Vil gjøre tidevannskraft til ny norsk storindustri

2b6fa1daf997527311e1e9f1db08e346.jpeg Photo: Hammerfest Strøm

450 terrawattimer med tidsvannskraft. Dette er et nøkternt beregnet internasjonalt potensial for elektrisk kraft som kan produseres fra forskjellen på flo og fjære i verdens havstrømmer. I tillegg kommer et stort og ikke beregnet potensial i elvestrømmer. Til sammenligning kan nevnes at en normalsårsproduksjon i vannkraft-Norge er på ca. 114 terrawattimer.

På slutten av 1800-tallet var verdens nordligste by, Hammerfest, pioner med å ta i bruk elektrisitet her i landet. Nå satser krefter i byens elforsyningsmiljø på å bli det samme innen tidevannskraft. Selskapet Hammerfest Strøm, med Hammerfest E-verk som hovedaksjonær, er igang med å utvikle teknologi som kan gjøre det mulig med storstilet og komersiell utnyttelse av tidevann til produksjon av elektrisk kraft.

Den første viktige fasen i utviklingsprosjektet foreligger nå på tegnebrettet. Arbeidet med å bygge et pilotanlegg vil bli igangsatt i løpet av inneværende år, og det er lagt opp til at strømmen fra anlegget vil bli faset inn på nettet i løpet av 2 – 3 år. Tidevannskraftverket vil bli bygget i Kvalsundet ved Hammerfest, og kan være begynnelsen på en spennende industriell satsing, både i norsk og internasjonal sammenheng.

72c960d0a61edf12661fe293f34b95c8.jpeg Photo: Hammerfest Strøm

Ny norsk storindustri
I Danmark er det i løpet av få år bygget opp en vindkraftindustri som omsetter for flere milliarder kroner hvert år. Det er ikke urealistisk å tenke seg at det vil være mulig å få til en tilsvarende effekt i Norge med tidevannskraftverk.

– Nei, det er det ikke, mener adm.direktør Harald Johansen i Hammerfest Strøm. – Utfordringen er å “finslipe” teknologien slik at den blir prismessig konkurransedyktig med andre måter å produsere elektrisk strøm på. Idag produseres vindkraft til 25 – 30 øre kilowattimen. Foreløpig ligger vi noe for høyt i forhold til dette, men vi har prosesser igang for en tilnærming.

Det er mange gode og kvalifiserte krefter som arbeider sammen med Hammerfest Strøm om utviklingen av tidevannskraftverket. De mest sentrale støttespillerne har så langt vært Statoil, ABB, SINTEF, Norges Forskningsråd og Statnett. Nå er Hammerfest Strøm kommet så langt i utviklingsprosessen at de mener tiden er moden for å mobilisere engasjement i en større del av norsk elektroteknisk miljø.

– Både i Norge og internasjonalt er det behov for betydelig tilgang av mer elektrisk kraft, fortsetter Harald Johansen. – Sammenlignet med andre former for elkraftproduksjon er kraft fra tidevann et meget miljøvennlig alternativ. I Norge har politikerne vendt tommelen ned for mer vannkraftutbygging. Langs norskekysten har vi lokalisert 60 steder hvor det vil være fornuftig å bygge tidevannskraftverk. Sammen med andre former for nye, fornybare energikilder, som feks. vind, vil dette kunne gi et viktig bidrag til å dekke opp økningen i det innenlandske elkraftforbruket.

– Her i Norge har vi svært gode forutsetninger for å lykkes med satsing på tidevannsteknologi, mener Harald Johansen. – Oppbygging av vannkraftkompetanse gjennom mer enn 100 år, kombinert med naturgitte forhold for tidevannskraftverk, gjør at vi er i en temmelig unik posisjon. Utfordringen er å utnytte de muligheter dette gir. For å høste er det nødvendig å så. Hammerfest Strøm har gjort nybrottsarbeidet. Nå trenger vi mer ressurser for å komme videre i utviklingsprosessen. I et tiårs perspektiv ser vi for oss et markedspotensial på 100 – 150 tidevannskraftverk. Byggingen av det første kraftverket har vi kostnadsberegnet til rundt 60 millioner kroner. Vi står, med andre ord, overfor muligheter til å utvikle en milliardindustri i noen års perspektiv.

f55638a008fc7da2e72e34e781be8ee1.gif Photo: Hammerfest Strøm

Tidevannet
Overalt langs kystene er det regelmessig veksling i vannstanden. Den laveste kalles fjære og den høyste flo eller høyvann. Dette er leksikonbeskrivelsen av tidevannsfenomenet. Tidsrommet mellom flo og fjære er ca 12 timer og 25 minutter eller et halvt månedøgn. Forskjellen i vannstand mellom flo og fjære avhenger av hvor du befinner deg. Ved øyer i åpent hav er tidevannsvekslingen ubetydelig. Ved fastlandskystene er den meget forskjellig både med hensyn til tid og størrelse. Det er bl.a. kystens og farevannenes topografi som bestemmer dette. Forskjellen kan være opptil 20 m som den er ved springflo ved Nova Scotia

Tidevann skyldes månens og solens tiltrekningskraft på vannmassene i havet. Da tiltrekningskraften avhenger av avstanden, vil den være sterkere på den siden av jorden som vender mot månen, og på den motsatte siden vil den være svakere enn gjennomsnittsverdien. På den side av jorden som vender mot månen, vil da vannet strømme mot det punkt som har månen i senit, og på den andre siden mot det punkt som er diametralt motsatt. Siden jorden roterer vil vi få to høyvann i døgnet. Solen virker på samme måte som månen, men fordi månen er så nær jorden er månens virkning dobbelt så stor som solens. Det gjør at tidevannet i det vesentlige følger månedøgnet.

Ved den norske kyst er tidevannsforskjellen liten på Øst- og Sørlandet (35 cm ved Mandal i november), langs vestkysten øker den nordover inntil nesten 3 meter lengst nord.