En koalisjon bestående av såvidt forskjellige aktører som flere reine energiselskaper, tungvektere som Statkraft og Norsk Hydro, og ”idealister” som Bellona og Norsk Bioenergiforening, gikk i går i rette med regjeringens lunkne holdning til et grønt sertifikatmarked.

Kort oppsummert går det fram av gassmeldinga – som nå ligger hos Stortingets energi- og miljøkomite – at regjeringa ikke vil gjøre noe for å skape et slikt marked i overskuelig framtid. Isteden vil den ”arbeide for” (les: vente på) etablering av et internasjonalt marked.

Overleverte fellesuttalelse til komiteen
Det var Bellonas Frederic Hauge og direktør i Energibedriftenes Landsforening Axel Collett som mandag formiddag overleverte fellesdokumentet til Sylvia Brustad, som er saksordfører for gassmeldinga i Stortingets energi- og miljøkomite.

”Sertifikatkoalisjonen” mener at Norge snarest mulig bør etablere et innenlandsk sertifikatmarked, og parallelt utrede et norsk-svensk og/eller nordisk marked. Et felles norsk-svensk sertifikatmarked bør kunne være en realitet allerede i løpet av 2004. I tillegg må regjeringen snarest gå i forhandlinger med EU om tilslutning til EUs direktiv om fornybar energi. Uten norsk tilslutning til EU-direktivet vil det bli svært vanskelig å selge norske sertifikater overfor EU-land.

Lei av gjerdesittingen
”Koalisjonen” slår fast at et pliktig grønt sertifikatmarked gir god mulighet for å nå politiske mål for fornybar energi, samtidig som markedet sikrer at utbyggingsmålene nås til lavest mulig kostnad.

–Jo fortere et internasjonalt sertifikatmarked blir en realitet, desto fortere vil fornybar energi virkelig begynne å ta over for fossil energi og atomenergi, sier Bellonas Erik Sauar.

–Med de gode norske forutsetningene for utbygging av slik energi er det opplagt i vår interesse å bidra til fortgang i dette arbeidet. Det gjør vi nettopp gjennom å etablere et nasjonalt og så fort som mulig et regionalt, grønt sertifikatmarked. Regjeringens ”plan” – i hovedsak: vente og se – vil frata norske aktører fordelen av å være blant de første aktørene i dette markedet, mener Sauar. Han peker også på at svenskene håper å innføre et nasjonalt pliktig grønt sertifikatmarked allerede fra mai i år.

Det er vanskelig å forstå regjeringens passive holdning til et pliktig grønt sertifikatmarked i Norge, når både næringen selv og miljøbevegelsen så entydig anbefaler denne løsningen. Kanskje kan noe av forklaringen ligge i regjeringens frykt for at det statseide selskapet Enova Energi som ble opprettet ved stortingsvedtak i 2001, og som forvalter støtteordninger for utbygging av fornybar energi og enøk, skal bli overflødig. Dette argumentet er ikke desto mindre grunnløst da Enova-ansattes kompetanse i aller høyste grad vil kunne nyttiggjøres ved en eventuell etablering av et sertifikatmarked.

Grønne sertifikater gir mer fornybar energi
Et grønt sertifikatmarked virker ved at produsentene av ”grønn energi” utsteder sertifikater som tilsvarer energimengden de produserer. Sertifikatene kjøpes av forbrukerne av energien. Disse ekstra midlene vil deretter bidra til ytterligere utbygging av fornybar energi.

Med i dette regnestykket er også begrepet ”pliktig”, som innebærer at forbruker pålegges å sørge for at en viss – økende over tid – andel av energiforbruket stammer fra grønne kilder. De grønne sertifikatene er beviset på dette. I praksis vil et pliktig grønt sertifikatmarked innebære at energileverandørene til enhver tid må sørge for å kjøpe en minimumsandel av strømmen de selger videre fra grønne produsenter. Dermed blir det mulig å ta i bruk fornybare energikilder som bare nesten er konkurransedyktig på pris.

Sterke krefter bak utspillet
De ti organisasjonene bak fellesuttalelsen er, i alfabetisk rekkefølge, Agder Energi, Bellona, El- & IT-forbundet, Energibedriftenes landsforening (EBL), Enviro Energi, KS Bedrift, Norsk Bioenergiforening (NoBio), Norsk Hydro, Statkraft og Østfold Energi.

Du finner fellesdokumentet rett nedenfor dette avsnittet.