Ny IEA-rapport: paradigmeskifte for norsk oljedebatt

forside IEAs nye rapport "Net Zero by 2050 A Roadmap for the Global Energy Sector"

IEA har konkludert at det ikke er rom for nye olje- og gassfelt hvis verden skal nå 1,5-gradersmålet.

I dag, etter mange års press fra miljøbevegelsen, investorer og virksomheter, har det internasjonale energibyrået (IEA) endelig gitt ut sitt første fullstendige scenario i samsvar med å begrense den globale oppvarmingen til 1,5°C. Rapporten inneholder et enestående gjennombrudd: I det nye IEA-scenariet er det ikke behov for nye olje- og gassfelt etter 2021.

Dette betyr ingen ny letevirksomhet eller investering i olje, gass eller kull utover det som allerede er utviklet. Dette er helomvending fra IEA, der deres tidligere rapporter har gitt olje- og gasselskaper og deres investorer god dekning for å rettferdiggjøre utvikling av nye oljefelt.

IEA-rapport knuser den skjøre argumentasjonen som hele den norske energipolitikken balanserer på, mener Bellonas Frederic Hauge.

–IEA sier i klartekst det Bellona og miljøbevegelsen, forskningsmiljøer og FNs klimapanel har sagt i årevis. Skal vi nå 1,5-gradersmålet må vi kutte våre utslipp dramatisk, og vi har allerede mer enn nok påviste olje- og gassressurser i verden, sier Hauge.

Dette er et paradigmeskifte for norsk oljepolitikk. IEAs toppsjef Fatih Birol har stått på norske oljekonferanser og sagt at vi trenger hver eneste dråpe. Nå viser det seg at vi heller bør stoppe all leting etter nye felt.

25. konsesjonsrunde må avlyses

Det er ingen annen referanse som blir brukt mer av oljebransjen enn IEA. Nå sier IEA at vi må stanse utbygging av nye olje- og gassfelt. 25. konsesjonsrunde bør dermed avlyses.

Rekordstor utlysning i Barentshavet kan bidra til petroleumsvirksomhet som er samfunnsøkonomisk ulønnsom i sårbare områder i nord.

Bellona mener at Regjering og Stortinget tar en enorm, økonomisk risiko ved å fortsette å åpne nye felter for leting på norsk sokkel. Utlysning av nye oljefelt er stikk i strid med IEA-rapporten.

Senest i Perspektivmeldingen fra februar i år ble en aktiv norsk oljepolitikk videreført. Bellona mener den må skrives helt om.

– Grunnlaget for denne politikken finnes ikke lenger. Nå står regjeringen helt alene i sin argumentasjon om at vi trenger flere nye lisenstildelinger, nye utbygginger, mer produksjon. Vi har mer enn vi har godt av, sier Hauge.

I 2021 ble 84 nye blokker foreslått åpnet for leting. Argumentene fra regjeringen er at det gir langsiktighet for industrien, og for verdiskapning og skatteinntekter for Norge. Bellona mener denne rapporten bør føre til en full gjennomgang av politikken i Olje- og energidepartementet. Sårbare og særlig verdifulle områder står øverst på lista.

– Sårbare områder må vernes, det er det nå ingen tvil om. Det kan ikke lenger være noen legitim debatt om det skulle utvinnes olje i områder som Træna og iskanten, sier Hauge.

Rapporten slår beina under regjeringens oljeskattepakke

Stortinget vedtok i fjor en coronakrisepakke for oljebransjen – 8 mrd. kr i skattekutt og 115 mrd. kr i likviditetslettelse. Staten tar også 90% av regninga for nye utvikling av nye felt. Oljepakka er et gigantisk veddemål på fremtidig oljepris og kan utløse ulønnsomme investeringer. IEA-rapporten baserer seg på svært lav oljepris fremover, 35 dollar fatet i 2030, og 24 dollar fatet i 2050, se figuren under.

oljepris Pris for fossile drivstoff i IEA sin nye rapport. Credit: IEA

 

Oljeskattepakka åpner for særdeles risikable prosjekter som kan være lønnsomme for oljeselskapene, men ulønnsomme for den norske stat. Værstingfeltene Alta/Gotha og Victoria er slike eksempler.

– Bellona har ikke argumentert for en styrt avvikling av oljeindustrien, men for å ikke lyse ut nye lisenser. Vi har sagt at det ligger en stor økonomisk risiko i det at prisen på alternativer som fornybar energi og batterier faller kraftig. Vi har sagt at «hva gjør Norge hvis vi har rett?» Vi har ingen strategi, for vi har benektet at dette er en mulig utvikling, sier Frederic Hauge til E24.

Naturgass blir ikke lenger sett på som en «overgangsløsning» fra kull til fornybart

Norsk naturgass har lenge blitt frontet som en midlertidig overgang mellom kullkraft som gir store utslipp av CO2, og fornybar, utslippsfri kraftproduksjon. IEA-rapporten setter en stopper for denne argumentasjonen.

Det er ikke lenger et tidsrom der gass kan benyttes i overgangen mellom kullkraft og utslippsfri kraft. Et gasskraftverk har typisk en levetid på 20-30 år, hvilket betyr at gasskraftverk produsert i dag vil være i drift etter 2040. Det er uforenelig med IEAs scenario der all strømproduksjon i verden vil være utslippsfri innen 2040.

Selv om nedgangen i gass faller saktere enn kull og olje er nedgangen tydelig, i skarp kontrast til tidligere IEA-rapporter, se figuren under. Dette skiftet vil få store konsekvenser for naturgasspolitikken i og utenfor Norge.

 

produksjon av kull, olje og gass Produksjonsutvikling for kull, olje og naturgass i IEAs nye rapport. Credit: IEA

 

Høyre og Arbeiderpartiet tar ikke inn over seg konsekvensen av rapporten

Ifølge DN.no har Aps energipolitiske talsmann Espen Barth Eide ingen tro på styrt avvikling av norsk sokkel. Statssekretær Tony Tiller (H) sier til NRK.no at det er uaktuelt å legge om oljepolitikken nå. Styringspartiene tar med dette ikke inn over seg den grunnleggende konklusjonen i rapporten: Det er hverken rom eller behov for leting etter ny olje noe sted i verden, heller ikke i Norge. Det er trolig ikke norske politikere, men markedet som trolig kommer til å styre avviklingen av oljebransjen.

– Når det ifølge IEA ikke trengs flere oljeprosjekter i en verden som når klimamålene, kan det bli krevende for Norge å argumentere for at landet deltar i den globale klimadugnaden, sier Frederic Hauge til E24.

Konservative anslag, men voldsom vekst i vind- og solkraft

Den gode nyheten i rapporten er at nullutslipp i 2050 er teknisk mulig, og storskala utbygging av vind- og solkraft er identifisert som en sentral del av det grønne skiftet. Anslagsvis må det installeres 630 GW solkraft og 390 GW vindkraft hvert år fra 2030.

IEA legger til grunn at all strømproduksjon i verden vil være utslippsfri innen 2040, og mesteparten av transportsektoren blir elektrifisert. Sol- og vind vil stå for 70% av strømproduksjonen, noe som vil gi en 20 ganger økning av dagens installerte solkraft og 11 ganger mer vindkraft i 2050.

Selv om IEA-rapporten spår storstilt utbygging av solkraft, ligger de vesentlig lavere i sine anslag enn de seneste anslagene fra Energy Transitions Commission og Rystad.

IEA anslår at kostnadene for sol og batterier vil reduseres i en vesentlig lavere hastighet enn anslag fra Rystad og DNV. Det gir grunn til å tro at utviklingen av fornybar energi i IEAs analyse fortsatt er et konservativt estimat.

95% reduksjon av industrielle utslipp i 2050

I netto nullutslippsscenioet til IEA faller utslippene fra industrien med 95% innen 2050. Utslippsnedgangen vil komme som følge av en mer sirkulær økonomi, effektivisering, elektrifisering og karbonfangst- og lagring.

Naturgass forsvinner ikke fullstendig, og vil fortsatt bli benyttet i noen industrielle prosesser. Men for de fleste formål vil overgangen gå direkte til hydrogen og strøm, utenom å «gå veien innom» naturgass slik tidligere antatt.

Hydrogenbølgen vokser kraftig

Både grønn og blå hydrogen spiller en viktig rolle i nullutslipps-scenarioet til IEA.  Blå hydrogen er produsert med naturgass og karbonfangst- og lagring, mens grønn hydrogen er produsert med fornybar strøm og vann. Begge teknologiene vil gi utslippsfri hydrogen, og IEA antar en relativt lik utvikling av produksjonsvolumer av grønn og blå hydrogen.

Hvilken teknologisk utviklingsbane som blir mest anvendt etter 2030 er i stor grad avhengig av pris.

Karbonfangst- og lagring spiller en sentral rolle i nullutslipps-scenarioet

Netto nullutslipp er ikke mulig uten karbonfangst- og lagring (CCS). IEA er også tydelig på dette, og estimerer fangst- og lagring av 1,6 Gt (milliarder tonn) CO2 per år i 2030 og 7,6 Gt CO2 per år i 2050. Mesteparten av lagret CO2 vil komme fra industrien, som for eksempel sementproduksjon.