Statens Strålevern
Postboks 55
N-1332 Østerås

Høring på konsekvensutredning for Institutt for Energiteknikks konsesjonsbelagte atomanlegg

1.1 Innledning
Vi viser til brev fra Statens Strålevern, datert 2. februar 2005, om høring på konsekvensutredning av Institutt for Energiteknikk (IFE) sine anlegg på Kjeller og i Halden. Brevet er registrert mottatt hos oss 10. februar 2005.

Helt siden IFE ble tildelt konsesjon for sine atomanlegg i desember 1999, har instituttet vært kjent med at de ville bli pålagt å gjennomføre en konsekvensutredning. Det vil si at IFE har hatt nøyaktig fem år på seg til å gjennomføre denne analysen. Det er den lengste planperioden for noen konsekvensutredning Bellona kjenner til. Da er det også forstemmende å se at den endelige utredningen instituttet presenterer er svært mangelfull. Utredningen framstår som en rosenrød framstilling av virksomhetens positive virkninger for mennesker, miljø og samfunn. Lite plass er viet til selvstendige vurderinger av om dette bildet faktisk stemmer overens med virkeligheten. Analysene er i stor grad basert på informasjon som allerede er tilgjengelig gjennom eksisterende dokumenter og data .

Spesielt på området ulykkesscenarier er konsekvensutredningen svært mangelfull. Dette gjelder både for virksomheten på Kjeller, for virksomheten i Halden, og for transportene med brukt atombrensel mellom de to anleggene. Konsekvensutredningens ulykkesscenarier er ikke basert på såkalte «worst case scenarier».

Etter forurensningsloven § 13 annet ledd skal en konsekvensanalyse vanligvis inneholde en utredning om:

1. hvilke forurensninger virksomheten vil medføre ved vanlig drift og ved praktisk tenkelige former for uhell, samt sannsynligheten for slike uhell,
2. hvilke virkninger forurensningen kan få på kort og lang sikt. Om nødvendig skal det foretas undersøkelser av naturforholdene der forurensningen vil gjøre seg gjeldende. Det skal særskilt klarlegges hvordan forurensningen vil påvirke menneskenes bruk av miljøet og hvem som særlig får ulemper av forurensningen,
3. alternative lokaliseringer, produksjonsprosesser, rensetiltak og måter for å gjenvinne avfall på som har vært vurdert og nærmere begrunnelse for de løsninger søkeren har valgt,
4. hvordan virksomheten blir innpasset i oversiktsplan og reguleringsplan for området, eventuelt hvordan den vil binde fremtidig planlegging.

Selv om IFE ikke er pålagt å utføre en konsekvensutredning etter forurensningsloven er det i alles interesse at tilsvarende vurderinger gjøres med hensyn til hvilke ulemper deres anlegg kan få i verst tenkelig situasjon.

I denne sammenhengen bør det påpekes at forurensningsloven gjelder for lys og annen stråling i den utstrekning forurensningsmyndigheten bestemmer, jf. lovens § 6 første ledd nr. 3. Bestemmelsen er slik å forstå at det er opp til myndighetene (Miljøverndepartementet) å bestemme at lys og annen stråling skal omfattes av forurensingsloven. Men «annen stråling» siktes det bl.a. til radioaktiv stråling. Det er imidlertid ikke truffet noen endelig bestemmelse om dette. I tråd med lovens formål vil det imidlertid være naturlig å anta at loven også gjelder for radioaktiv stråling og radioaktiv forurensing. Lovens kapittel 8 om erstatning gjelder imidlertid for lys og annen stråling, selv om det ikke er truffet noen bestemmelse etter § 6. Det kan derfor hevdes at loven i praksis allerede omfatter radioaktiv stråling.

Helse- og miljøkonsekvensene ved en ulykke i et av anleggene til IFE vil kunne være svært omfattende. Derfor bør det stilles minst like strenge krav til disse konsekvensanalysene som til utredninger pålagt etter forurl. § 13 annet ledd.

1.2 Ulykker
En avgjørende mangel i miljøkonsekvensutredningen er vurderinger av såkalte «worst case scenarier». IFE har vurdert konsekvensene av en ulykke med hurtig, og fullstendig tap av kjølevann for både Haldenreaktoren (HBWR) og for JEEP-2. IFE framhever at slike uhell vil være svært lite sannsynlig. Sannsynlighet har imidlertid lite å si i en utredning av denne typen. Som eier og operatør av atomanlegg forventer Bellona at IFE til enhver tid er forberedt på det aller verste. Det er operatørens ansvar, ikke minst ovenfor befolkningen på Kjeller/Lillestrøm og i Halden.

I stedet for å konstatere at slike uhell er «meget lite sannsynlig» (jf. Rapportens side 50), burde IFE vurdere under hvilke forutsetninger slike uhell vil kunne opptre.

Et slikt scenarie vil være flystyrt mot JEEP-2 reaktoren. Som kjent er sannsynlighet ganger konsekvens lik risiko. Selv om sannsynligheten for et slikt scenarie er liten er konsekvensene desto større. Risikoen er dermed til stede, og et slikt scenario burde derfor vært utredet.

Det er i tillegg kjent at anlegget på Kjeller ligger i umiddelbar nærhet til Kjeller flyplass. Flyplassen opereres i dag som småflyplass, men i tilfelle en krisesituasjon vil den også kunne fungere som nødlandingsplass for større fly. Skulle et større fly styrte i JEEP-2 reaktoren, er det stor sannsynlighet for at reaktoren vil miste sin kjølig umiddelbart, samtidig som nødkjølesystemet svikter. Dette er det også tatt høyde for i IFE sitt scenarie. IFE har imidlertid tatt utgangspunkt i at stålhuset rundt reaktoren vil være intakt, noe det med all sannsynlighet ikke vil være i et tilfelle hvor et større fly har styrtet i reaktorbygget. Dermed er scenariet IFE har lagt til grunn for sin vider konsekvensutredning ufullstendig. IFE har dessuten lagt til grunn at det vil være en beskjeden spredning av radioaktive fisjonsprodukter. Et flystyrt mot JEEP-2 vil imidlertid kunne bli etterfulgt av brann, noe som igjen vil kunne føre til at brenselet i reaktoren tar fyr. I et slikt scenario vil man få en helt annen spredning av radioaktive partikler, enn det IFE har beregnet.

Scenariet fra Haldenreaktoren har samme typer mangler. Heller ikke her har IFE langt til grunn et «worst case scenarie». Konsekvensutredningen legger til grunn et scenarie med rask tap av reaktorens kjøling, samtidig som nødkjølesystemet svikter. IFE legger imidlertid til grunn at slusesystemet inn til reaktorhallen er intakt.

Skulle et slikt scenario oppstå er det imidlertid sannsynlig at svært mange andre funksjoner ved reaktoren, og dens kontrollfunksjoner, også svikter, inklusive slusesystemet inn til reaktorhallen. Skulle eksempelvis en terrorgruppe ta seg inn i reaktorhallen er det sannsynlig at slusesystemet ikke lenger fungerer. I et slikt tilfelle er det dessuten sannsynlig at de menneskene som har som ansvar å styre slusesystemet er satt ut av spill.

I en slik terroraksjon vil det radioaktive utslippet fra reaktoren lekker direkte ut gjennom tunnelen og inn til reaktorhallen, og ikke filtreres gjennom fjellet, slik IFE legger til grunn i sitt scenarie. Dermed vil også dosene til befolkningen fra utslippet bli større enn i IFEs scenarie, samtidig som de miljømessige konsekvensene vil kunne bli større.

Det samme er tilfellet med instituttets lagre for brukt reaktorbrensel på Kjeller og i Halden. IFE har lagt eksisterende sikkerhetsanalyser til grunn for de videre beregningene i den foreliggende konsekvensutredningen. Ingen av disse sikkerhetsrapportene har tatt høyde for at det kan gjennomføres terroraksjoner mot anleggene, som eksempelvis kan føre til total ødeleggelse av det brukte brenselet, og videre spredning av det radioaktive materialet.

På denne bakgrunn konstaterer Bellona at verken doseberegningene, eller beregningen av den miljømessige kontamineringen, i tilfelle en ulykke/terroraksjon på Kjeller, eller i Halden, er basert på «worst case scenarier». Dette er avgjørende mangler, som vi mener må utredes før konsekvensutredningen kan godkjennes av myndighetene.

1.3 Samfunnsøkonomiske konsekvenser
Utredningen har også store mangler i beskrivelsen av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av reaktordriften i Halden. I visse tilfeller inneholder rapporten også direkte feil.

Norske utdanningsinstitusjoner
Konsekvensutredningen legger til grunn at IFE-Halden har vært sentral i etableringen av Høyskolen i Østfold (feilaktig omtalt som distriktshøyskolen i Halden). Bellona har vanskelig for å tro at dette er tilfelle. Høyskolen i Østfold har i dag etablert undervisningstilbud i flere Østfold-byer, med blant annet helse- og sosialfag i Fredrikstad; Ingeniørutdanning i Sarpsborg og lærerutdanning i Halden. Ingen av disse fagretningene, eller undervisningstilbudet deres, har noen som helst tilknytning til IFE-Halden.

Det som imidlertid er riktig er at IFE-Halden har et samarbeid med et av skolens mange institutt. Det dreier seg om et samarbeid med Institutt for informatikk i Halden. Dette er imidlertid et samarbeid som ikke dreier seg om reaktorfysikk, eller har noen tilknytning til driften av Haldenreaktoren. Samarbeidet dreier seg om VR-, og visualiseringsteknologi, og knyttet til IFE sin Menneske-Teknologi-Organisasjon (MTO) virksomhet i Halden.

Sett i denne sammenhengen er det mildt sagt en drøy påstand at Haldenreaktoren har vært sentral i etableringen av Høyskolen i Østfold.

Internasjonal reaktorsikkerhet
Konsekvensutredningen legger i stor grad til grunn at virksomheten ved Haldenreaktoren fører til økt sikkerhet ved kjernekraftverk som deltar i Haldenprosjektet (OECD-HRP). Bellona er fundamentalt uenig i denne påstanden. Tvert i mot viser en rekke utredninger at virksomheten i Haldenreaktoren er med på å forlenge levetiden til eldre atomkraftverk, som burde vært stengt. Brensels- og materialforskningen i Haldenreaktoren er med på å sertifisere nye typer atombrensler, samt øke effekten av eksisterende brenseltyper. Dette har svært liten sikkerhetsmessig relevans.

I 2002 ble Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) bedt om å vurdere noen av de utenrikspolitiske sidene av IFEs brensels- og materialforskning, med spesielt vekt på MOX-forskningen. I sin rapport påpeker NUPI at distinksjonen mellom sikkerhetsforebygging og forskning ved Haldenreaktoren synes å være liten (NUPI-notat 2002, 627, side 31.). I henhold til NUPI har brensels- og materialforskningen liten sikkerhetsmessig betydning, og i visse tilfeller kan forskningen også virke driftsforlengende. Også en utredning fra 2001, fra det såkalte Hargutvalget, viser hvordan forskningen i Haldenreaktoren er med på å forlenge gamle atomreaktorers levetid. Dette er med andre ord forskning som er med på å fremme atomkraft i konkurranse med andre mer miljøvennlige energikilder, og er i liten grad sikkerhetsforskning.

Haldenprosjektet som helhet har imidlertid sikkerhetsmessige relevans. Men den vesentligste delen av prosjektets sikkerhetsforskning er ikke knyttet til Haldenreaktoren. Denne forskningen er knyttet til IFE sitt MTO-laboratorium i Halden. Dette laboratoriet har de siste årene hatt en stabil og selvstendig økonomisk omsetning på 70 millioner kroner per år, det driver sin virksomhet uavhengig av Haldenreaktoren, og har mer enn 90 ansatte knyttet til sin virksomhet. Bellona anser det som lite sannsynlig at denne virksomheten vil forsvinne selv om reaktorvirksomheten skulle opphøre. Selv om MTO-laboratoriet tidlig på 1980-tallet hadde sitt utspring fra reaktorvirksomheten kan man ikke påstå at de positive virkningene av denne virksomheten i dag er knyttet til brensels- og materialforskningen i Haldenreaktoren. Dermed hører det heller ikke hjemme i en utredning som skal vise de samfunnsmessige konsekvensene av atomreaktorens drift.

Virkninger for lokal industri?
På samme måte vektlegger rapporten at IFE-Halden har gitt visse spinn-off effekter i lokalsamfunnet. Blant annet er programvarefirmaet Hand-El Scandinavia, i dag OM Technology, en virksomhet som har utløpt fra IFE-Halden. Her er det imidlertid å bemerke at denne virksomheten utløper fra IFE sin MTO-forskning i Halden, og ikke fra forskningen knyttet til brensler- og materialer. Bellona kan derfor ikke se at dette er samfunnsøkonomiske virkninger som i dag kan tilskrives reaktorvirksomheten i Halden.

Samfunnsøkonomiske kostnader
IFE har ikke vurdert hvilke samfunnsøkonomiske kostnader reaktordriften på Kjeller og i Halden vil gi. Årlig genererer denne reaktorvirksomheten 120 kg høyaktivt atomavfall. I tillegg genereres det lav- og mellomaktivt avfall. Alt dette avfallet må håndteres på forsvarlig vis. Spesielt det høyaktive avfallet kan det bli kostnadskrevende å håndtere. Berganutvalget anslo i 2001 at et nytt mellomlager for brukt reaktorbrensel vil kunne koste mer enn 500 millioner kroner. Bellona anslår en kostnad på en milliard kroner som mer realistisk.

IFE har også gitt feil opplysninger om hvilket tidsperspektiv som ligger til grunn for planleggingen av et nytt, sentralt mellomlager for brukt atombrensel i Norge. På utredningens side 27 skriver IFE: «Berganutvalget anbefaler derfor at () dette lageret bør være operativt omkring år 2010″. Det er ikke riktig. Ifølge anbefalingene i NOU 2001: 30 (Berganutvalgets innstiling), bør et nytt sentralt mellomlager for norsk atombrensel stå klart når konsesjonen for IFE sine atomanlegg utløper. Det vil si ved årsskiftet 2008/ 2009.

I tillegg må det etableres et endelig deponi for det høyaktive avfallet. Kostnader for planlegging og etablering av et slikt deponi vil komme i tillegg til kostnadene for å etablere et sentralt mellomlager.

Kapasiteten i det kombinerte lageret og deponiet for radioaktivt avfall i Himdalen er dessuten begrenset. Den løpende atomvirksomheten på Kjeller og i Halden er med på å begrense dette deponiets levetid. Ingen av disse konsekvensene er vurdert i IFE sin konsekvensutredning.

1.4 Utslipp
Rapporten inneholder ikke informasjon om hvilke radioaktive stoffer som slippes ut fra IFEs anlegg på Kjeller og i Halden. Den inneholder heler ingen plan for hvordan man skal få til en reduksjon i de radioaktive utslippene. Det er som kjent innført varslingsnivåer for de enkelte radioaktive stoffene IFE slipper ut. Konsekvensutredningen gir imidlertid ikke informasjon om hvorvidt instituttet de senere årene har brutt disse varslingsgrensene.

1.5 Andre mangler
Det finnes også en rekke andre eksempler på unyansert framstilling i rapporten. Et eksempel er rapportens framstilling av HMS-området, og stråledoser til de yrkeseksponerte. Utredningen inneholder individdosestatistikk, men inneholder ingen informasjon om kollektivdoser, samt hvilke doser de yrkeseksponerte blir utsatt for over flere år. En konsekvensutredning burde dessuten inneholde planer for hvordan IFE vil redusere persondosene og kollektivdosene til de ansatte. IFE opererer helt på grensen av hva som bør aksepteres når det gjelder persondoser til ansatte. Sammenliknet med anlegg Bellona har besøkt i Sverige, er doseratene til de yrkesaktive ved IFEs atomanlegg relativt høy. At doseratene til de ansatte heller ikke ser ut til å synke, vitner om at IFE på langt nær tar HMS-problematikken alvorlig nok.

1.6 Konklusjon
Sett på bakgrunn av de alvorlige feil- og mangler vi finner i denne utredningen, krever Bellona at utredningen returneres til IFE. IFE må dernest pålegges å gjennomføre nye «wors-case scenarier» for de konsesjonsbelagte anlegg, samt gi en fyldigere- og riktigere framstilling av de samfunnsmessige- og samfunnsøkonomiske konsekvensene av virksomheten.

Med vennlig hilsen,