
Skal samarbeide for å utvikle grønne batterier
Batterier er en av de viktigste driverne for det grønne skiftet, men er energikrevende og kan gi store utslipp. Miljøstiftelsen Bellona og Morrow Bat...
Nyheter
Publiseringsdato: 10. mars, 2004
Skrevet av: Erik Martiniussen
Nyheter
De samlede utslippene fra anlegget på Kjeller var i 2003 på 645 megabecquerel (MBq). Det er det største atomutslippet fra Kjeller-anlegget siden 1999. De siste tre årene har utslippet blitt mer enn femdoblet, fra 121 MBq til 645 MBq. Utslippet er økt med 44 prosent siden 2002.
Brøt varslingsgrenser
Det er spesielt utslippet av radioaktiv jod som har forårsaket de høye utslippene det siste året. Anlegget slipper ut både jod-131 og jod-125. Siden 2000 har utslippet av jod-125 blitt seksdoblet. Utslippet av jod-125 var i 2003 på 540 MBq. Det er langt over varslingsnivået for denne isotopen, satt av Statens Strålevern til 350 MBq. Isotopen utgjør dermed en betydelig større dosefaktor enn den gjorde for bare tre år siden.
Radioaktivt jod avgir både beta og gamma stråling, og utslippene bør derfor holdes så lavt som mulig. Hos mennesker vil radioaktivt jod tas opp i skjoldbrukskjertelen. Det er uvisst hvorfor jod-utslippene fra anlegget har økt så kraftig.
Bellona har ved flere anledninger påpekt enkle løsninger som kan redusere de radioaktive utlsippene fra Kjeller. En mulig metode er å lagre det forurensede vannet på tank ett års tid, før det slippes ut i Nitelva. Den farligste av de to jod-isotopene (jod-131) har en halveringstid på bare åtte dager. Bruk av en oppbevaringstank ville dermed eliminert utslippet av den farlige isotopen. Samme løsning ville også kunnet redusert utslippet av andre isotoper. Jod-125 har en halveringstid på 60 dager.
Høye utslipp av tritium
I 2003 hadde IFE også rekordhøye utslipp av radioaktivt tritium (H-3). Disse utslippene kommer i tillegg til de radioaktive jod-utslippene. De tre siste årene har utslippet av det radioaktive stoffet steget jevnt og trutt, fra å ha ligget på 400 000 MBq til dagens rekordhøye utslipp på 2 830 000 MBq. Det tilsvarer en utslippsøkning på 700 prosent.
Også utslippet av tritium har dermed vært høyt over varslingsnivåene, satt av Statens Strålevern til 750 000 MBq. Det er tredje år på rad at varslingsnivåene for tritium brytes, og tredje år på rad at utslippet av denne isotopen stiger.
Årsaken til de høye tritium-utslippene skyldes paradoksalt nok ikke økt aktivitet ved Kjeller-anlegget, men økende aktivitet ved Haldenreaktoren. Forklaringen er at ionbyttemasse fra Haldenreaktoren transporteres til Kjeller før behandling. Her spyles rørledninger og likende før selve massen sendes til lageret i Himdalen.
Dermed har mer atomforskning i Halden ført til økende atomutslipp på Kjeller. I Haldenreaktoren undersøker man blant annet MOX-brensle fra Sellafield-anlegget.
Photo: Foto: Fra boken Strålende Forskning
Den 23. januar sendte IFE brev til Statens Strålevern der de foreslår enkelte tiltak for å redusere tritium-utslippene. Forslaget innebærer at mer ionbyttemasse fra Haldenreaktoren sendes direkte til lagring i Himdalen-anlegget, framfor å bli behandlet på Kjeller. Tillatelse til dette ble gitt av Statens Strålevern sist fredag.
Det er imidlertid uklart hvorvidt tiltaket vil føre til noen vesentlig utslippsreduksjon. Fremdeles vil mesteparten av ionbyttemassen fra Haldenreaktoren bli behandlet på Kjeller.
Utslippene av kobolt-60 fra Kjeller-anlegget er også høyere enn de var på slutten av 1990-tallet. Kobolt avgir sterk gamma stråling.
Reduksjoner i Halden
Selv om driften av Haldenreaktoren altså forårsaker nye atomutslipp på Kjeller er de radioaktive utslippene fra selve reaktoren i Halden blitt redusert. Bellona rapporterte i 2001 om økende utslipp fra Haldenreaktoren. Det har fått IFE til å skjerpe internrutinene. Blant annet er det tatt i bruk en tank for oppbevaring av kontaminert vaskevann før dette slippes ut i miljøet.
De radioaktive utslippene fra Haldenreaktoren var således lavere enn tilsvarende utslippene fra Kjeller-anlegget i 2003.
Batterier er en av de viktigste driverne for det grønne skiftet, men er energikrevende og kan gi store utslipp. Miljøstiftelsen Bellona og Morrow Bat...
– Dette er fullstendig anti-vitenskapelig og knusende for Norges omdømme som miljønasjon, sier Martin Sveinssønn Melvær i Bellona i en kommetar til a...
FNs Klimatoppmøte – COP28 i Dubai er i gang og vi er på plass med Bellona-paviljongen i Blue Zone. Se Bellonas COP-program her. Bellonas...
– Det er med stor glede jeg kan informere om at Stein Lier-Hansen – nåværende administrerende direktør i Norsk Industri – vil bli engasjert av Bellon...