Haldenreaktoren unødvendig for atomberedskapen

1d663e0feab6b12d0998576abbc0c76c.jpeg Photo: Foto: Erik Martiniussen/ Bellona

Ekspertene er enige:

Den nærmere femti år gamle Haldenreaktoren er en av verdens aller eldste atomreaktorer i drift. Onsdag ettermiddag fikk Næringsminister Børge Brende en rapport på bordet som konkludere med at reaktoren ikke lenger er nødvendig for norsk atomberedskap.

Utvalget framhever også at forskningen på atombrensel, som foregår i Haldenreaktoren, vil kunne videreføres av andre kjernekraftland, dersom den er av avgjørende sikkerhetsbetydning.

Gjennomslag for Bellona
– Alle argumenter for videre drift av Haldenreaktoren er nå feid til side, sier Erik Martiniussen, fagmedarbeider i Bellona. Til og med atomlandet Sverige har nedlagt sin reaktorbaserte forskning. Da er det meningsløst at Norge fortsetter med sin reaktorforskning.

Utvalget som onsdag avleverte sin rapport har vært ledet av Cicero-direktør Pål Prestrud. I tillegg har Bellona, Institutt for Energiteknikk (IFE), Statoil, Statens Strålevern, Det Norske Veritas, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Oljedirektoratet og det danske forskningsinstituttet Risø vært representert i utvalget.

Utvalgets mandat har vært å vurdere hva som skal skje med forskningen i Halden, når Haldenreaktoren en gang blir stengt. Utvalget anbefaler at pengene som i dag blir brukt på atomforskning, overføres til annen sikkerhetsforskning i hos IFE-Halden, eieren av reaktoren. Videre konkludere utvalget med at norsk atomberedskap slett ikke er avhengig av reaktoren. Dette har hele tiden vært et viktig argument for de årlige millionbevilgningene til reaktorforskningen. Utvalget framhever også at forskningen på atombrensel, som foregår i Haldenreaktoren, vil kunne videreføres av andre kjernekraftland, dersom den er av avgjørende sikkerhetsbetydning. Utvalgets innstilling er enstemmig.

– Dette er fult gjennomslag for Bellona. Vi har i alle år hevdet at Haldenreaktoren er unødvendig for norsk atomberedskap. Nå får vi det svart på hvitt, sier Martiniussen, som har sittet som Bellonas representant i det offentlige utvalget.

Kan bli stengt i 2008
Haldenreaktoren har konsesjon til utgangen av 2008. Da vil den, med sine femti år, være en av verdens aller eldste reaktorer i drift. Det er svært usannsynlig at det blir gitt tillatelse til å bygge noen ny reaktor, og eieren av anlegget, Institutt for Energiteknikk (IFE), ivrer for fornyet konsesjonen. Sist Haldenreaktoren fikk konsesjon var i 1999. Siden den gang har både Sverige og Danmark nedlagt sine forskningsreaktorer, og Norge er dermed alene i Norden om å drive reaktorbasert forskning.

Vanlig levetid for atomreaktorer er i overkant av 30 år. Likevel mener IFE at deres reaktor kan drives til den er nesten 80. Nå kan det imidlertid se ut som om Næringsdepartementet har andre hensikter.

Utvalget bak rapporten ble nedsatt av Næringsdepartementet i desember 2003, noe som av flere ble tolket som et signal på at reaktorens dager var talte. Tre måneder seinere besøkte daværende Næringsminister, Ansgar Gabrielsen, IFE-Halden. Han benyttet da anledningen til å utfordre instituttet til å begynne å tenke på hva de skulle gjøre ”den dagen Haldenreaktoren blir lagt ned

Onsdag kom altså rapporten fra ekspertutvalget som enstemmig konkluderer med at det meste av den sikkerhetsrelevante forskningen i Halden kan videreføres, selv om reaktoren stenger. Dette selv om bevilgningene til IFE-Halden reduseres fra 32 millioner i året, til 20 millioner kroner i året.

a939b7bf607c307288e81b02e2e9260c.jpeg Photo: Foto: Erik Martiniussen/ Bellona

Vil ha satsing på MTO
Utvalget anbefaler videre at det satses offensivt på videreutvikling av Haldenprosjektets MTO-kompetanse dvs. et forskningsfeltet der man søker økt kunnskap om samspillet mellom Mennske- Teknologi- og Organisasjon (MTO). MTO-forskning har som formål å forebygge- og hindre framtidige ulykker innenfor sektorer der man bruker avanserte kontrollrom. Eksempler på slike sektorer er styring av kollektivsystemer, styring av oljeplattformer, og styring av kjernekraftverk.

Med en basisbevilgning på 20 millioner kroner per år mener utvalget at man kan opprettholde den vesentligste MTO-forskningen i Halden, samtidig som man kan ivareta mer enn halvparten av arbeidsplassene.

IFE-Halden har blitt kjent for å markedsføre alt de driver med i Halden som ”sikkerhetsforskning”. Men ikke alt instituttet tar i blir til gull. Blant annet har IFE slitt med å forklarer det tette samarbeidet de har med eieren av Sellafield-anlegget i Storbritania. For tre år siden ble det også klart at IFE importerte uran fra Russland; alt i sikkerhetens navn. Virksomheten i Halden genererer dessuten mer enn ti kilo høyaktivt atomavfall hvert år. Dette er avfall det fremdeles ikke finnes noen plan for hvordan man skal håndtere her i landet.

Beholder arbeidsplasser
Om forskningen ved Haldenreaktoren bidrar til bedre sikkerhet ved verdens atomkraftverk er svært omstridt, og i 2002 konkluderte Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) med det motsatte; at forskningen var lite sikkerhetsrelevant. De mente mye av forskningen tvert i mot kunne bidra til å forlenge levetiden til farlige atomkraftverk.

I dag sysselsetter IFE-Halden omtrenet 250 personer. Ekspertutvalget, som i dag leverte sin rapport til Brende, mener mer enn halvparten av arbeidsplassene kan bevares, selv om reaktoren blir stengt.

Av de 250 arbeider 130 med reaktorvirksomhet. Disse 130 arbeidsplassene kan forsvinne når reaktoren blir stengt, men ifølge IFE vil det være behov for 60 av dem i en minst ti år lang overgangsperiode, for å gjennomføre selve rivingen av reaktoren.

I tillegg er mer enn 80 av de IFE-ansatte tilknyttet instituttet sitt MTO-laboratorium. Laboratoriet ble åpnet i mars 2004, og inneholder blant annet moderne kontrollrom, flere simulatorer for drifting av ulike prosessanlegg, og moderne teknologi for å visualisere strålingsmiljøer. Ifølge Prestrud-utvalget er det fult mulig å opprettholde MTO-labben, og arbeidsplassene der, selv om reaktoren stenger. Hvis man også regner med å opprettholde en administrasjon på 10 personer vil IFE kunne bevare nesten 150 arbeidsplasser, selv om reaktoren stenges.

Andre konsekvenser
Fra IFE-hold har det lenge blitt argumentert med at reaktorvirksomheten i Halden har vært avgjørende for Høyskolen i Østfold. Seinest i desember 2004 skrev i IFE i en rapport at Haldenreaktoen hadde vært avgjørende for etableringen av Høyskolen i Østfold. Dette argumentet er nå kraftig tilbakevist. Prstrud-utvalget konkluderer på denne måten: ”Under forutsetning av at det opprettholdes et MTO-program, jf. kap. 8.1 og 8.2, konkluderer utvalget med at en stenging av HBWR (red.anm Haldenreaktoern) ikke vil få konsekvenser for norske utdanningsinstitusjoner.” (rapportens kap. 8.5).

Utvalget ser heller ikke behov for spesielle tiltak overfor IFE Kjeller etter at Haldenreaktoren er stengt (rapportens kap. 8.4).

IFE har ofte hevdet at deres reaktorvirksomhet i Halden er avgjørende for norsk atomulykkesberedskap. Også dette argumentet blir nå tilbakevist. I rapportens sammendrag kan man lese: «I den nasjonale atomulykkesberedskapen bidrar IFE-Halden med reaktorteknologisk kompetanse og operativ strålevernkompetanse (..). Både IFE-Kjeller og IFE-Halden innehar kompetanse innen strålevern og reaktorteknologi. IFE-Halden har en spesiell kompetanse innen kraftproduserende reaktorer og ved en nedleggelse av Haldenreaktoren kan denne bli svekket, men det vil neppe få stor betydning for atomulykkesberedskapen.«

Kontaktperson: Erik Martiniussen tlf. 23 23 46 33 mob. 90 67 65 98

Hanne Bakke