Så viste det seg at Jens Stoltenbergs proklamasjon fra nyttårstalen 2001 om at ”tiden for nye store vannkraftutbygginger i Norge er over”, hadde liten verdi. Dette burde ikke overraske noen. Utbyggingen av vassdragene på Saltfjellet, som var foranledningen til Stoltenbergs utsagn, var meget omstridt. Derfor var det opportunt for Stoltenberg å skrinlegge prosjektene i beste sendetid, med en bakfull nasjon som sannhetsvitner.

Ødelagt miljøtroverdighet
I dag er imidlertid situasjonen en annen. Vinterens ”kraftkrise” og høye strømpriser har gitt Arbeiderpartiets kraftpopulister vind i seilene. — Regjeringen har ikke tatt kraftkrisen med de høye strømprisene, på alvor, men vårt vedtak viser at vi tar situasjonen på alvor, sier en av dem, Rolf Terje Klungland til www.arbeiderpartiet.no, og fremhever at partiet har vurdert miljøhensyn opp mot behovet for mer kraft og lavere strømpriser.

Hvis Arbeiderpartiets vedtak blir realisert, vil det imidlertid kun øke kraftproduksjonen med vel 360 GWh i forhold til Regjeringens forslag (850 mot 490 GWh). Dette tilsvarer snaut 0,3 % av Norges kraftproduksjon i 2001 (122 TWh). Hvis Klungland tror at en slik produksjonsøkning overhodet vil påvirke norske strømpriser, går han Muhammed Saeed Al-Sahhaf, Iraks tidligere informasjonsminister, en høy gang.

Det har da heller ikke manglet på kritiske røster fra partiets egne rekker. — Nå stiller vi i samme klasse som Fremskrittspartiet uttalte for eksempel en rasende og fortvilet AUF-leder Gry Larsen til Aftenposten 28. mai, og tilføyde at den miljøtroverdigheten Gro Harlem Brundtland og Thorbjørn Berntsen bygget opp er revet i filler.

”Ingen ny stor utbygging”
Berntsen har for sin del stått fram som en gammeltestamentlig refser av sitt parti. Til NRK sier han at han trodde partiet var ferdig med å konkurrere om hvem som kan bygge ut mest vannkraft. Berntsen slår korrekt fast at å bygge ut flere vassdrag ikke vil løse noen langsiktige energiproblemer, og råder Stoltenberg til å stå fast på det han sa i nyttårstalen.

Stoltenberg anser imidlertid utbyggingen som miljømessig forsvarlig, og tviler på at Berntsen ”har satt seg godt nok inn i saken”. Sett på bakgrunn av hva Stoltenberg selv sa i april 2002, er dette snodige uttalelser. Han gikk da ”klart mot” en så stor utbygging som NVE anbefalte (960 GWh), men går nå altså inn for en nesten like stor utbygging.

Arbeiderpartiet betegner selv sitt forslag som ”skånsomt”. Det er ingen ”ny stor” utbygging, men en modernisering og utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg, heter det.

Ordkløyveri
Leser man til øyet blir stort og vått får man nærmest inntrykk av at Arbeiderpartiets Sauda-forslag ikke berører uberørt natur i det hele tatt. Det er imidlertid langt fra sannheten. Da NVEs forslag ble presentert i april 2002, karakteriserte Direktoratet for Naturforvaltning det slik:

”DN mener en hel region vil miste mye av sin identitet dersom særpregede høye fossefall og områdets elver blir tørrlagt. … Totalt sett representerer alternativet en så stor grad av skader og konflikter at det framstår som både uaktuelt og uakseptabelt. DN mener at Åbødalsvassdraget, Sagelva, Maldalsvassdraget, Lingvang- og Tengesdalsvassdraget og inntakene i Indre Etnefjell må tas ut av utbyggingsplanene.”

Til dette vil vel Stoltenberg innvende at heller ikke DN ”ikke har satt seg godt nok inn i saken”, men det står fast at Arbeiderpartiet ønsker å bygge ut 14 uberørte vassdrag – syv flere enn hva Regjeringen foreslår. Det er vanskelig å karakterisere en påstand om at dette ikke er en stor utbygging som annet enn ordkløyveri.

Kraftpopulismens alter
Riktignok vil man alltid kunne vise til større utbygginger, men utsagnet fra nyttårstalen må nødvendigvis ses i forhold til Norges gjenværende utbyggingspotensiale. Ser man bort fra alt utbygde og varig vernede vassdrag, er det umulig å komme utenom at Arbeiderpartiets forslag til Saudautbygging er en stor utbygging.

Partiet tar nå sikte på å forhandle med regjeringspartiene for å få til en utbygging som er større enn Regjeringens forslag, men mindre enn det Arbeiderpartiet ønsker. Selv om det i Høyre er et sterkt ønske om økt utbygging, stritter imidlertid Regjeringens juniorpartnere sterkt i mot. Sjansen for kompromiss med Regjeringen eller at Arbeiderpartiets forslag får flertall, vurderes derfor som relativt liten.

Partiets vedtak framstår dermed primært som en uforpliktende markering der man har ofret sin siste rest av miljøtroverdighet på kraftpopulismens alter. Vedtaket handler verken om strømpriser eller kraftbalanse, men om å tilfredsstille lokale interesser og fagbevegelsen.

Raskere enn Alf og Frank
Her svever man øyensynlig i den villfarelse at utbyggingen vil gi billig kraft til Rogalands-industrien og sikre ”tusenvis av arbeidsplasser”, slik Solveig Frøynes i Alnor Kjemiske Fagforening skal ha gitt Stoltenberg klar beskjed om da han i mars i år besøkte Karmøy.

Dette er imidlertid en illusjon. I dagens liberaliserte kraftmarked er det lite som tilsier at industrien får tilgang på subsidiært Sauda-kraft. Dette vet opplagt en så innsiktsfull og politiker som Stoltenberg. Men i politikken er det av og til nødvendig å ro seg bort fra sine tidligere utsagn raskere enn Alf og Frank Hansen rodde dobbeltsculler i hine hårde dager.

Jeg greier derfor ikke å hisse meg opp over at Jens Stoltenberg nå forsøker å kvalifisere seg til OL-deltakelse i politisk fossroing. Om det vil holde til en plass på pallen, gjenstår imidlertid å se.

Les mer:
Vernegruppa for Saudavassdraget