Bellona etablerer senter i Lofoten
I dag lanserer Miljøstiftelsen Bellona etableringen av Senter for Marin Restaurering i Kabelvåg, Lofoten. Samtidig signeres samarbeidsavtaler tilknyt...
Nyheter
Publiseringsdato: 4. mai, 1999
Nyheter
Øvre Otta subsidieres med mellom 1,2 og 3,5 milliarder kroner
Sammendrag
For at vannkraften fra Øvre Otta skal bli tilgjengelig for videre forbruksvekst vil det normalt kreves nettutbygginger på mellom 3,5 og 6 milliarder kroner. Dette skyldes at dagens el-nett i Norge er i ferd med å bli overbelastet. De nye kraftforbrukerne kommer imidlertid bare til å betale for halvparten av de nødvendige nettutvidelsene over egen strømregning. Resten, mellom 1,2 og 3,5 milliarder kroner, betales av alle oss andre gjennom nettmonopolene. Bellona har brukt erfaringsdata fra tidligere nettutbygginger fra 1981 til 1990 (Energiforsyningens Forskningsinstitutt, 1996) for å beregne kostnadene.
2 Historiske kostnader ved utbygging av el-nettet
Energiforsyningens Forskningsinstitutt (EFI, 1996) har forsøkt å beregne grensekostnadene for tidligere utvidelser i overføringssystemet, hovedfordelings- og fordelingsnettet. Basert på hvor store investeringer som ble foretatt i perioden 1981-1990 og hvilke kapasitetsøkninger man oppnådde i el-nettet i løpet av denne 10-årsperioden anslo de at utvidelser av el-nettet kostet ca 1300[1] kr/kW for overføringssystemet, ca. 1333 kr/kW for hovedfordelingsnettet og 7400-12100 kr/kW i fordelingsnettet. Med 7 % rente og 25 års nedbetalingstid, samt en estimert prisøkning på 15 % for denne type installasjoner fra 1990 til 1998, blir kostnadene per år for utvidelser av el-nettet slik de er vist i tabell 1.
Tabell 1: Utbyggingskostnader i el-nettet (EFI, 1996).
Historisk utbyggings-kostnad (1990-kroner) [kr/kW] |
Årskostnad (1998-kroner) [kr/kW år] |
|
Overføringssystemet (300-420kV + transformator) |
1 300 | 126 |
Hovedfordelingsnettet (66 -132 kV + transformator) |
1 333 | 127 |
Fordelingsnettet | 7 400-12 100 | 850 – 1 390[2] |
For å få et riktig bilde av hva elektrisitetsutbyggingen koster per kWh levert til hus og næringsvirksomhet, må man i tillegg ta hensyn til hva den skal brukes til og gjennomsnittlig antall brukstimer for de ulike formål. Grovt sett kan det sies at veksten i el-forbruket drives frem av økende etterspørsel i husholdningene og handels- og servicenæringene (se f.eks. NOU 1998: 11) mens kraftforbruket i kraftkrevende industri har vært rimelig stabilt de siste 10 år[3]. Elektrisitets-forbruket i alminnelig forsyning og privat og offentlig tjenesteyting fordeler seg grovt sett på 40 % til oppvarming og 60 % til belysning, varmtvannsberedning og andre tekniske formål (OED, 1997).
Bruk av elektrisitet til oppvarming i panelovner krever svært stor nettutbygging fordi de fleste panelovnene vil være i bruk samtidig på de kaldeste dagene i året. Gjennomsnittlig antall brukstimer per år for panelovner er imidlertid bare mellom 2000 og 2500 for det meste av Norge sør for Trondheim (Guldstrand, 1999 og Sjøvold, 1991). Vi får dermed følgende tabell over antatte kostnader ved bruk av elektrisitet til direkte oppvarming i nye bygg:
Tabell 2: Kostnader ved overføring av elektrisk strøm til oppvarmingsformål.
Overføringssystemet | 5-6 øre/kWh |
Hovednett (el) | 5-6 øre/kWh |
Fordelingsnett | 35-75 øre/kWh |
Sum Marginalkost | 45-87 øre/kWh |
Bruk av elektrisitet til belysning og andre tekniske formål er mer stabilt over året slik at nettutbyggingen blir billigere. I gjennomsnitt kan man beregne at disse installasjonene utnytter den installerte effekten ca. 4000 brukstimer i året (dvs. de brukes også om sommeren), og basert på effektutbyggingskostnadene i tabell 1 kan det settes opp følgende grove oversikt over kostnadene ved overføring til forbruk i tekniske installasjoner.
Tabell 3: Kostnader ved overføring av elektrisk strøm til belysning og tekniske installasjoner.
Overføringssystemet | 3 øre/kWh |
Hovednett (el) | 3 øre/kWh |
Fordelingsnett | 21-35 øre/kWh |
Sum Marginalkost | 27-41 øre/kWh |
Selv om det er noe problematisk å lage og bruke gjennomsnittstall i hvert enkelt tilfelle, viser tabell 2 og 3 svært tydelig at dagens energilov tvinger nettselskapene til å bygge ut nettet selv om det er samfunnsøkonomisk svært ulønnsomt. I praksis betyr det at de som har et stabilt strømforbruk subsidierer de som har et økende strømforbruk gjennom dagens nett-tariffer fra nettmonopolene. Tabellen viser også klart at vekstforbrukerne bare betaler en brøkdel av den faktiske kostnaden for økningen av elektrisitetsforbruket. Med et friere marked også på nettsiden, ville fjernvarme blitt den klare vinneren i svært mange tilfeller.
3. Utvidelser av el-nettet for overføring av 1 TWh kraft fra Øvre Otta til sluttbrukerne
For Øvre Otta er det i Stortingsmelding nr 50 (1997-1998) bare presentert kostnader knyttet til overføring av kraft inn på eksisterende overføringssystem. Kostnadene derfra og til sluttbruker er det nettmonopolene som må betale uten noen form for økonomisk kost-nytte vurdering. Informasjon om dette er ikke blitt gitt til det norske Storting.
Brukt til oppvarming | Brukt til lys og tekniske installasjoner | Kostnader per år | Erfaringsmessig utbyggingskostnad | |
Overføringssystemet | 5-6 øre/kWh | 3 øre/kWh | 39-44 millioner | 460-520 mill. |
Hovednett | 5-6 øre/kWh | 3 øre/kWh | 39-44 millioner | 475-535 mill. |
Fordelingsnett | 35-75 øre/kWh | 21-35 øre/kWh | 264-487 millioner | 2640-4870 mill. |
SUM Nettoverføring
40 % oppvarming og 60 % tekniske inst. |
45-87 øre/kWh | 27-41 øre/kWh | 344-575 millioner | 3575-5925 mill. |
Sum nett | 34 – 59 øre/kWh | 344-575 millioner | 3575-5925 mill. | |
Innkrevd nettleie | 23 øre/kWh | 230 millioner | (2390 mill.) | |
Subsidier via nettmonopolene | 11-36 øre/kWh | 114-345 millioner | 1185-3535 mill. |
4. Vurdering av usikkerheten i tallmaterialet
Alle tall presentert her er gjennomsnittstall for utvidelser i el-nettet. For Øvre Otta spesielt vil det være mulig å oppnå mer spesifikke tall knyttet til overføringssystemet i området rundt Otta. Med det frie kraftmarkedet i Norge vil det imidlertid være umulig å vite eksakt hvor den nye kraften vil bli brukt, og det er derfor mest riktig å bruke historiske gjennomsnittstall på landsbasis for å estimere de økte nettinvesteringene. Det er derfor liten usikkerhet knyttet til datamaterialets relevans.
5. Hva er alternativet?
Det er i det foregående vist hvordan nettmonopolene subsidierer utvidelser i el-kapasiteten i Norge ved at de som bruker mer strøm aldri betaler det det faktisk koster. Dersom det ikke fantes noe alternativ, ville ikke dette vært fullt så ille. Men i dagens Norge og nye energiteknologier, er det et stort tilbud av alternative energikilder, spesielt på varmesiden. Tabell 5 sammenligner typiske tall for utbygging av fjernvarme basert på bioenergi eller spillvarme med de faktiske kostnader ved bruk av elektrisitet i panelovner i nye bygg.
Tabell 5: Kostnader versus dagens priser ved installering av elektrisk oppvarming kontra fjernvarme.
Nytt elforbruk i panelovn | Ny fjernvarme levert i rør | |
Energiutvinning | 15-20 øre/kWh | 14-25 øre/kWh |
Overføringssystemet | 5-6 øre/kWh | 0 |
Hovednett (el) | 5-6 øre/kWh | 0 |
Fordelingsnett | 35-75 øre/kWh | 10-11 øre/kWh |
Sum Marginalkost | 60-107 øre/kWh | 24-36 øre/kWh |
Faktisk pris | 40-45 øre/kWh | 30-45 øre/kWh |
Guldstrand, P., Drammen Fjernvarme, pers.med., 1999.
OED, 1997: Faktaheftet om energi- og vassdragsvirksomheten i 1997.
Sjøvold, O., Fjernvarme i det norske energisystem, Universitetsforlaget, Oslo, 1991.
[1] Alle tall er 1990-kroner.
[2] I tillegg til rene kapitalkostnader er det på fordelingsnettet lagt inn 1,5 % i driftskostnader (EFI, 1996).
[3] Med de lave spotprisene på elkraft i 1998 har imidlertid kraftkrevende industri hatt muligheten til å øke produksjonen ytterligere, men dette antas å ikke bli normalsituasjonen framover.
I dag lanserer Miljøstiftelsen Bellona etableringen av Senter for Marin Restaurering i Kabelvåg, Lofoten. Samtidig signeres samarbeidsavtaler tilknyt...
«Nå står de dårlige grønne nyhetene i kø» skriver Magnus Takvam på Altinget, men underspiller at grønn omstilling pågår for fullt utenfor Norge. Spør...
– Hvorfor ikke servere kyllingavskjær til laksen? Det gjøres for eksempel i Chile, som også er store på fiskeoppdrett. Vi trenger nye råvarer til nor...
I anledning Bellonas 30-årsjubileum i Brussel, arrangerer vi vår første Bellona Climate Action Conference. Konferansen starter med key note av Kurt V...