Bellona kritiserte Statkraft like før jul for ikke å gjøre sine endrede planer for ”Muligheter Helgeland” lett tilgjengelige for allmennheten.

Bellona har nå gått gjennom de nye forslagene som ble lagt frem tidligere i januar. Etter en samtale med Statkrafts prosjektleder Arne Sandvold torsdag har vi også fått ytterligere utdypet de kart og forklaringer som nå ligger på selskapets hjemmesider .

Mer skånsomt i Skarmodalen
Det eneste forslaget som vi er ubetinget positive til er at inntaket i Skarmodalen er flyttet slik at grensene til barskogsreservatet ikke lenger berøres. I og med at dette alternativet nå er allment kjent tar Bellona det for gitt at Statkraft ikke lenger planlegger ut fra det opprinnelige forslaget, til tross for noe høyere kostnader og lavere kraftutbytte. Imidlertid er det et åpent spørsmål hvordan den lavere vannføringen indirekte vil påvirke verdiene i reservatet.

Fjerne Mjølkelva?
Som et avbøtende tiltak mot den såkalte “Mjølkelveffekten”, som kan virke uheldig på bl.a. villaksen, skriver Statkraft: “I tillegg kan det være mulig å fjerne Mjølkelva helt, for å unngå påvirkning fra kaldt, slammet brevann i Vefsna i det hele tatt”. Dette synes Bellona umiddelbart kunne virke som et svært dramatisk inngrep i en naturlig prosess og ba om en kommentar.

Sandvold var enig i at formuleringen kan virke uheldig da den kan oppfattes som om det vil bli en fullstendig tørrlegging av en lengre elvestrekning. Dette vil ikke være tilfelle da en annen sideelv vil sørge for det alltid vil være vann i hele den opprinnelige vannstrengen. Selve Mjølkelva føres imidlertid direkte til Røssvatn i sin helhet.

Ifølge Sandvold vil dette alternativet gi i størrelsesorden 100 GWh høyere kraftproduksjon. Det understrekes fra prosjektlederens side at denne løsningen i likhet med de andre nye forslagene som nå er fremlagt er høyst foreløpige og krever atskillig grundigere undersøkelser før de legges inn i planene.

Det brevannet som Mjølkelva tar med seg fra Børgefjell nasjonalpark og ut i Vefsnas hovedløp senker temperaturen i elva ganske betydelig og gjør vannet mer uklart. Det bidrar derfor til mindre gunstige forhold for villaksen. Imidlertid er dette en del av et geologisk fenomen som sannsynligvis har vært en del av vassdraget like lenge som villaksen. Skal man finne avbøtende tiltak for andre planlagte inngrep som kan virke uheldig for villaksen bør man derfor komme opp med atskillig mindre dramatiske løsninger.

Fyllinger i Hattfjelldal
Det foreligger også nye løsninger med hensyn på deponering av steinmasser. En vei i det store reguleringsmagasinet Røssvatnet fra “fastlandet” og ut til Røssvassholmen virker atskillig mindre kontroversielt og har færre miljøskader enn de som skisseres for Unkervatn. Unkervatn er i dag uregulert med et verneverdig delta med stort artsmangfold og geologiske verneverdier. Forslag om utfylling for å lage vei over vannet, deponering av store steinmasser i vannets østre deler og mulig gjenfylling og oppdyrking av Langmyra gjør oss vesentlig mer skeptiske.

Bellona står fast på at Vefsna må vernes
Selv om Statkraft har nå har imøtekommet Bellonas krav om offentliggjøring av nye løsninger og respekt for eksisterende naturreservatgrenser er vi fortsatt av den oppfatning at Vefsna-vassdraget bør vernes mot inngrep som kan svekke viktige verneverdier.