Atomkraftverk i Norge er en dårlig idé

ingressimage_ingressimage_08-06-Nils_Bohmer-PortrettOI-1.-2..jpg Photo: (Foto: Bellona)

Frp har lenge vært en ivrig forkjemper for thorium. Partiet tror at thorium skal kunne revolusjonere norsk energiforsyning og løse utfordringene med CO2-utslipp fra kraftverk. Da Ap skulle ta opp spørsmålet på sitt landsmøte ble ikke saken behandlet, men bare oversendt til sentralstyret. Ap vil derfor trolig holde saken på vent til det nyutnevnte thorium-utvalget bestemmer seg.

Thorium-utvalg

Tidligere denne måneden nedsatte Norges forskningsråd, på oppfordring fra regjeringen, et utvalg som skal se på både muligheter og risikoer ved bruk av thorium til energiproduksjon på lang sikt. Dessverre er verken miljøbevegelsen eller eksperter på spørsmål knyttet til spredning av atomvåpen representert i dette utvalget. Bellona håper imidlertid utvalget vil lytte til andre argumenter enn de som har dominert debatten så langt.

Thorium-tilhengerne hevder at atomreaktorer basert på thorium nesten ikke produserer radioaktivt avfall, at de ikke kan misbrukes til å lage atomvåpen og at de er helt sikre. Siden Norge kan sitte på verdens tredje største ressurs av thorium, argumenterer blant andre Frp med at thorium også kan bli en viktig inntektskilde for Norge.

Rubbia-reaktoren

De fleste thorium-tilhengerne baserer seg på at det er den såkalte Rubbia-reaktoren som skal brukes i eventuelle norske atomkraftverk. Denne reaktoren er utviklet av Carlo Rubbia ved European Organization for Nuclear Research (CERN), og promoteres i Norge av professor Egil Lilestøl, som også er tilknyttet CERN.

Fordelen med en Rubbia-reaktor er at den er lettere å stoppe hvis noe går galt, og den produserer mindre langlivet avfall enn dagens tradisjonelle uranreaktorer. Men det er en lang rekke uløste tekniske utfordringer knyttet til en slik reaktortype. Blant annet må det utvikles en ny og sterkere akselerator som produserer store mengder nøytroner som omdanner thorium (thorium-232) til uran (uran-233). Det er dette uranet som brukes til energiproduksjon i en thorium-reaktor. I tillegg er det et problem at Rubbia-rektoren bruker flytende bly (700 0C) som kjølemiddel. Bly er sterkt aggressivt ved denne temperaturen og skaper store teknologiske utfordringer. De totale kostnadene til å utvikle prototypen av Rubbia-reaktoren er på minst 500 millioner Euro.

Tar lang tid

Rubbia-reaktoren befinner seg bare på planleggingsstadiet. En prototyp vil tidligst stå ferdig i 2030. Med den klimasituasjonen verden står overfor i dag har vi ikke tid til å vente så lenge. Det haster med å finne gode løsninger på energiproduksjon som ikke slipper ut CO2. Prototyper for CO2-håndtering er imidlertid i ferd med å bli bygget nå, og kraftproduksjon med CO2-håndtering i full skala vil være en realitet lenge før de første prototypene for thorium er på plass.

Atomavfall

Beregninger gjort av det anerkjente Massachusetts Institute of Technology (MIT) viser at hvis man skal drive Rubbia-reaktoren energieffektivt, så vil den produsere omtrent like store mengder med langlivet radioaktivt avfall som tradisjonelle urankraftverk. Dette betyr at vi må håndtere radioaktivt avfall med en levetid på flere hundre tusen år.

Det er mulig å bruke akseleratoren til å omdanne langlivet avfall til avfall med kortere levetid, men det er svært kostbart og krever så mye energi at man knapt sitter igjen med et energioverskudd. Utfordringen med atomavfall som vil være farlig for kommende generasjoner er i uoverskuelig framtid uløst. Dette er et problem thorium-tilhengerne helst ikke kommenterer.

Merkelig regnestykke

Når CERN-professor Lillestøl hevder at de norske thorium-ressursene vil gi Norge en inntekt tusen ganger Oljefondet, baserer han seg på et merkelig regnestykke. Lillestøl tar utgangspunkt i energiinnholdet i thorium-malmen i Norge, regner dette om til antall fat med olje og bruker en oljepris på 70 dollar fatet. Han tar ikke hensyn til utvinningskostnader for thorium eller den aller viktigste faktoren, nemlig hvilken pris vil et eventuelt marked være villig til å betale thorium.

Internasjonalt er det lite debatt om bruk av thorium i kjernekraftverk, med unntak av India, som har en ambisjon om at 30 prosent av landets kraftproduksjon skal komme fra thorium om 50 år. I USA ble thorium gjenstand for en rekke studier på 1980-tallet. Blant annet konkluderte MIT med at bruk av thorium til energiproduksjon ikke var økonomisk lønnsomt. Dette skyldes blant dyre utvinningskostnader for thorium, samtidig som uran er billig og lett tilgjengelig. Uran-ressursene vil ifølge prognosene vare i minst 50 år til, med en relativt lav pris.

I 1973 konkluderte et norsk thorium-utvalg med at thorium var ”meget vanskelig å oppkonsentrere og derfor ikke i første omgang kan tenkes økonomisk utnyttet”. Det er lite som tyder på at thorium er blitt lettere å utvinne eller mer lønnsomt siden den gang.

Spredning av atomvåpen

Sannsynligheten for ulykker ved eventuelle thorium-kraftverk er ikke stor, men konsekvensene for helse og miljø er svært store når de først skjer. Det er også en rekke uløste utfordringer knyttet til spredning av atomvåpen ved flere av de thorium-reaktorene som nå befinner seg på tegnebrettet. Spesielt er dette knyttet til akseleratoren, som relativt lett kan benyttes til å produsere våpenplutonium fra naturlig uran, en type uran som finnes tilgjengelig i store mengder. Dette er teknologi som ikke bør komme i gale hender. Etter blant annet Nord-Koreas prøvesprenging vet vi at dagens kontrollsystem ikke på langt nær er godt nok til å håndtere dagens situasjon for atomkraft, langt mindre en utvidelse.

Klimautfordringene

Skal Norge bidra til å løse verdens klimautfordringer, er det viktig at vi satser på det vi er gode på. Gjennom vår erfaring fra metallurgisk industri og vår tilgang til ren kraft, kan vi spille en rolle innenfor utvikling av solcelleteknologi. Gjennom våre erfaringer fra olje og gass har vi en ledende rolle innen produksjon av ren kraft fra fossile energiressurser. Kull er verdens raskest voksende energibærer, og de påviste reservene av kull er store og holder til flere hundre år med dagens forbruk. Norge bør derfor satse på fornybar energi og CO2-håndtering for gass- og kullkraftverk. I tillegg må vi bruke energi på en mer fornuftig og effektiv måte.

Uforsvarlig

Bellona håper at thorium-utvalget vil behandle spørsmålet om atomkraftverk i Norge på en grundig og realistisk måte, og se at Norge ikke bør satse på thorium-kraftverk. Vi håper at også Ap vil se at en thorium-satsing er uforsvarlig. Andre løsninger på klimautfordringene er billigere, mer realistiske og ikke minst langt tryggere for miljøet.

Nils Bøhmer er atomfysiker og leder Bellonas Russlandsavdeling.

Denne kommentaren ble også publisert på Dagbladets kronikkside 8. mai 2007.

Nils Bøhmer

nils@bellona.no