Nye membraner åpner veien for saltkraft

48eb204651544f1f8f01f91c0f4bdac9.jpeg Photo: Illustrasjon: Statkraft (2003)

Hovedutfordringen for å få lønnsomhet i saltkraftverk har så langt vært å få membraner som er energieffektive nok. Flere typer membraner har vært forsøkt. Nå har valget falt på membraner av tynnfilmkompositter hvor effekten har blitt hundredoblet fra 0,02 W/m2 til 1,5 W/m2 på tre år. Ytterligere forbedringer til mellom 5 og 6 W/m2 antas å være innen rekkevidde. Prosjektleder Rolf Jarle Aaberg i Statkraft mener saltkraftverk vil være økonomisk lønnsomt med en membraneffekt på cirka 4,5 W/m2. Dette forutsetter imidlertid at saltkraft får rammevilkår som gjør slik produksjon konkurransedyktig på linje med annen ny fornybar kraftproduksjon.


Økonomien i et saltkraftanlegg ligger i at det er miljøvennlig, slik at man kan bli avhengig av å få produksjonen inn under en grønn sertifikat ordning. Saltkraft er foreløpig ikke nevnt som en type energiproduksjon som kommer inn under ordningen med grønne sertifikater. Dette til tross for at metoden oppfyller de generelle kravene til ny fornybar kraftproduksjon. Bellona mener saltkraft må bli regnet med under grønne sertifikater slik at man får langsiktige og stabile rammebetingelser som gjør det lettere å få produksjonen i gang.


Teknologi

Det er mulig å drive kraftproduksjon ved å utnytte forskjellen i kjemisk energi mellom saltvann og ferskvann. Dette kan gjøres på to ulike måter. Felles for begge er at man fører saltvann og ferskvann inn i to forskjellige kamre kun adskilt med en membran. Så utnyttes forskjellen i energi mellom de to kamrene. De to produksjonsmåtene er:


1) Omvendt elektrodialyse som baserer seg på bruk av en ioneselektiv membran og direkte uttak av den elektriske energien knyttet til ionenes vandring gjennom membranen. Denne metoden er ikke økonomisk lønnsom og har kun akademisk interesse.


2) Trykkretardert osmose som utnytter at ferskvann har høyere trykk enn saltvann. Ferskvannet strømmer gjennom en semipermeabel membran og driver en turbin for produksjon av energi (se figur 1). Denne metoden er valgt av Statkraft.


Man regner med at det utnyttbare potensialet for økonomisk lønnsomme prosjekter på landsbasis er 25 TWh. For Europa regner man med et utnyttbart potensiale på 250 TWh.


Miljøpåvirkning

Saltkraft er en fornybar energikilde som ikke bidrar til utslipp av CO2. Men man vet foreløpig lite om hvordan, og i hvilken grad, saltkraft vil påvirke miljøet. I Statkraft arbeider man med å se på hvordan anleggene kan best mulig tilpasses lokale miljø- og infrastrukturinteresser, som et integrert ledd i teknologiutviklingen. Foreløpige vurderinger fra Statkraft tilsier at fokus bør ligge på inntaket av ferskvann/sjøvann og brakkvannet som oppstår i utslippet, samt drift og vedlikehold av membranen. Et annet tema vil være miljøkonsekvenser knyttet til utbygging. Aaberg i Statkraft hevder at saltkraft kan bygges med færre og mindre miljøinngrep enn de fleste andre energikilder, også tradisjonell vannkraft. Begrunnelsen er at anlegget kan legges i tunneler ute av syne samtidig som teknologien er fleksibel i forhold til plassering og utforming av vanninntak og utløp.