Den ferske rapporten ble i går lagt fram for Europaparlamentet av de to parlamentarikerne Rebecca Harms (Tyskland) og Claude Turmes (Luxembourg), begge fra De Grønne. Rapporten ”The World Nuclear Industry Status Report 2004” legger frem empirisk materiale for hvert enkelt land verden over, og konklusjonen er altså klar: Atomkraft er på vikende front over hele verden.

En langvarig trend
– Den 31. desember i år vil den Litauiske atomreaktoren Ingalina-1 stenges for godt. Dette er en reaktor av samme type som det var i Tsjernobyl. I tillegg til å være en konsekvens av Litauens inntreden i EU er stengningen et bevis på en trend som startet for rundt femten år siden; tilbakegangen for atomkraft, sa parlamentsmedlemmene Harms og Turmes under en pressekonferanse i Brussel i går.

De påpekte videre at tallmaterialet i rapporten viser at i løpet av de siste 15 årene har antallet atomkraftverk i drift i Europa gått ned med gjennomsnittlig 1% per år. I 1989 var totalt 172 atomreaktorer i drift i det som nå er 25 medlemsstater i EU. Med stengingen av Ingalina-1 vil tallet ved årsskiftet være nede i 150.

Rapporten er basert på offisielle kilder inkludert det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), og estimerer bl.a. utbyggingstakten som må til for å opprettholde tallet på reaktorer på dagens 440.

Lite sannsynlig utbyggingstakt
– Bare for å opprettholde dagens antall operative atomkraftverk må rundt 80 reaktorer planlegges, bygges og startes opp i løpet av de neste ti årene. En slik utbyggingstakt – omtrent en ny reaktor hver sjette uke – vil være 12 ganger hurtigere enn vi har sett i det foregående tiåret, sa Harms og Turmes. De mener at en atomkraftblomstring blir ennå mindre sannsynlig når man vet at det i perioden 2015 – 2025 må bygges ytterligere 200 reaktorer for å opprettholde dagens antall på 440 reaktorer. Selv om Finland og Frankrike bygger en europeisk trykkvannsreaktor, Kina velger å bygge 20 nye atomkraftverk og Japan, Korea eller Øst-Europa bygger ett eller to anlegg, vil trenden likevel være synkende.

Et marginalt energivalg
Rapporten viser også at atomkraft er et stadig mer marginalt valg nå det gjelder investeringer i ny kraftproduksjon. Av de 130.000 – 180.000 megawatt ny kraft som produseres på verdensbasis hvert år, står atomkraftverk for bare 1,5% – 2,5%.

– Denne rapporten dokumenterer at atomkraftens storhetstid nå er over, sier Erik Martiniussen, fagmedarbeider i Bellona. Han peker på at det er flere faktorer som gjør at tallet på atomkraftverk er dalende: – De fleste atomkraftverkene i Europa ble bygget i hurtig tempo på 60-70 tallet med statlig funding og garanti i ryggen. Både England, Tyskland, og spesielt Frankrike, var land som kastet seg på denne atom-bølgen. Disse atomkraftverkene er nå så gamle at de snart må dekommisjoneres. Samtidig bygges det nesten ingen nye kraftverk. Vi har i dag et mye mer liberalisert kraftmarked med private selskaper, og disse har ikke råd til å bygge nye dyre atomkraftverk. På toppen av dette har en rekke land som Sverige, Tyskland og Nederland bestemt seg for å avvikle sine kjernekraftverk. Summen av dette gjør at vi får færre og færre anlegg. Dette er gledelig og vil resultere i at det produseres mindre atomavfall, samtidig som faren for nye atomulykker reduseres, mener Martiniussen.

Ulykker, våpenspredning og terrortrusselen er alvorlige aspekter som altid vil være knyttet til denne industrien til tross for at den nå altså er i tilbakegang. – Problemene med atomavfall står fremdeles uløst og de negative effektene på helse og miljø er allmen kjent, påpekte Turmes og Harms under pressekonferansen i går.

Forfattere av rapporten er de uavhengige energikonsulentene Mycle Schneider (Paris) og Anthony Froggatt (London).