En atomkjerne består av positivt ladde protoner og nøytrale nøytroner. Rundt atomkjernen svirrer negativt ladde elektroner. Antall protoner i kjernen bestemmer hvilket grunnstoff vi har. Et grunnstoff kan ha flere isotoper, dvs. at atomkjernene har like mange protoner, men ulikt antall nøytroner. Et grunnstoff angis vanligvis med det kjemiske symbolet for grunnstoffet og antall protoner og nøytroner i kjernen.

Radioaktivitet
En atomkjerne som desintegrerer (brytes ned), kvitter seg med sitt energioverskudd ved å sende ut energi-rik stråling. Det er denne prosessen som kalles radioaktivitet. Det vi kaller radioaktive stoffer består av særlig ustabile isotoper som desintegrerer ofte.
Styrken på en radioaktiv kilde angis i becquerel (Bq). Enheten er oppkalt etter franskmannen Henri Becquerel som våren 1896 oppdaget radioaktiviteten. Antall becquerel angir antall radioaktive reaksjoner (desintegrasjoner) per sekund. Tidligere brukte man enheten curie (Ci), oppkalt etter Marie Curie. Én Ci angir aktiviteten til ett gram radium, og tilsvarer 37 milliarder Bq. Enheten curie brukes fortsatt i blant annet Russland.
Når atomkjernen desintegrerer omdannes den opprinnelige isotopen til en annen isotop av det samme grunnstoffet, eller til et annet grunnstoff. Etter en viss tid vil halvparten av den opprinnelige isotopen være omdannet. Denne tiden kalles halveringstid, og er typisk for hver enkelt isotop. For eksempel tar det 30 år før en mengde cesium (¹³⁷Cs) på 1000 Bq halveres til en aktivitet på 500 Bq.
Det er i hovedsak tre typer stråling fra radioaktive stoffer, alfa (a), beta (b) og gamma (g). Forskjellige radioaktive isotoper vil sende ut forskjellige strålingstyper med energi som er karakteristisk for isotopen.

Det er også viktig å være klar over at det tar en viss tid fra en utsettes for stråling til en eventuell kreft kan registreres. Dette tidsrommet kalles latenstiden, og vil variere fra kreftform til kreftform. Benmargskreft har en latenstid på 5 – 7 år, mens andre kreftformer har en latenstid på 10 – 20 år eller mer.

I DNA-molekylet er det forskjellige reparasjonsmekanismer som sørger for at de aller fleste skader som dannes blir fikset. Hvor effektiv reparasjonen er, avhenger blant annet av doseraten. En dose som mottas i løpet av et kort tidsrom vil være langt farligere enn den samme dosen mottatt over lang tid.

Stråling i NorgeBidraget til strålingsmiljøet i Norge kommer i første rekke fra naturlige kilder. Radongass i boliger er den største enkeltkilden til stråling i Norge. Det vil også være mindre bidrag fra inntak av naturlige isotoper (f.eks. ⁴⁰K) gjennom matvarer, kosmisk stråling og naturlig gammastråling fra berggrunnen. Den totale naturlige stråledosen til Ola Nordmann vil være på omlag 4 mSv (millisivert = 1/1000 Sv), hvor radon står for omtrent 3/4.

De kunstige kildene vil i første rekke være bruk av radioaktivitet ved sykehus, ved røntgenundersøkelser og medisinsk behandling. Gjennomsnittlig er dosen fra denne type virksomhet på ca. 0,6 mSv per år. Andre kunstige kilder er nedfall fra atomulykker og prøvesprengninger av atomvåpen. Det første året etter Tsjernobyl-ulykken er det beregnet at det gjennomsnittlige bidraget til den norske befolkning var på omtrent 0,3 mSv. Dette bidraget vil reduseres etterhvert som de radioaktive isotopene desintegrerer.

Gjennomsnittlig er den årlige stråledosen til Ola Nordmann omtrent 5 mSv, men den er ikke jevnt fordelt. Det vil blant annet være store forskjeller i radonkonsentrasjon i boliger forskjellige steder i Norge.

Radon
Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass som dannes når naturlig radium desintegrerer. Radium stammer fra naturlig uran som har vært tilstede på Jorda siden tilblivelsen. Kilden til radon i inneluft er som regel byggegrunnen, men også bygningsmaterialer og husholdningsvann kan gi et visst bidrag. I Norge stammer rundt 90 % av radonet fra grunnen. Derfor er man mindre utsatt i høyere etasjer.

Alle bergarter inneholder noe radium, men alunskifer og visse typer granitt kan inneholde mye radium. Hus bygget på alunskifer-/granitt-grunn kan ha høye konsentrasjoner av radon i inneluften. Radongassen som produseres i berggrunnen vil kunne trenge inn i huset gjennom sprekker i kjellergulvet.

Når radongassen desintegrerer vil den gi opphav til metalliske radioaktive isotoper, også kalt radondøtre. Når disse partiklene pustes inn, kan de feste seg i lungesystemet og eksponere det ubeskyttede lungevevet med tunge og ødeleggende alfapartikler. Eksponeringen kan føre til lungekreft. Det er beregnet at mellom 200-300 lungekrefttilfeller i Norge hvert år skyldes radon