Det kraftigste lynet på jorden
Ikke nå, ikke vi, ikke så dyrt. Slik lyder den nye klimamotstanden, og den har nådd norsk politikk. Det er dårlig nytt for et land der over halvparte...
Nyheter
Publiseringsdato: 27. mai, 2022
Skrevet av: Signy Fardal
Nyheter
− Endelig kan vi rapportere at atomanlegget i Sellafield stenger, skiver Per-Kaare Holdal fra «Lofoten mot Sellafield» i en pressemelding.
Per-Kaare Holdal startet Lofoten mot Sellafield sammen med Johs Røde i 2000, og sammen med Bellona har Lofoten mot Sellafield i to tiår kjempet mot forurensning fra atomkraftanlegget på nordveskysten av England. Årsaken var utslipp av radioaktiv materiale fra anlegget som hadde lagret store mengder høyaktivt flytende avfall. Forurensingen fra anlegget ble registrert langs norskekysten, og Bellona og Lofoten mot Sellafield ble en stemme for å få stengt anlegget.
Utslippene av radioaktive stoffer fra Sellafield var en av de største miljøskandalene i norsk media rundt årtusenskiftet. Det kom som en overraskelse på både norske myndigheter og miljøorganisasjonene at man plutselig målte forhøyede nivåer av teknesium-99 i ulike marine arter.
Det ble etter hvert klart at dette stammet fra Sellafields behandling av brensel fra britiske Magnox-reaktorer.
Bellona spilte en aktiv rolle for å mobilisere kystbefolkningen og startet arbeidet med å samle en allianse mot de radioaktive utslippene. Folkebevegelsen Lofoten mot Sellafield ble starten på et langt samarbeid mellom Bellona og bevegelsen, som utviklet seg til å bli en bred allianse med fiskere, kirke, kultur, politikere og folkelig engasjement.
I de første årene gikk kampen ut på å stoppe at atomavfall ble dumpet rett i sjøen, noe som gjorde skade på skjell, tare, tang, hummer og hele havets økosystem. Etter hvert gikk kampen over til å handle om å få stengt alle anleggets reaktorer.
Det ble blant annet arrangert en større konferanse i Stamsund med norske og britiske fagfolk og politikere, og Lofoten mot Sellafield som initiativtaker. Tidligere biskop i Sør-Hålogaland, Tor Berger Jørgensen, ble også et sentralt medlem i arbeidet.
Kravet om å legge ned driften ved anlegget ble akseptert av britiske myndigheter, som skulle stenge Sellafield i 2020 etter nesten 45 års drift. I løpet av driftstiden mottok og reprosesserte Sellafield-anlegget nesten 55 000 tonn brukt atombrensel fra Storbritannias 11 Magnox-kraftverk, samt fra fabrikker i Italia og Japan.
– Dette markerer at jobben som vi i Lofoten mot Sellafield har gjort i samarbeid med Bellona, norske, nordisk og britiske politikere og myndigheter, nå offisielt kan legges i skuffen. Vi berømmer britiske myndigheter for nå å ha endelig ha fullført jobben som lovet oss i møtet sist i 2019, sier Per-Kaare Holdal i en pressemelding.
Atomanlegget i Sellafield skal fra nå av drive med demontering og opprydding.
Les hele historein om kampen mot Sellafield her.
Ikke nå, ikke vi, ikke så dyrt. Slik lyder den nye klimamotstanden, og den har nådd norsk politikk. Det er dårlig nytt for et land der over halvparte...
Kan enzymer bidra til å løse plastproblemet? Gjennom fem år har forskere i Enzyclic-prosjektet undersøkt mulighetene for enzymatisk nedbrytning og gj...
Stortinget forhandler nå om statsbudsjettet for 2027. Bellona deltok i høringer i finanskomiteen 14. oktober, næringskomiteen 22. oktober og energi- ...
Bellona-stifter Frederic Hauge er tildelt prisen «Årets karbonfanger 2026» av Polyteknisk Forening. Selv etter flere tiår med arbeid for CCS mener Ha...