NVE
Boks 5091
0301 Oslo

Høringsuttalelse fra Bellona
Planendring for Øvre Otta

Vi viser til brev av 10.02.2000 med referanse: NVE 199500825-244. Vedlagt følger våre kommentarer:

Hvordan vi løser energi- og miljøutfordringen er av avgjørende betydning for Norge. Selv om vassdrag har blitt lagt i rør og mange oljefelt har blitt bygd ut tror vi at de fleste er enig i at vi i framtiden ikke kan basere oss på å skade miljøet for å få tak i og bruke energi. Norge kan omstille seg til å bli en sentral energileverandør som bidrar til å løse miljøproblemer, istedenfor å skape dem.

I juni 1999 ga Bellona ut en rapport, «Grønn kraft og varme» hvor vi skisserer hvordan Norge kan omstille seg til å bli en stor energileverandør som bidrar til å løse miljøproblemer istedenfor å skape dem. Fram til 2020 kan vi frigjøre en sjettedel av dagens strømforbruk, mer enn halvere CO2-utslippene, produsere 50 TWh ny fornybar energi og samtidig eksportere store mengder «ren» fossil energi.

Allerede i 1981 var 8.700 km elvestrekninger regulert, hvorav 950 km helt eller nesten tørrlagt. Av verdens 15 høyeste fossefall befant 8 seg i Norge, hvorav kun to nå ikke er utbygd. Det samlede oppdemningsområdet utgjør i dag 2.160 km2, et areal som tilsvarer Vestfold fylke. Den store utbygningsepoken regnes nå for over.

Området ved Øvre Otta er Sør-Norges nest største intakte «kvalifiserte villmark». I løpet av dette århundret har slike områder blitt sjeldnere og sjeldnere slik at vi i dag kun står igjen med noen få. Utbygging etter planendringssøknaden er ikke et alternativ som sikrer disse verdiene. Ved en slik utbygging vil Høgfossen – den største fossen i området – bli redusert til et minimum. Det samme vil Dønfossen, og Heggjabottvatnet med den karakteristiske ringøya vil bli neddemt.

I Direktoratet for Naturforvaltnings høringsuttalelse til den opprinnelige konsesjonssøknaden påpekes det at Øvre Otta ovenfor Dønfoss har et sjeldent og interessant begroings- og bunndyrsamfunn, som er svært følsomt for hydrologiske endringer. Av disse områdene kan spesielt ringøya i Heggjabottvatnet nevnes. Dette området har et viktig planteliv, med en rekke interessante arter, samt særpreget våtmarksområde.

Spørsmålet om reinstrekk under den nye kraftledningen må utredes bedre før en vurdering om fordeler kontra ulemper kan gjøres på en forsvarlig måte. Søkeren skriver i konsekvensutredningen side 19 at: For å øke kunnskapen om hvordan en ny 132 kV-tremastledning i dette område vil påvirke reinen i dette området, kan det være aktuelt å gjennomføre oppfølgende undersøkelser». Utbyggerne innrømmer dermed at det kan bli negative konsekvenser av utbyggingen, og at det mangler god nok kunnskap. Bellona mener at det bør gjøres nye utredninger før tiltaket settes i verk, og ikke etter.

Stortingsvedtakets rekkevidde
 
I søknaden om planendring s. 8 skriver Opplandskraft: «Stortinget har gjennom sin behandling av Innst. Nr. 200 (1998-99) og St. meld. Nr. 50 (1997-98) bestemt saksgangen for et redusert kraftutbyggingsprosjekt i Øvre Otta. Prosjektet skal beskrives i en planendringssøknad som behandles i henhold til gjeldende lovverk for fastsetting av vilkår for en konsesjon. Behandlingen går etter vassdragsloven og føres fram gjennom NVE og Olje- og energidepartementet til vedtak av Kongen i statsråd. Saken skal ikke tilbake til Stortinget»

Til grunn for Stortingets vedtak ligger merknadene i innstillingen fra Stortingets Energi- og miljøkomite om kraftutbygging i Øvre Otta. Det forslaget som det ble flertall for viser i stor grad til et brev fra OED til komiteen 27. mai 1999. Her uttaler OED at den videre behandlingen av saken skal skje etter vassdragsloven §§ 104 til 106, og ikke etter vassdragsreguleringsloven § 2, 1. ledd, jf. § 8, 1. ledd. OED presiserte at utbyggerne ikke hadde søkt om halv utbygging og at Stortinget forutsettes å fastsette «hva som ikke skal utbygges» i stedet for å gå konkret inn på hvilken utbyggingsløsning som skal tillates. OED påpeker også at utbyggerne må tilpasse sitt (nye) prosjekt til den ramme Stortinget fastsetter, og at dette vil kunne skje ved søknad om planendring.

Stortinget har dermed avslått utbyggernes krav om overprøving av OEDs konsesjonsavslag hva angår utbygging på 1000 GWh, som ble lagt fram for Stortinget i St. meld. nr. 50 for 1997-98. Samtidig har Stortinget fastsatt en øvre ramme på 544 GWh for en eventuell framtidig utbygging, men som da må konsesjonsbehandles etter det lovverket som regulerer en vannkraftutbygging av den størrelsesorden og det omfang det nå er tale om.

Uansett hvilket lovverk den reduserte utbyggingen behandles etter, kan konsesjon til redusert utbygging bare gis dersom fordelene ved tiltaket overstiger ulempene, jf. vassdragsloven § 106 nr. 1 og/eller vassdragsreguleringsloven § 8, 1. ledd.

Det forhold at Stortinget har behandlet en sak, fritar ikke konsesjonsmyndighetene fra å foreta de undersøkelser som loven krever og følge de saksbehandlingsreglene som gjelder. Dette ble fastslått av en enstemmig Høyesterett i Alta-dommen inntatt i Rt. 1982 s. 241 (på s. 262-263). En eventuell konklusjon om at fordelene med den reduserte utbyggingen overstiger ulempene, kan bare trekkes på grunnlag av forsvarlige utredninger knyttet til et slikt alternativ.

Når omfanget av energiproduksjonen reduseres til det halve, vil fordelene med utbyggingen bli betydelig redusert. Dermed kommer som påpekt av Carl August Fleischer i et notat 27. mai 1999, «hele den grunnleggende vurdering av fordeler mot ulemper … i et annet lys».

Dersom Regjeringen etter å ha vurdert utbyggingen innenfor Stortingets nye rammer for utbyggingen, mener at fordelene med den reduserte utbyggingen ikke overstiger ulempene, har den plikt til å avslå søknaden om halv utbygging.

Konklusjon
 
Bellona kan ikke se at fordelen ved utbyggingen oppveier ulempene, og mener derfor at søknaden må avvises. Utbyggingen av Øvre Otta vil gi ca. 500 GWh, neddemming av Heggjabottvatnet og kraftig reduksjon av Høgfossen og Dønfossen. Utbyggingen av ny kraftlinje vil kunne få konsekvenser for reinen i området. Dette må utredes bedre før en forsvarlig vurdering av konsekvensene av utbyggingen kan gjennomføres.