26. april er det 35 år siden verdens verste atomkraftulykke. Tsjernobyldagen er verdt å markere fordi vi stadig trenger en påminnelse om at atomkraft ikke er risikofritt.

Kommentar skrevet av Oskar Njaa, leder av Russlandavdelingen i Bellona.

Bellona følger internasjonal atomindustri tett, og jobber aktivt med spørsmål knyttet til håndtering av radioaktivt avfall, brukt kjernebrensel og atomsikkerhet i både Norge, EU og Russland. Det har vi gjort siden Tsjernobylulykken i 1986 – og vår rolle som vaktbikkje er like viktig i dag som den var da.

Oskar Njaa Photo: - Credit: Bellona

I dagens debatt trekkes atomkraft fram som et fullgodt alternativ til fornybare kilder – det stemmer rett og slett ikke. Atomkraften har noen helt unike problemer knyttet til seg, som vi per i dag ikke kan løse. I Bellona regner vi det heller ikke som sannsynlig at disse problemene blir løst i nær framtid. Atomkraften vil neppe bli en viktig del av kampen mot klimakrisa fram mot 2050.

Atomkraft er per i dag uløselig knyttet til en opphopning av radioaktivt avfall. Dette avfallet har ingen land en permanent løsning for å håndtere. Risikoen for at noe går galt i driften av et atomkraftverk eller i håndteringen og lagringen av radioaktivt avfall er der, og når det går galt, så kan det gå fryktelig galt – noe Tsjernobylulykken illustrerte alt for godt.

26. april er internasjonal minnedag etter Tsjernobyl-ulykken. Bellona følger internasjonal atomindustri tett, og jobber aktivt med spørsmål knyttet til radioaktivt avfall, brukt kjernebrensel og atomsikkerhet i både Norge, EU og Russland 🇳🇴🇪🇺🇷🇺 Les mer på https://t.co/u8PR0ErLx4 pic.twitter.com/3lrm7Rrv1f

— Bellona (@Bellona_no) April 26, 2021

Konsekvensene for de som ble rammet av Tsjernobylulykken er mer enn bare antall dødsfall som kan knyttes direkte til katastrofen for 35 år siden. Utfordringene for alle de som overlevde undervurderes ofte. De tiltakene som må treffes for å holde folk unna radioaktivt forurensede områder er også en betydelig konsekvens av atomkraftbruk når det går galt. Dette gjelder ikke bare i området rundt selve kraftverket i Ukraina, men også andre land. Når radioaktivitet sprer seg med vær og vind, slik som etter ulykken i 1986, så blir det åpenbart at risikoen som er forbundet med atomkraftbruk ikke bare angår de land som velger å benytte denne energiformen. Tsjernobylulykken førte eksempelvis til radioaktivt nedfall også i deler av Norge. Den dag i dag bruker man ressurser på å fore ned beitedyr enkelte steder her til lands, for å unngå at vi får radioaktivt kjøtt i butikkene.

Bellona har besøkt Tsjernobyl flere ganger, se flere bilder fra besøket i 2010 i bildegalleriet nederst i artikkelen Credit: Bellona arkiv

Tsjernobylulykken satte en støkk i en hel verden – men det er ikke gitt at en større atomkraftulykke ikke kan skje igjen. Du skal ikke reise langt for å finne et gammelt atomkraftverk. Den dag i dag står det over 90 atomkraftverk i Europa som snart når den levetiden de ble designet for. Det er stor sannsynlighet for at disse vil driftes også framover, på tross av at økt alder fører til økt risiko. Det er rett og slett for dyrt å stenge de og rydde opp. Bellona er bekymret for at vi skal få en ny, alvorlig atomulykke som et resultat at gamle atomkraftverk får ture og gå.

Historien om Tsjernobyl er også et eksempel på hva manglende transparens om risikoen for å konsekvensene av atomulykker kan lede til. Atomindustrien i dag har en tillitsutfordring som har sitt opphav i industriens manglende åpenhet om risiko, uhell og utfordringer. Skepsisen til atomkraft er på ingen måte ubegrunnet, men bevisbyrden ligger hos industrien. Det er en lang vei å gå.

Bellonas oppgave er ikke bare å analysere og kommentere det som foregår i atomindustrien, men også å sørge for at informasjon om viktige forhold er tilgjengelig for flere. Våre eksperter og journalister skriver analytiske rapporter og tett opp mot hundre årlige artikler om atomrelaterte spørsmål på nettsiden vår hvert år. Vi deltar aktivt i diskusjonen om atomsikkerhet i landene der vi har kontorer, og vi formidler viktig informasjon på tre språk til en bred gruppe av sivilsamfunnsrepresentanter, politikere, industrirepresentanter, media og andre interesserte.

Vårt arbeid fortsetter så lenge vi har uløste utfordringer – og slike utfordringer har atomkraften flere av.

Les mer om hvorfor man vil slite med Tsjernobyl i 50-100 år til her.

26. april kl. 17:15 arrangeres et webinar om Tsjernobyl. Samtalen arrangeres av Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Bellona og Nei til Atomvåpen. Samtalen starter kl. 17.15. Det blir mulig å logge seg på fra kl. 17.00.

Webinarlink: https://us02web.zoom.us/j/85487661114