Det finnes til enhver tid mellom 300 og 400 kubikkmeter høyradioaktivt, flytende avfall på reprosesseringsanlegget La Hague i Frankrike. Det fremgår av nye tall som det franske atomkraftselskapet Areva i dag har oversendt Bellona.

Til sammenlikning er omkring tusen kubikkmeter av det samme avfallet lagret ved Sellafield-anlegget i Storbritannia.

– Dette bekrefter det vi i Bellona har hevdet lenge: La Hague er et mindre onde enn Sellafield, sier Bellonas atomfysiker og daglige leder Nils Bøhmer.

Kan spre seg til Norge

Bekymringen for det høyaktive avfallet i Sellafield skyldes at det er svært ustabilt, og at det ved en ulykke kan bli spredd over store områder. Om noe slikt skulle skje, kan det føre til et atomnedfall over Norge som er syv ganger større enn det vi fikk etter Tsjernobyl.

Den nye informasjonen fra Areva kommer etter flere nyhetssaker, blant annet i NRKs sendinger, der det fremsettes påstander om at det lagres mellom 800 og 1200 kubikkmeter høyaktivt, flytende avfall ved La Hague.

Hadde dette vært riktig, ville dette anlegget utgjort en større trussel for oss i Norge enn man tidligere har trodd.

– Bør fortsette arbeidet mot Sellafield

Etter påtrykk fra blant annet Bellona, har miljøvernminister Erik Solheim tatt tak i Sellafield-problemet, og lagt press på britiske myndigheter. Han har blant annet krevd midlertidig stans i reprosesseringen – den prosessen som genererer det flytende avfallet – ved anlegget.

I de nevnte sakene på NRK har det blitt stilt spørsmål om miljøvernministeren ikke burde være like bekymret for aktiviteten ved La Hague.[picture1{– Reprosessering ved La Hague-anlegget er et mindre onde enn ved Sellafield, sier Bellonas atomfysiker Nils Bøhmer.}]

– I og med avkreftingen av påstandene som har blitt framsatt i NRK, står Solheims prioritering av trusselen fra Sellafield stødig, sier Nils Bøhmer.

– Den beste av flere dårlige løsninger

Han understreker at La Hague-anleggets aktivitet på ingen måte er fritt for risiko og miljøproblemer. Likevel mener han det er riktig å sende noe av det brukte brenselet fra Norges to atomreaktorer dit, slik Fase 2-utvalget foreslo i februar.

– Dette avfallet må tas hånd om på en eller annen måte. Å fortsette å lagre det i enda flere tiår er ingen god løsning, siden vi da overlater problemet til kommende generasjoner. Da gjenstår reprosessering som det eneste mulige alternativet, og da bør det gjøres ved det anlegget der det skaper minst miljørisiko, sier Bøhmer, som selv var med i utvalget.

Bellonas atomkraftekspert mener også at det mer moderne La Hague-anlegget er i bedre stand til å håndtere avfallet enn Sellafield er.

– Mens La Hague ble bygget i 1970-årene, ble noen av avfallslagringstankene ved Sellafield bygget helt tilbake på 1950-tallet.

Klikk i høyre marg for å lese brevet fra Areva om beholdningen av høyradioaktivt, flytende avfall på La Hague.