Nyheter

Holder tett om norsk uran

Det er denne type uran IFE importerer fra utlandet. Hvilke land uranet stammer fra er hemmelig. Av dette uranet produserer IFE sitt eget atombrensel på Kjeller, som så brukes i Haldenreaktoren.
Foto: Department of Energy

Publiseringsdato: 6. mai, 2002

Skrevet av: Erik Martiniussen

Ingen får vite hvor Norge importerer uran fra. Stortinget ønsker mer åpenhet om norsk atompolitikk, men Statens Strålevern er like lukket som på 1960-tallet. Bellona ber nå helseminister Dagfinn Høybråten gjøre en helsesjekk av Strålevernet.

Statens Stråle(informasjons)vern

Bakgrunnen for den øredøvende tausheten er nok en gang Institutt for Energiteknikk (IFE). Det er IFE som eier og driver den kontroversielle Halden-reaktoren. Uran som benyttes i reaktoren importeres fra en rekke land, og Bellona har bedt Strålevernet om informasjon om hvilke land uranet kommer fra, og hvordan det transporteres.

Nekter informasjon
Men slik informasjon vil verken Strålevernet eller IFE gi til offentligheten. I et brev til Bellona hevder Strålevernet rett og slett at «Dette ikke er tema for Strålevernets tilsyn». Brevet er ført i pennen av saksbehandler Sverre Hornkjøl.

Dette er andre gang i løpet av kort tid at Strålevernet fraskriver seg ansvar på denne måten. For kort tid siden kunne Bellona avsløre at Strålevernet heller ikke førte kontroll med transportene av brukt reaktorbrensel i Norge. Den gang skrev Strålevernet at en slik inspeksjon ikke hadde funnet sted da «det ikke passet med Strålevernets timeplan«. Dette brevet var ført i pennen av samme Hornkjøl. Det fortoner seg rett og slett som om norske tilsynsmyndigheter ikke har kontroll med hvor landet importerer sitt uran fra, og hvordan dette transporteres.

På tvers av Stortinget
16. januar vedtok Odelstinget en ny lov om større åpenhet rundt norsk atompolitikk. Det var helseminister Dagfinn Høybråten som tok initiativ til den nye loven. I forarbeidene til den nye loven understrekes det på det sterkeste at større deler av norsk atompolitikk bør være offentlig. Det eneste som kan hemmeligholdes er informasjon som er relatert til overvåkingssystemene til selve anleggene, samt rene forretningshemmeligheter. Dette for å hindre tyveri og sabotasje.

Bellona har bedt om informasjon om urantransporter tilbake til 1980-tallet, informasjon som verken har med terrorsikring eller forretningshemmeligheter å gjøre. Det er kjent at miljøtilstanden ved en rekke urangruver, ikke minst i Russland, er foruroligende. Om Norge også kjøper uran fra disse gruvene vil imidlertid ikke Strålevernet ut med.

Bellona har nå skrevet brev til helseminister Dagfinn Høybråten, og bedt ham foreta en helsekontroll av Statens Strålevern.

Importerer fra flere land
IFE har tidligere gitt informasjon til Natur og Ungdom om at instituttet blant annet har byttet til seg uran fra Russland, mot at dette landet får delta i Halden-prosjektet. IFE benytter dette uranet til å produsere driftsbrensel til Halden-reaktoren. Brenselet produseres på Kjeller, før det transporteres til Halden for bruk der. Etter bruk lagres brenselet i Halden for framtidig deponering.