Det russiske forsvarsdepartementet bekrefter på telefon fra Moskva til Bellona Web at to besetningsmedlemer, som trolig har flytt opp til overflaten, er funnet omkommet. En person er reddet og de resterende besetningsmedlemmene er trolig døde. Et luftsøk er nå satt i gang for å lete etter mulige overlevende og vrakrester.

Skulle hugges opp
Ubåten K-159 av November-klassen var på slep fra basen Gremikha, helt øst på Kola halvøya og på vei til verftet Poljarni i Murmansk-fjorden der den skulle hugges opp.

Forliset kommer knappe tre år etter Kursk gikk ned i samme området. Båten gikk ned 3 nautiske mil (5-6 kilometer) nordvest for Kildinhalvøya, noe som er mye nærmere Norge enn Kursk-forliset var.

Russiske myndigheter vil ikke heve
Båten ligger nå på rundt 185 meters dyp og det russiske forsvarsdepartementer sier de ikke har planer om å heve båten og anser det som ufarlig å la båten ligge siden reaktoren er slått av. Det skal ikke befinne seg våpen ombord.

— Å heve en ubåt fra 185 meters dyp kan vise seg å bli tøff oppgave for det russiske forsvaret. Kursk lå på 108 meter og dette viste seg å være utfordrende nok. Hevingen blir også ytterligere mer komplisert på grunn av båtens høye alder, sier Igor Kudrik, fagmedarbeider i Bellona.

Radioaktiv lekkasje kan oppstå
Båtens alder samt stor rustdannelse mens den lå i opplag, betyr at reaktoren ikke er fullt så trygg som de russiske myndighetene vil ha det til, og radioaktiv lekkasje kan oppstå. Det er en mulighet at strømningene fra Golfstrømmen, som går østover gjennom Barentshavet, kan føre med seg et slikt radioaktivt utslipp. Området båten sank i er oppvekstareal for både torsk og lodde, og et radioaktivt utslipp kan derfor få store konsekvenser.

Båten i elendig forfatning
K-159 ble satt inn i aktiv drift i oktober 1963 og brenselet som ennå befinner seg i reaktorene ble satt inn i 1972. Siden 1989 har den ligget i opplag sammen med 14 andre 1. generasjons ubåter, hvorav 4 av November-klassen, på militærbasen Gremikha i påvente av opphuggingen. 6-7 av disse ubåtene ligger fremdeles i opplag ved Gremikha.

Ubåtens forfatning under slepet var dårlig og man måtte pumpe luft inn i skroget for å kunne holde den flytende. Det var festet 4 pongtonger til båten ved slepet, og det var da en av disse ble revet av at båten gikk ned.

Viste at ballasttankene var lekk
I Bellonas rapport The Arctic Nuclear Challenge fra 2001 påvises det at hele 8 av ballasttankene på K-159 er lekk, og at det ble brukt pongtonger under slepet kan tyde på at disse ikke var reparert.

— Å sette i gang et slep av en båt der man vet at så mange av ballasttankene er lekk gjør at det kan stilles store spørsmålstegn ved sikkerheten til hele operasjonen, sier atomfysiker Nils Bøhmer i Bellona. Han sier videre det er viktig å huske på at Norge, sammen med mange andre land har bevilget penger til dekommisjoneringen av russiske ubåter.

— I framtiden er det derfor viktig at det stilles høye sikkerhetskrav til disse slepene slik at disse blir utført på en betryggende måte, sier Bøhmer.

Tryggere metoder
Etter Kursk-ulykken fikk den russiske marinen råd og teknisk bistand fra Europeiske og andre land om dekommisjonering av ubåter. Likevel valgte de å frakte K-159 på billigste måte. Andre, men mer kostbare, metoder som å frakte ubåter i tørrdokk, er mye tryggere.

Nå antyder observatører at den russiske marine bevisst ignorerte tryggere alternativer. For eksempel viser valget av opphuggingssted, Polyarny verftet som styres av det russiske forsvarsdepartementet, at man ville spare penger. Hadde man fjernet det radioaktive avfallet ved hjelp av spesialskipet «Imandra» operert av Murmansk Shipping Company, eller hugget opp båten ved et annet nordvest-russisk verft ville ikke pengene gått via marinen.

Bekymring i Russland
–Det som bekymrer er at tauing er den russiske marinens foretrukne metode for å frakte båtene til opphugging. Og at slike taueoperasjoner, som er godkjent av den øverste militære ledelse, skjer så hyppig, sier Igor Kurdin fra St Petersburg Submariners’ Club til Bellona Web. Han sier videre at det er en rekke usikre forhold rundt forliset av K-159. For det første er det usikkert om det i utgangspunktet var mannskap ombord K-159, dette er uvanlig ved slepeoperasjoner. Det er dessuten usikkert hvor velutstyrt båten var for turen.

Vurderer rettslige prosesser
Slepet foregikk i dårlig vær og Bellona Russland vurderer nå rettslige prosesser for å finne ut hvem som har det juridiske ansvaret for å sette i gang et slep i storm.

Disse båtene er skikkelig verstinger, og vi må finne ut hvem som er ansvarlige for slepet sier Bellona-leder Frederic Hauge. Han sier videre at eventuelle radioaktive lekkasjer fra atomreaktorene om bord i havaristen kan forurense fiskebestanden i området og at det er viktig at det nå blir tatt prøver av fisken i området for å finne ut om Barentshavet fremdeles er rent.

Les mer på engelsk om:
Detaljert informasjon om November-klassen.
Militærbasen Gremikha.
Verftet Poljarni som K-159 var på vei til.

Se også flere bilder av K-159, November-klassen og fra Gremikha på Bellonas engelske sider.