Barsebäck endelig stengt

Ved midnatt 31. mai trakk reaktoren på Barsebäck 2 sitt siste sukk. Til glede for noen, men til sorg for mange fler enn forventet. Svenskene har de siste årene blitt mye mer positive til atomkraft, spesielt etter trusselen om de globale klimaforandringene. Barsebäcks naboer synes stengningen er både trist og unødvendig. Selv ikke de som bor nærmest er spesielt bekymret for utslipp av radioaktivt materiale. Og det det faktum at ansvaret for radioaktivt avfall legges på kommende generasjoner i mange hundreår fremover ser ikke ut til å affisere noen.

Heller ikke hos danskene, som har klaget mest og stått på barrikadene for å få stengt anlegget, er det stor begeistring å spore. I mange år har danske regjeringer forlangt anlegget stengt, fordi avstanden til København kun er to mil, og byens miljøordfører Winnie Berndtson er riktignok strålende fornøyd. Men Danmarks tidligere utenriksminister Uffe Elleman-Jensen irriterer seg over at ”svenskene ikke hadde større motstand mot de usaklige antiatomkraftargumentene”, og synes pengene det koster å stenge anlegget heller burde vært brukt til å hjelpe litauerne å stenge Ignalinaverket.

Fremdeles ti reaktorer i drift
Det er reaktor nummer to som nå legges ned – Barsebäck 1 ble stengt i 1999. Og grunnen til at Barsebäck nå ble nedlagt, er rett og slett plasseringen. Anlegget ligger alt for nærme både Malmö og København. Til tross for at nedleggelsen var vedtatt har vært mange skeptiske til den og uttrykt bekymring for hvordan det nå skal gå med forsyningssikkerheten av elektrisitet. Avisen Helsingborgs Dagblad skriver i forbindelse med stengningen av reaktor 2 at elektrisiteten fra Barsebäck skal erstattes med litt mer importert kullkraft, fortrinnsvis dansk – og med atomkraft. For det finnes ingen fremdriftsplaner for å avvikle de resterende ti atomreaktorene i Sverige, som befinner seg i henholdsvis Ringhals, Oskarshamn og Forsmark. Tvert imot finnes det planer om å investere omkring 25 milliarder svenske kroner i dem, for at de om ti år skal produsere mer elektrisitet enn hva de har kapasitet til i dag.

Ny vind
Disse investeringene er lite overensstemmende med den svenske loven fra 1997 om avvikling av atomkraft. Men handelspolitisk talsmann for Moderaterna, Per Bill, sier til den danske avisen Politiken at dersom det var opp til de to store svenske borgerlige partiene, Maderaterna og Folkpartiet, ville Barsebäck restartes allerde neste år, dersom de fikk makten. Selv Centern, som i 30 år har hatt atomkraftmotstand som kjepphest, uttaler nå at ”atomkraft ikke vil bli noen hindring for en ny regjering”. En representant for Folkpartiet, Eva Flyborg, sier til Politiken at partiet er av den mening at det bør bygges flere reaktorer, fordi det vil bli bruk for dem i fremtiden. Og skulle de politiske vindene blåse i en annen retning i løpet av de nærmeste årene, vil det ikke by på store problemer å gjenstarte Barsebäck. Noe som gleder ordføreren i Barsebäcks hjemmekommune Kävlinge, Roland Palmkvist. Han tror på gjenstart av både Barsebäck 1 og 2, og sier at ingenting er endelig avgjort ennå. Det vil ikke være mulig å starte rivingen av anlegget før 2020, så fremdeles kan visst alt skje.

Flere ulykker
Den nye holdningen til atomkraft i Sverige kan gi inntrykk av at erfaringene har vært udelt positive at og alt har gått smertefritt ved Barsebäck-anlegget. Dette er ikke tilfelle. Uhellene har vært flere og av varierende alvorlighetsgrad. I 1990 ble et 20-talls arbeidere utsatt for radioaktiv stråling da sikkerhetssystemet ble testet. Året etter fikk anlegget stans i en kjølepumpe, som førte til at temperaturen i reaktoren økte fra 50 til 98 grader. I 1992 ble det bråstopp av anlegget da en feil ved en ventil førte til at het damp sprutet ut og ødela isolasjonsmateriale, som videre blokkerte tilførselen av vann til nødkjølesystemet. Ifølge den danske organisasjonen Organisationen til Oplysning om Atomkraft (OOA), var dette en skjult feil som gjaldt nødkjølesystemet i de fem eldste reaktorene i Sverige. OOA mente i den forbindelse at sannsynligheten for en ”verst tenkelig ulykke” var ti ganger større enn hva man trodde, helt fra anlegget ble satt i drift og frem til 1992, da feilen ble oppdaget. Dette førte naturligvis også til stengning av de tre andre reaktorene, i tillegg til Barsebäck 1 og 2. Deretter gikk det noen år før Barsebäck 2 igjen ble stanset i 1999, denne gang fordi en feilmanøver gjorde slik at enkelte pumper ikke ble vannavkjølt. Og i 2003 innledet kärnkraftinspektionen etterforskning mot flere sjefer fordi de ikke stoppet anlegget, til tross for at de visste om feil på reaktoren. Saken ble imidlertid lagt død fordi påtalemyndigheten ikke fant å kunne bevise uaktsomhet.

Mette Martinsen

mette@bellona.no