EU-land doblet importen av russisk kjernebrensel
En analyse Bellona har gjennomført viser at leveransene av russisk kjernebrensel til land i EU økte fra 314 tonn i 2022 til 573 tonn i 2023. Transaks...
Nyheter
Publiseringsdato: 7. september, 2022
Skrevet av: Signy Fardal
Nyheter
–Situasjonen i Ukraina viser at atomkraftverk har en unik risikoprofil som skiller seg fra alle andre energikilder, sa Oskar Njaa, leder for Russlandsarbeiet ved Bellonas Oslo-kontor, på et møte i regi av Norges Tekniske Vitenskapsakademi og Det Norske Videnskaps-Akademi denne uken. Temaet for møtet var «Bør vi satse på kjernekraft som energikilde?»
Jan Emblemsvåg, professor fra NTNU og tilhenger av atomkraft, innledet til debatt og Bellonas Oskar Njaa var invitert for å kommentere innlegget.
I tillegg til strømkrisa har den dramatiske situasjonen rundt Europas største atomkraftverk, Zaporizjzja i Ukraina, aktualisert debatten rundt atomkraft. I forrige uke ble inspektører fra det internasjonale atomenergibyrået IAEA etter mye dramatikk sluppet inn på Zaporizjzja-anlegget, som har vært okkupert av russiske soldater siden mars. IAEA-inspektørene konkluderte med at det trengst umiddelbare tiltak for å forhindre en atomulykke som kan få konsekvenser både i Ukraina og utenfor.
–Det er så mange ting her som i sum gjør situasjonen alvorlig. De fant 175 avvik, og det er helt vanvittig, sa Bellona-stifter Frederic Hauge til VG tirsdag kveld.
–Verdenssamfunnet var ikke forberedt på at krigshandlinger skulle ramme et atomkraftanlegg, sier Oskar Njaa.
Allerede før IAEA fikk inspisert anlegget foreslo Bellona at det må opprettes en demillitarisert sikkerhetssone rundt kraftverket i Zaporizjzja. Risisikoen for en alvorlig atomulykke kan reduseres hvis man fjerner all millitær personell og ammunisjon fra området og skrur av reaktorene.
–Vi er bekymret for tre ting; væpnet millitært angrep som skader anlegget, at personalet som er under et enormt press på sjette måned skal gjøre feil og det tredje er man mister strømtilgangen ved anlegget. Det siste kan føre til at man ikke lenger har mulighet til å kjøle ned atomreaktorene eller det brukte brenselet som lagres ved anlegget. Dette kan i verste fall føre til en nedsmelting, som vil ligne på det om skjedde i Fukushima i Japan i 2011, sier Bellonas Oskar Njaa.
Les mer om utfordringene ved atomkraft her.
En analyse Bellona har gjennomført viser at leveransene av russisk kjernebrensel til land i EU økte fra 314 tonn i 2022 til 573 tonn i 2023. Transaks...
Industrien får slippe ut 200 tonn nitrogen i en Oslofjord som sliter, mens tiltak for å fjerne nitrogen står bom fast i kø. Hvorfor? Denne k...
– Dagens enighet sikrer helt nødvendig forutsigbarhet for industrien. Men det er ikke til å komme unna at rammevilkårene er svekket, sier Martin Svei...
Bellona-initiativet Sahara Forest Project mottok nylig en «Silver Jubilee Medal» av Kong Abdullah II av Jordan. – Et stolt øyeblikk for hele Sa...