-arrangement.

Publiseringsdato: 6. juli, 2001

Skrevet av: Sondre Grinna

Lenge har lagring av hydrogen blitt fremholdt som et stort hinder for at du skal kunne kjøre rundt i biler som ikke forurenser. Er dette i ferd med å bli en gammel myte?

Hydrogen som drivstoff er nå i ferd med å aksepteres som fremtidens drivstoff. Hydrogen gir ikke forurensende utslipp og bruken av energi kan bli mer effektiv. Fremtiden er ikke langt unna. De første hydrogenbussene vil trolig rulle på norske veier innen få år, og bilene vil følge et par år senere. Imidlertid er det lenge hevdet at lagring av hydrogen er en begrensning i fohold til å få til et massesalg av personbiler. Under vil vi vise at denne påstanden er i ferd med å bli en gammel myte.

Det finnes i dag tre måter å lagre hydrogen på: som gass, flytende eller i faste stoffer. I fremtiden regner man med at det siste alternativet vil dominere, men det er noen år frem til dette alternativet er på plass. Videre har BMW og DaimlerChrysler satset på flytende hydrogen i sine biler, en teknologi som gir lang rekkevidde. Andre, slik som Ford har benyttet komprimert hydrogen. Komprimert hydrogen har tidligere krevd store tanker, men i det siste har man klart å komprimere hydrogen til 700 bar trykk. La oss se hvilken betydning dette vil ha for bilene våre.

Tabelloversikt over vekt og volum av ulike tankløsninger. Alle eksemplene gir samme kjørelengde ved bruk i samme kjøretøy. Kilde: Ford, 2001

Kjøretøy med samme kjørelengde pr tankfylling  Masse (kg) Volum (liter)
Bensin 50 70
Komprimert hydrogen (350 bar) 50 330
Flytende hydrogen 45 190
Hydrogen i metallhydrid 200-600 180

Tabellen over sammenlikner ulike tanksystemer for bil som gir eksakt samme kjørelengde mellom hver fylling. Vi ser at lagring i fast stoff (metallhydrid) er et system med høy vekt, men her vil det skje mye fremover. Verken flytende eller komprimert hydrogen har noe vektproblem, men løsningene tar større plass.

Som vi ser er utregningene overfor basert på 350 bar trykk for komprimert hydrogen. Dersom vi kan doble trykket (700 bar), kan vi lagre 80% mer hydrogen i samme volumet. I følge e4-engineering har Quantum Technologies nå klart å bygge en tank som tåler dette trykket inkludert en sikkerhetsmargin på minst faktor 2,35 i tilfelle ulykker med mer (det vil si 1650 bar). Denne sikkerhetsmargingen er i følge e4-engineering anbefalt av EIHP (European Intergrated Hydrogen Project) som arbeider med standardisering og kravspesifikasjoner.

Bilene i tabellen vil ha en rekkevidde på rundt 90 mil. Dersom vi i tillegg til å benytte 700 bar tanker, kan akseptere en rekkevidde på 40-50 mil mellom hver fylling, betyr det at vi sitter igjen med en tank med et volum som bare er 20-30 liter større enn bensintanken i tabellen. Dette burde være en rekkevidde som er akseptabel for de aller fleste, og plassproblemet vil være løst.

Vi har tidligere vist hvordan høna og egget problemet knyttet til infrastruktur kan løses. Nå viser vi at teknologibedriftene er i ferd med å gi oss gode nok hydrogentanker. Det er fortsatt teknologi som må utvikles, men flinke forskere bringer verden stadig fremover mot det praktisk anvendelige hydrogensamfunnet.